Akersposten Media

Akersposten

Foto: Illustrasjonsfoto

«Wallah! Det er piss!»

Han hadde helt rett, gutten (14) som meddelte til politiet at han ikke ville høre på «alt dette drittet».

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 08.05.2020 kl 07:42

Den unge mannen tilhørte i 2018 den lite ærefulle kategorien unge gjengangere i Oslo. Ved et øyekast så han ut som all annen ungdom, der Nike og hippe sneakers var førende for stilen. Et ungt menneske i Oslo, livlig og energisk, kledd opp i klær som passer den raske rytmen. Men det normale stoppet der.

Denne sensommerdagen i 2018 ble 14-åringen nok en gang hentet inn av politiet. Det gikk på det kjente refrenget, fikk jeg vite. Multikriminell. Holdningen var yppig, og han var på fornavn med politiet, noe han fint visste å benytte seg av der han ropte skjellsord etter en av politimennene. Uanfektet av at han nettopp var tatt i besittelse av både kniv og narkotika. En verdensvant attityde.

Den 14-årige Oslo-gutten hadde over 70 grove lovbrudd på rullebladet, og politiet hadde sendt over 40 bekymringsmeldinger til barnevernstjenesten. Språket og holdningene overfor politiet vitnet om at han ikke evnet å forstå, eller ta i mot, normalt korrektiv eller omsorg.

Som en svingdør. Han var en av de som hentes inn av politiet, kobles opp mot barnevern, for så å havne på gata igjen. Som om de er stilt i et rettvinklet kors og roterer om en loddrett midtakse. Ingen finner de riktige verktøyene for å stille opp for, eller håndtere, ungdom i en kriminell løpebane.

Temaet har vært aktuelt i mange år. Det kommer opp igjen og opp igjen. Like fullt virker det som det anliggende kommer noe overraskede på politikere. Barnevernet har utvilsomt et veldig viktig samfunnsoppdrag på et sårbart livsområde. Politiet skal fungere som en trygghetsskapende og viktig kraft. Begge parter er et viktig sosialt lim som også skal ta ned spenninger på en klok måte. De må være alles politi og barnevern, og de er begge ansvarlige for å bygge medborgerskap. Men dette er første og fremst politikernes ansvar.

En ung gutt er tvangsplassert på barnevernsinstitusjon på grunn av adferdsvansker. Han mistrives og er stadig på rømmen. Han har blitt overmannet av flere politibetjenter, påført håndjern og dratt motvillig med tilbake.

Langt tilbake i tid kunne vi lese om en 15-åring under barnevernets omsorg som bodde alene på hotell. Gatepatruljen begynte å skrive rapporter på ham i 2008. Barnevernet hadde ikke noe tilbud til ham. Ifølge advokaten hadde han ikke hatt kontakt med noen fra barnevernet på over to måneder. Siden foreldrene mistet omsorgen for 15-åringen, hadde han bodd på mer enn 10 ulike institusjoner.

Ifølge politikilder var dette en fin gutt. De hadde også tro på han.

Det er gjennom adferd vi ser det først, deretter kommer tanker og følelser. Noen barn trenger mer enn kakao og klem. Endres ikke adferden, kommer man ikke inn i gode sosial relasjoner senere i livet. Det gjelder oss alle.

Forståelsen av innholdet i begrepet «barnets beste» endrer seg over tid, med bakgrunn i økt kunnskap og forståelse, og bør være en sentral gjenstand når man vurderer hva som er til det beste for barnet.

Det er Norge som skaper utenforskap, skjebner og kriminelle gjengangere. Unge som aldri har fått muligheten til å skinne på andre arenaer i livet, eller i samfunnet. Vi har vitnet en årelang neglisjering av utsatte steder i hovedstaden, i øst og vest, der elendighet ofte er katalysatoren for barn og unge som vokser opp med gatas justis.

Hvis foreldre plasserer barna sine på hotell over tid, eller hvis foresatte svikter på andre områder, vil hjelpeapparatet ta fra dem omsorgen. De er ikke omsorgskompetente. Men når det offentlige har omsorgen, hvem som skal passe på disse?

Det har lenge vært en tydelig dreining med skytevåpen og macheter i ungdomsmiljøer. Det er kriminelle ungdomsnettverk i Oslo, og det er splittelser i dette miljøet som ender i alvorlige voldshandlinger og hevnoppgjør.

En kjerne er mer voldelig. Det er mye rus blant unge. Økning i problematferd. Ifølge politiets statistikk begynner ungdom med kriminalitet i yngre alder enn tidligere, og den lille prosenten begår kriminalitet igjen, og igjen, og igjen.

I 2018 fikk Akersposten følge sivile polititjenestefolk, Gatepatruljen, fra Enhet Sentrum. Det er de som kjenner miljøene, og som har opparbeidet seg relasjoner med lokalsamfunnet over tid. Etter feltarbeid dag og natt kunne vi skrive om det store antallet barn og unge i krise. I dette spiller det svært liten rolle at de aller fleste av landets unge er lovlydige borgere som har det bra.

En av de unge jentene vi påtraff, var gjenganger i ordets rette forstand. Fra Oslo. Men bodde på en institusjon utenbys. Hun stakk av, og hadde for lengst passert 50 føringer på to måneder da Akersposten snakket med Savnetavsnittet i Oslo Politidistrikt. Den unge jenta sto for alt fra skadeverk og tyveri, til vold, bortvisning, slagsmål. En annen ung jente, født 2002, var plassert på en institusjon i Oslo. På kort tid hadde jenta lagt bak seg over 50 uteblivelser, eller rømminger, fra institusjonen hun bor på. Altså 12-13 rømminger i måneden.

En ung gutt fra et belastet miljø i Bydel Gamle Oslo hadde nylig fylt 15 år. Han sto for om lag 20 kroppskrenkelser, åtte ran, seks tilfeller av hensynsløs adferd og syv trusler. Dette var anmeldelser. I denne historien følger mange episoder med forhold som ikke er anmeldt, og antall politioppdrag hvor gutten var implisert lå på 50 siden 2. oktober 2017. Det er under ett år. Det var minst 40 ofre. Mennesker som var truet på livet eller banket opp.

Det var skremmende å se hvordan det offentlige ikke har klart å komme i posisjon til å hjelpe barna ut av en lite konstruktiv vei. Det fremstod som om flere av de unge vi møtte var «ute av kontroll», samtidig som det velmenende hjelpeapparatet gang på gang viste at de ikke var i stand til å håndtere disse unge.

En tirsdagskveld høsten 2018 langs Akerselva påtraff vi en 17 år gammel gutt. Han hadde vært på rømmen en stund. Rusa. Eimen av hasj hang i de skitne klærne, og politiet fant kokain, hasj og brukerutstyr i lommene hans. Gutten hadde rømt fra en institusjon langt utenfor Oslo. Dette var den femogtyvende gangen. 17-åringen festet blikket ulike steder. Han strittet i mot. Men med hendene i håndjern på ryggen var det vanskelig. Politiet var kanskje det siste han ville ha i livet sitt.

To barn på 14 år var denne senhøsten savnet fra en institusjon på Østlandet. Midt på natten. De var grenseløse og ukritiske, uten at de voksne rundt forstod hvorfor. Eller spurte hvorfor. Samme kveld var en ung jente savnet av foreldrene sine. De mistenkte at hun hadde trukket mot sentrum av Oslo, til det åpne rusmiljøet. Bare 14 år gammel. Hun hadde vært savnet siden kvelden før. Mulig hun følte at de voksne ikke forstår. Vi fant henne langs Akerselva. Ordene hennes fant ikke veien ut, men slagene gjorde. Hun traff politiet gjentatte ganger.

Dagen etter kunne politiet fortelle om at de lette etter en 15 år gammel jente. Hun ble funnet på et hotellrom med en eldre kar. En 16 år gammel jente var savnet fra en institusjon på Østlandet. Hun hadde store arr i sjela i det å være barn. Stadig på rømmen. Utenfor kontroll. Ingen hører godt nok etter. Jenta får diagnoser og dyre tiltak. Kanskje hun opplever at hjelpetiltakene skal endre på hvordan hun er, i stedet for å hjelpe henne til å få det bedre.

En annen gutt omtaltes som en de ikke hadde kontroll på. Han var mye sint og aggressiv. I kjølvannet av flere bekymringsmeldinger til barnevernet, ble han i 2014 plassert på Barnevernets akuttinstitusjon. Her var han paranoid, og han ruset seg daglig på hasj. Foreldrene hadde prøvd å samarbeide med politiet og barnevernet siden gutten var åtte, og de samtykket til alt for å hjelpe han. Han var ut og inn av ulike institusjoner i flere år, men oppholdene hjalp ikke.

Gutten ble mer aggressiv, og til slutt dømt for vold og trusler. I tillegg ble han dømt for ran, og enda flere tilfeller av vold og trusler. I begge tilfeller slapp han å sone i fengsel, på grunn av sine lave alder. Først etter et grovt overfall og drapsforsøk ble gutten fengslet og utredet. Han har alvorlig barneautisme og er psykisk utviklingshemmet.

På en annen institusjon bodde en ung jente. 13 år gammel. Det var 12 voksne mennesker som skulle passe på henne. Men det var lite de fikk gjort, hun var sjelden på værelset sitt. Dørene er åpne, slik praksis er på en barnevernsinstitusjon. Det manglet ikke på ønske om å hjelpe henne, men de rette tiltakene fantes ikke for henne. Det er mye som kan utløse voldsomme reaksjoner. Ord. Blikk. Farger. Lukter.

To andre brødre var en særskilt del av bekymringen til politiet. Akersposten var på den tid i kontakt med sentrale politikere, barnevernvakta, barnevernets akuttinstitusjon for ungdom, Uteseksjonen og ulike kilder i miljøene. Konklusjonene og inntrykket var at samspill var vanskelig for de to unge guttene. Det var også vanskelig å komme i posisjon og felles forståelse med guttenes mor. Politikilder den gang sa at mor ikke fullt ut hadde forstått guttenes problemadferd.

Er lovbryteren under 15 år, er oppfølgingen barnevernets ansvar. Men barnevernstjenesten har utfordringer med å finne tiltak som har ønsket effekt, og i lys av unges kriminelle og truende fremferd blir møtene med politiet en del av normalen. Unge kriminelle gjengangere er som oftest kjent for barnevernet fra ganske ung alder, og mange familier har hatt hjelpetiltak allerede i tidlig barndom. Ungdom er altså som oftest kjent for hjelpeapparatet allerede før de begår alvorlig kriminalitet.

Overfor Akersposten har sentrale kilder vært tydelig på at det ikke finnes gode tiltak for voldelig ungdom og de for som bryter loven gjentatte ganger. Dette tross for mye tilgjengelig kunnskap og ressurser. Vi vet at noen barn er så traumatiserte av ulike årsaker at de ikke har forutsetninger for å inngå i vanlige mellommenneskelige relasjoner som bygger på tillit og gjensidighet.

I samtaler med voldsforsker Ragnhild Bjørnebekk opp gjennom har hun påpekt at det er viktig at man identifiserer de som er på vei ut av kontroll, slik at man kan gi dem riktig oppfølging i tide. Jo tidligere en kommer inn, jo bedre resultater sees det. Men det er aldri for sent! Det finnes egnet behandling gjennom ulike programmer, hvor tanken er å splitte opp gjengene og få dem inn i andre sosiale sammenhenger uten andre fra det negative miljøet. Indikasjonene man leter etter, er mangel på selvkontroll, lav empati og høy aggressivitet.

I et brev fra Barneombudet til byrådsavdeling for oppvekst og kunnskap fremkommer det at Barneombudet er svært bekymret for mangelen på hjelpetiltak og manglende kvalitetskrav, systematikk og evaluering av hjelpetiltak til unge lovbrytere. Gjennom 2019 har de etterspurt og fått tilsendt informasjon om hvilke tiltak Oslo kommune har tilgjengelig for unge lovbrytere. Basert på svar og redegjørelser er de fremdeles sterkt bekymret for kvaliteten og omfanget av «tiltaksviften» for å hjelpe unge lovbrytere.

Barneombudet har i løpet av 2019 gått gjennom både straffesaker og barnevernssaker som omfatter mange ungdommer som er registrert med alvorlig eller gjentatt kriminalitet i Oslo. Ofte ser de at tiltakene som barnevernet har satt inn ikke har ført til bedring av situasjonen, og at de ikke har stått i forhold til de utfordringene barnet har.

Geir Tveit, forlot stillingen som leder av forebyggende enhet i Oslo sentrum høsten 2019, og er i dag en pensjonert politimann. Han kjenner brødreparet godt og uttalte i 2018 at tiltak for brødrene stadig var omdiskutert og at det var knyttet opp mye ressursbruk, over tid. Politiet var fortvilet over at barnevernstjenesten mente at politiet gjorde det vanskelig for guttene.

Følg Akersposten på Facebook

Tveits inntrykk var at barnevernet ikke tok innover seg alvoret, og at tiltakene som blir satt inn fra barnevernstjenesten, ikke stod i forhold til utfordringene brødrene hadde. Politiets utfordring er at de skal beskytte samfunnet, men barnevernstjenesten refererer konsekvent til at tiltak skal rettes mot det beste for barnet. Ikke til beskyttelse for samfunnet. En tydelig ansvarsfraskrivelse, da ansvarlige åpenbart ikke forstår omfanget av at voldelige 13-14 åringer som raner og truer ikke bare er farlig for omgivelsene, de er også i livsfare selv. Dette er unge mennesker som står i reell fare for hevnaksjoner.

Noen unge sprenger systemet, og det har lenge vært tydelig at barnevernet ikke er rigget til å håndtere unge kriminelle innenfor ordinære arbeidsmetoder. Vinteren 2019 blir en 18-åring knivstukket i halsen. Kuttet er 5 til 8 centimeter langt og stopper 1 millimeter fra halspulsåren. Et drapsforsøk i følge politiet. Den som blir mistenkt, er den yngste av brødrene.

Tveit har over 40 års erfaring fra politiet, med banebrytende og forebyggende politiarbeid, både rettet mot religiøse, etniske minoriteter, unge asylsøkere og unge narkotikamisbrukere. Han er umiskjennelig når han snakker om kriminelle under 15 år som begår drapsforsøk, kroppsskade, kroppskrenkelse, ran, trusler, narkotika og hærverk.

Han påpeker at det med så mye tilgjengelig informasjon om guttene, og viten om at utsatte barn er avhengig av at samfunnet må stake ut en kurs som gir et godt grunnlag for utviklingen mot voksenlivet, feiler like fullt hjelpeapparatet gang på gang. Da er det er åpenbart at for noen av de unge svikter hele systemet. Dette er unge som ikke mestrer den gitte rollen i samfunnet, med ordinær skolegang og deltakelse i fritidsaktiviteter.

Det snakkes mye om tidlig innsats, men det er like viktig å snakke om riktig innsats. Det er vårt ansvar at unge ikke dyttes ut av samfunnet. Det er vårt ansvar å rette opp i feilene og det er vårt ansvar om de unge skal bli fremtidens trussel, eller om vi skal hjelpe de tilbake.

Hanne-Karine Sperre
journalist

Følg Akersposten på Facebook

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...