Akersposten Media

Akersposten

Visjonen var at kundene ikke skulle trenge å reise noen andre steder

Det var på midten av 1980-tallet Mustad-konsernet for alvor begynte å planlegge det som i dag er CC Vest. Her er historien til jubilanten.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 05.10.2019 kl 09:49

LILLEAKER: LILLEAKER: Hele oktober til ende feirer CC Vest 30 år, og det er et kjøpesenter som har vært i jevn utvikling. Målet med senteret var at det skulle gi et mest mulig totalt servicetilbud slik at kundene ikke trengte reise andre steder.

Siden 1875 drev Mustad & Søn omfattende industrivirksomhet på Lilleaker, men i 1960-årene var produksjonen betydelig redusert, og bygningsmassen i relativt dårlig stand. Den tradisjonsrike jernvareproduksjonen var i realiteten blitt redusert til en ganske liten øksefabrikk, som også produserte isborer og kniver.

Selskapets økonomiske lokomotiv var en veldrevet, men gammel, margarinfabrikk. Det var på tide med et moderniseringsgrep på det lukkede industriområdet.

Ny direktør, nye tanker

I 1963 fikk Mustad-konsernet en ny direktør; sivilingeniør William Roede. Han ble sentral i transformasjonen av industriområdet på Lilleaker. Roede hadde sterke meninger og stor gjennomslagskraft. Han initierte «Prosjekt Lysaker» som innebar blant annet å bygge en stor fabrikkhall på drøye 13000 kvadratmeter, som skulle huse avdelinger for økser, skruer og spikere og trådskift.

Fabrikkhallen ble besluttet å ligge mellom de to arbeiderboligene «Gjøvikboligen» og «Bikuben». Da den internasjonale konkurransen i jernvareindustrien ble tøffere, tok Roede høyde for at sektorens levetid på Lilleaker var begrenset, og sørget for å konstruere et fremtidsrettet og fleksibelt bygg. Dette innebar en åpen hall med kun fire søyler som bar taket, i tillegg til veggene.

Fabrikkhallen sto klar høsten 1967. Den rommet da trådskiftklipperi og -pusseri, skruefabrikkens stukeri, slisse- og gjengeavdeling, spikerklipperi, avdeling for roer, kobbernudd og kobberlink, sentralavdeling for overflatebehandling, avdeling for trådrekking, avdeling for fremstilling av økser, hammere og isbor og et sentralveksted. I 1970-årene ble det klart at det ville bli hard konkurransen med utenlandske produsenter, særlig japanerne.

Attraktiv plassering

Med en gunstig utvikling i eiendomsmarkedet ble Mustads styre og administrasjon oppmerksom på at de satt som eier av et stort og meget attraktivt areal i Oslo kommune. På dette tidspunktet hadde fabrikkhallen en samlet gulvflate på drøye 16.000 kvadratmeter.

I 1986 besluttet Mustad- konsernet å selge spikerproduksjonen til Norsk Jernverk. Avvikling og salg ble også skjebnen til skrueproduksjonen og jernvarehandelsvirksomheten. Mustad satt dermed med en fabrikkhall som kun delvis var utleid til ulike virksomheter. Spørsmålet ble nå stilt om man kunne etablere et nytt konsept som skapte en helhetlig og langsiktig bruk av lokalene.

Vestsiden senter?

Mustad-konsernet etablerte en egen eiendomsutviklingsavdeling i 1985, og firmaet knytet seg til konsulenter og arkitekter gjennom utviklingsprosjektet «Vestsiden senter». I samarbeid med Holteprosjekt AS ble langsiktige visjoner tegnet ut et totalt tjenesteytende miljø for beboerne i Oslo vest, hvor arbeidsplassen til opp mot 6000 mennesker ble visualisert gjennom skissering av forretningsbygg, butikker, kontorlokaler, restauranter, kafeer, bank, post, tjeneste- og servicelokaler.

I 1987 ble konkrete planer om et regionalt handlesenter utarbeidet, og i løpet av 1988 konsentrerte de utviklingsarbeidet sitt om rehabilitering og utvidelse av eksisterende bygningsmasse. Samme året startet tankene om en fullstendig rehabilitering og ombygging av eksisterende fabrikkhall til et handelshus for interiør og møbler. Dette ble kalt IM West. Parallelt med forhandlinger med møbelkonsepter kom andre interessenter på banen.

CC tok kontakt

I februar 1988 henvendte advokat Otto J. Berg seg via brev til Mustad, på vegne av CC Colosseum AS (CC). De var svært interessert i å komme inn i det planlagte kjøpesenteret i Mustads vei, med et behov for 4000 til 5000 kvadratmeter. Andre store aktører var også interessert, som for eksempel Stein Erik Hagen, men samme året kom utkastet til en endelig intensjonsavtale med CC.

5. desember ble det inngått en endelig intensjonsavtale mellom Andersson & Kornstad AS, Joh-System, Lars Slaattun og Mustad, med varighet frem til desember 1997.

Grunnet uenigheter trakk Andersson & Kornstad seg ut i 1989, hvilket fremprovoserte en tvist om bruken av CC-navnet. Først i 1995 fikk Mustad endelig rett til å benytte CC Vest-navnet ved dom.

I september 1989 ble CC Vest stormarked stiftet med 130 aksjer. Mustad eide 60 prosent og Joh System 40 prosent. Deretter ble det stiftet en senterforning for å disponere felles administrasjonbidrag, beslutte senterets felles markedsføringsmidler, utale seg om driftsopplegg, og engasjere en senterleder. Ole Petter Lystad var første senterleder.

Underdirektør i Mustad, Bjørn Weels visjon var at senteret skulle bli et naturlig møtested og handelssentrum for beboerne i Oslo vest og Bærum øst. Senteret skulle gi et mest mulig totalt servicetilbud skulle etableres slik at kundene ikke trengte reise andre steder, og det var viktig å bygge opp en struktur av butikker rundt dagligvarebutikken. Et hovedformål var å få inn grunnpilarer og kundemagneter som vinmonopol, apotek, bank og postkontor.

Videre var det viktig å utforme et kjøpesenter som kundene ville trives i, med færrest mulig stresselementer. Støy var en gjenganger i andre sentere, og Mustad bestemte seg derfor for å utforme et senter med minst mulig støy.

En kjøpesterk kundegruppe i umiddelbar nærhet medførte beslutningen om å få inn noen eksklusive forretninger.

Åpnet!

Den 7. oktober 1989 åpnet senteret med 21 butikker: CC Vest Mat, CC Glass & Leker, Aktuell Elektriske, Princess, G-Sport, Fredrik & Louisa Parfymeri, Bagageriet, Brilleland, Moto Foto, Baker Hansen, Mester Grønn, Narvesen, Design Møbler, Café Mezzanin, Skoforum CC Vest, Adelsten, Scirocco Hairdresser, Jeans Huset, Moderne Rens, Beethovens Bar og Bordbrikken.

Artikkelen fortsetter under bildet.

CC Vest Mat var det store trekkplasteret fra åpningen i 1989. Foto: CC Vest/Mustad

Det var planlagt en åpningsdag med pomp og prakt: Oslos ordfører, Albert Nordengen ble invitert til å foreta selve åpningen med snorplipping, Oslo Blåseensamble spilte utenfor, Radio 1 hadde direktesending fra parkeringsplassen, blomsteroverrekkelser, bløtekake, etc. 14.000 mennesker besøkte CC Vest den første helgen.

17. mars 1990 hadde CC Vest en reåpning, byggetrinn 2 var gjennomført. 5300 kvadratmeter lokaler i den gamle jernvarefabrikken var blitt rehabilitert til en del av senteret. Med det gikk senteret fra å ha 21 butikker til 36.

I november 1990 åpnet ytterligere 13 butikker på CC Vest som følge av at en større del av tilbygget og underetasjen i fabrikkhallen ble en naturlig integrert del av handelssenteret. (byggetrinn 3).

I 1991 er antall kundebesøk per uke kommet opp i 40.000 til 50.000 mennesker i uken. Og i november samme år ble CC Vest kåret til et av de to beste regionsentrene i Oslo området, sammen med Strømmen storsenter.

I 1994/95 var CC Vest landets 7. største kjøpesenter i bruttoomsetning (totalt drøye 700 millioner kroner i 1994). I tillegg lå senteret på andreplass (etter Oslo City) i omsetning per kvadratmeter salgsflate. Senteret hadde nå rundet 60 forretninger og hadde nærmere 500 ansatte. Matbutikken var det største trekkplasteret, og 75% av senterets besøkende handlet på CC Mat.

Etter syv års drift besto CC Vest i 1996 av til sammen 64 virksomheter fordelt på totalt nesten 16.500 kvadratmeter over to plan. Parkeringstilbudet var over tid blitt utvidet, og senteret hadde 1.100 gratis parkeringsplasser inne og ute. CC Vests bruttoomsetning økte til nærmere 800 millioner.

Granfosslinje, Mustad-kryss og større planer

I 1998 var avkjøringen til Granfosslinjen ferdig. Realiseringen av Mustadkrysset sørget for at tilgjengeligheten til CC Vest ble betydelig forbedret. Ved å koble seg til Ring 3/Granfosslinjen fikk Mustad på plass en infrastruktur som også la til rette for øvrig utbygging av området.

I 1999 fikk Mustad løyve til å utvide eksisterende arealer på nedre plan i tilbygget. Butikkarealer ble frigjort ved at kontorleietakere ble flyttet. Med dette var det plass til 20 nye butikker i løpet av år 2000.

27. april åpnet 13 nye butikker, samt av 6 eksisterende butikker reåpnet i nye lokaler med bedre plass. Det totale antallet virksomheter i CC Vest var dermed 72. Virksomhetene i Helsehjørnet er ikke medregnet. Utvidelsen av kjøpesenteret kostet drøye 48 millioner kroner og sørget for at senteret totalt rommet et utleieareal på nærmere 19.000 kvadratmeter.

Rundet milliarden

Utvidelsen av senteret i 2000 var en suksess. For første gang oppnådde CC Vest en brutto årsomsetning på en milliard kroner. Senteret oppnådde også over 100 000 besøkende i løpet av en uke.

Omfattende satsingen på kildesortering i 2000 førte til at senteret, i konkurranse med 100 andre kjøpesentre i landet, vant Grips miljøpris for kjøpesentre i 2001. Prisen var en stor anerkjennelse av senterledelsens miljøfokus.

Ny utvidelse og nyåpning

Til mars 2004 ble det planlagt ytterligere en utvidelse av senteret med 4000 ekstra kvadratmeter på øvre plan. Dette i form av et relativt smalt tilbygg, og betinget ombygging av en rekke eksisterende lokaler. Prosjektet ble etter hvert utvidet til også omfatte oppgraderinger i underetasjen, samt utbedring av parkeringsmulighetene utendørs.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Ordfører Per Ditlev-Simonsen ved utvidelsen i 2004 Foto: CC Vest/Mustad

Et toplans parkeringshus ble dermed godkjent, og ville bidra til å gjøre senteret enda mer tilgjengelig og bedre kundestrømmen til senteret. I tillegg oppgraderte de hovedinngangspartiet, og fikk Try til å modernisere den gamle CC Vest-logoen. Hele prosjektet endte på nesten 183 millioner kroner.

Nytt, oppgradert senter ble «reåpnet» med en høytidelig seanse med Oslos ordfører Per Ditlev-Simonsen. Nå omfattet CC Vest 79 virksomheter, fordelt over 50 bransjer. Gulvet var byttet fra flis til granitt, og flere innganger var bygget for å skape bedre tilgjengelighet og gjennomstrømning. I tillegg var det bygget ytterligere 8000 kvadratmeter parkeringsplasser. Med dette ble CC Vest Oslos største kjøpesenter, og det 8.største i hele landet.

Følg Akersposten på Facebook

3. juni 2004 ble CC Vest Stormarked AS kåret til årets handelsbedrift i Oslo, i klassen for kjeder og kjøpesentre. Prisen, en statuett av Nico Widerberg, var en stor anerkjennelse av fornyingsarbeidet på CC Vest. Juryen, bestående av Oslos ordfører Per Ditlev-Simonsen, Aftenpostens direktør Olav Mugaas, BI Norges Varehandelshøyskoles direktør Odd Gisholt og Oslo Handelsstands Forenings direktør Jan Berggraf, la vekt på en rekke faktorer som bekreftet at senterets ønskede identitet for alvor var i ferd med å nå ut til folket.

I perioden 2004 til 2006 jobbet Mustad med en ny reguleringsplan for hele Mustad-området. Denne planen inkluderte videreutvikling av «Lille CC Vest», og den gamle margarinfabrikken som ikke hadde produsert siden 1996. Etter hvert vokste frem tanker om å inkludere bygget som en del av CC Vest kjøpesenter, og i 2006 ble det for alvor integrert.

Nye utvidelsesforslag for CC Vest forelå igjen i 2006.

Omfattende utvidelse

I 2009 hadde CC Vest 20-årsjubileum. Jubileet ble feiret med en storstilt nyåpning av senteret 22. oktober med ordfører Fabian Stang til stede. Investeringen var den største i CC Vests historie. Prosjektet omfattet blant annet oppføring av tilbygg mot nord med kontorer, restaurant og ny inngang, oppføring av ny butikkdel, etablering av nytt og forbedret varemottak med miljøstasjon, nytt parkeringsareal over tre etasjer med plass til 270 biler (totalkapasiteten rundet dermed 1150 biler) og ombygginger av Mustads vei 1 og deler av kjøpesenteret.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Ordfører Fabian Stang, utvidelse i 2009. Foto: CC Vest/Mustad

I tillegg ble det opparbeidet uteområder med nye veier, plasser og torg. Tilgjengeligheten til senteret ble forbedret gjennom nye innganger, parkeringsdekker, sammenhengende sirkulerende fellesareal og utbedring av infrastruktur. Totalt kom det inn ni helt nye forretninger og én restaurant (Mats & Martin) i senteret. Matbutikken ble vesentlig oppgradert og utvidet med ytterligere 1.000 kvadratmeter, og som et ledd i dette ble Ultra omprofilert til Meny.

Gjennom 30 har CC Vest utviklet seg ved alltid å ha kunden i fokus, og vi har fremdeles dette som senterets mantra. I dag er det over 90 aktører på CC Vest.

30-åringen

I 2018 hadde CC Vest en omsetning på 2,2 milliarder kroner, som tilsvarer en vekst på fem prosent fra år et før. Det var senteret med høyest omsetning pr. netto salgsareal i Norge.

Oppgraderinger skjer jevnlig. Noe av det siste er flyttingen av informasjonen, som nå ligger i den nyoppussede lounge-området ved Vinmonopolet og McDonald’s.

– Nå har vi brukt jubileumsåret til å få inn nye butikker, oppgradere eksisterende konsepter, og ikke minst fornyet fellesarealene, sier senterleder Celine Waldjac, som forteller at CC Vest vokser i omsetning også i 2019.

– Til tross for cirka åtte prosent akkumulert nedetid på salgsarealene i 2019, ligger vi an til vekst, og vi ser mer og mer konturen av dette nå etter hvert som nye eller oppgraderte butikker åpner, sier senterlederen.

Følg Akersposten på Facebook

Se bildene her:

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...