Vi lever i et kapitalistisk land, og vi læres opp til å tenke i de baner. Det passer ikke helt inn når vi i disse pandemi-tider så absolutt trenger å tenke kollektivt.

Næringslivets konkurranse- og profitthensyn er: Hvordan kan vi få til slik og sånn – og samtidig holde oss til lover og regler?

Politiets kvelertak på George Floyd fikk det til å koke over hele verden. Folk tok til gatene og protesterte. Det var viktigere å si nei til det som opprørte enn å holde til én meters avstand og begrense antall mennesker samlet på ett sted.

Da kom en av helsetoppene og forklarte hvordan den demonstrasjonen kunne vært arrangert – og samtidig holde seg til smittevernreglene. Han sa at hvis demonstrantene hadde gruppert seg innenfor de gjeldende reglene – og folk holdt én meters avstand – ja, så var demonstrasjonen plutselig innenfor de regler som gjaldt.

Men er dette sammenfallende med intensjonen i smittevernreglene?

Reglene er der for å beskytte mot spredning av korona-viruset – ikke for at vi skal finne smutthullene og så leve som om pandemien ikke eksisterer.

La oss si at jeg inviterer til et fødselsdagsselskap med mange mennesker - flere enn reglene tilsier at jeg kan ha på ett sted. Da kan jeg arrangere to, tre eller fire fester på ulike steder – med korrekt antall mennesker samlet på hvert sted og med riktig avstand. Så kan jeg – som hedersgjest - alternere mellom disse selskapene.

Da har jeg fulgt reglene, men har jeg fulgt intensjonen? Har jeg fulgt det hver og én av oss bør gjøre for å hindre spredning? Har jeg fulgt dugnadsånden og samhandlingen som preget innledningen av pandemien?

Nei, jeg har ikke det. Hovedbudskapet er at vi skal tenke oss godt om fordi det å samle mange mennesker øker smitterisikoen betraktelig. Selv om vi kan sno oss innenfor reglene, så er ikke viruset det minste interessert i det. Viruset har som hovedoppgave å smitte. Det er det du og jeg må ta som utgangspunkt - ikke om det faller innenfor de vilkårlige oppsatte grensene.

Korona-viruset fra Kina ha demonstrert at det kjenner ingen grenser. Det er vi mennesker som må sette dem for å hindre at viruset tar bolig i flere av oss. Nå er det over 17 millioner mennesker over hele verden som er registrert smittet. I Norge er det tre kommuner som har en oppadgående kurve i antall smittede.

Myndighetene var klar over at da de åpnet grensene for fritidsreiser, ville det etter all sannsynlighet komme en økning av smittetilfellene. Det ser vi at det gjør.

Vi mennesker, vi prøver ut grensene for hva vi kan tillate oss. Viruset bukker og takker for at enkelte igjen reiser til andre land og at vi igjen har begynt å samle oss i stadig større grupper. Det gjør tilværelsen mye enklere for de usynlige fra Kina.

Etter markedsøkonomiens tankesett må landene begynne å åpne grensene. Men ut fra et helsemessig perspektiv – var det da klokt? Spørsmålet som straks melder seg, er: Hva er viktigst – helse eller handel?

I starten var helse og helsevesenet helt klart det viktigste. Du og jeg ble invitert til å være med i den store dugnaden for å hindre smittespredning. Helsemessig har Norge kommet pent ut av nedstengingen med «bare» 256 døde og færre enn 10.000 registrert smittede. Vi klarte det.

Vi er inne i en fase hvor næringslivet ser ut til å være vinneren. Hjulene skal i gang – men … til hvilken pris?

Myndighetene sier at nå kan folk gjøre både dette og hint, men – og det understreker de – det er ikke ensbetydende med at vi dermed må hive oss rundt og gjøre det meste.

Jeg forstår at helsemyndighetene er bekymret. Det bør du og jeg også være fordi hvis vi ikke klarer å oppføre oss på en slik måte at viruset ikke for god anledning til å spre seg – så kan det gå mot en ny nedstenging. Land er igjen blitt lukket.

Vi må fortsatt være felles om å gjøre det vanskelig for korona-viruset. Jeg har et ansvar for å hindre smitte – sammen med alle dere andre.

Bjørg Duve
journalist