Akersposten Media

Akersposten

«Vinderen-krysset – hvor lenge må vi vente, og til hvilken pris?»

Marianne B. Skou spør om når noe skjer med Vinderen-krysset.

Politikernes viktigste oppgave er å trygge innbyggerne sine. Det gjelder også lokalpolitikere. Det gjelder også trafikkforhold.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

I Bydel Vestre Aker – vest i Oslo – ligger boligområdet Vinderen. Like i nærheten er Gaustad med Rikshospitalet og Blindern med Universitetet, selv om bil- og t-banetrafikken dit går utenom Vinderen. Gjennom veikrysset på Vinderen går derimot t-banen oppover til Holmenkollen, og bussen nedover til Majorstuen. Det er flere butikksentre her. Hundre meter unna ligger Vinderen barneskole, og noen få hundremetre lenger bort, Ris ungdomsskole og flere barnehager.

Dette er med andre ord et område som tusenvis av oslofolk passerer gjennom hver dag – på buss, pr sykkel, på t-banen, i bil eller gående. Og det er skoleveien til veldig mange barn.

Midt i dette trafikale kaoset møtes alle disse menneskene. Krysset har bom, fotgjengerfelt og vanlig trafikklys, men ellers ingen sikring eller egen trasée – hverken for bussen, de gående, de syklende eller andre. Det er ingen under- eller overganger, alt foregår på samme plan. I rushtiden, når det er mange som skal over krysset på sykkel eller på beina, står det fullt av folk ute i veibanen - inntil t-banebommen - og venter på at den skal gå opp.

Foreldrene i området er engstelige – med god grunn. For noen år siden omkom en eldre mann i fotgjengerfeltet. Det har også vært flere mindre ulykker.

Dette er altså Vinderen-krysset. Trolig Norges farligste kryss.

Litt historikk

Av Oslos omfattende t-banenett kom Holmenkollbanen først – i 1898. På de t-banestrekningene som er bygget senere, er stasjonene forsvarlig sikret. Der trafikkstrømmer krysser hverandre, er det planfritt - slik at kryssingen skjer uhindret. Dette ble aldri gjort på Vinderen, og heller ikke på Slemdal – litt lenger oppover på Holmenkollbanen. Ikke da disse stasjonene ble bygget, ikke i alle årene etterpå.

Det ligger ikke noe universitet eller sykehus nær Slemdal, og går heller ingen fast bussrute gjennom området, men ellers har Slemdal mange av de samme utfordringene som Vinderen – med t-bane, skoler, butikker, et virvar av kryssende veier og eviglange køer. Og alt på samme plan. Også her.

Veien videre?

I oktober 2014 sa Regjeringen nei til å støtte en søknad fra Oslo kommune – til IOC – om å arrangere Vinter-OL i 2022. I planene fra Byrådet lå det inne en forutsetning om at de to kryssene på Vinderen og Slemdal endelig skulle ombygges til planfrie kryss. Arrangementet skulle primært foregå i Holmenkollen, og det enorme antall tilskuere på vei dit, ville trenge et t-banenett fra Sentrum som fungerte.

Det blir ikke noe nytt OL i Oslo om to år. Og med det ble OL-planene på Vinderen og Slemdal lagt på is.

Men i juni 2015 fortalte Aftenposten at Bymiljøetaten hadde utarbeidet en konseptutredning med ulike løsningsforslag for Vinderen-krysset. Høyres tidligere byrådsleder, Stian Berger Røsland sa da at han, tross OL-nederlaget, håpet på et vedtak for Vinderen-krysset innen utgangen av 2015.

Når veikryss blir politikk

Etter juni for 5 år siden har det ikke skjedd noen verdens ting – intet kommunalt vedtak, ingen utbygging. Bortsett fra to kommunevalg da, og der ligger vel forklaringen. Som kjent har deler av det nåværende politiske flertallet i Oslo som mål å redusere biltrafikken mest mulig. Det betyr tydeligvis å skape minst mulig levelige vilkår for den trafikken vi har. MDG ønsker dessuten å skrinlegge nødvendige veiprosjekter. Mens Høyre i Oslo fortsatt vil ha planfrie kryss på Vinderen og Slemdal, med t-banen lagt under bakken.

Har de ansvarlige lokalpolitikerne våre noengang satt opp et regnestykke for farlige kryss og bilkøer? Hvor sikkerhetsmessig uholdbart det er for et moderne samfunn å utsette tusenvis av innbyggere for farlige trafikksituasjoner? Hvor samfunnsøkonomisk kostbart det er når tusenvis tilbringer timesvis i bilkø? Og ikke minst – hvor mye CO2 de pøser ut mens de venter?

Og de som bor på Vinderen? De har gjort hva de kan – blant annet med aksjoner på Facebook. Forøvrig har de vel gitt opp – forståelig nok.

Og de tusenvis som daglig sitter i kø har vent seg til at gjennom Vinderen-krysset, der er det fint å lese ferdig boken eller sjekke mobilen på vei hjem.

Sentrum – periferi

1/5 av Norges befolkning - 1 million mennesker - bor i dag i Oslo-området. Om vi vil eller ikke. Bydel Vestre Aker alene har 50.000 innbyggere – mer enn Moss. Ja, vi skal fortsatt bygge tunneler på Vestlandet og broer i Nord-Norge. Men hva om vi også lagde gode trafikkløsninger der hvor befolkningstettheten er størst?

Marianne B. Skou

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...