Akersposten

Vil totalfrede Lysakervassdraget

VERDT Å FREDE: Kristin Alvsåker og Margaretha Isaksen mener at Lysakervassdraget trenger totalfredning. Bildet tatt ved Grinidammen. Foto: Vidar Bakken

De mener Lysakervassdraget er under konstant press med hensyn til utbygging, ulovlig hogst og terrenginngrep. Nå vil Oslo MDG jobbe for totalfredning av vassdraget.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 26.03.2021 kl 07:56

LYSAKERVASSDRAGET: Initiativet til resolusjonen om totalfredning ligger hos Vestre Aker MDG, som altså fikk full tilslutning fra Oslo MDG da resulusjonen ble vedtatt.

- Det var representantskapet i Oslo MDG som helhjertet og enstemmig ga sin tilslutning til resolusjonen som Vestre Aker MDG har utarbeidet. Det gir saken ekstra tyngde, da det i representantskapet sitter representanter fra både byrådet og bystyret, sier leder av Vestre Aker MDG, Kristin Alvsåker.

Presset fra flere kanter

Sammen med tidligere leder av lokallaget, Margaretha Isaksen, har Alvsåker utarbeidet resolusjonsforslaget. Alvsåker berømmer Isaksen for at hun tok initiativet i saken.
Begge vet at det er et langt og møysommelig arbeid som ligger foran dem.

- Lysakervassdraget er presset fra flere kanter, blant annet av store utbyggingsplaner i nedre del av vassdraget, som innebærer blokkbebyggelse tett inntil randsonen av elven. Kommunedelplanen for Lysakervassdraget som ble vedtatt i 2017, gir ikke det vern og beskyttelse som er intensjonen i planen. Vi ser at utbyggere og grunneiere ikke respekterer planen og behovet for å utvide randsonen er strengt nødvendig for å bevare det biologiske mangfoldet. Det innebærer også et samarbeid med Bærum kommune, sier Isaksen.

Lys og støyforurensning

- Noe av det første vi vil gjøre er å nedsette en prosjektgruppe med ulike aktører, samtidig som vi trenger støtte i arbeidet fra blant annet byrådet. Dette er en stor og viktig sak, hvor vi også ser at det er blitt en større bevissthet rundt dette med støy- og lysforurensning, som påvirker naturmangfoldet i vesentlig grad. Dette må også utbyggere ta inn over seg, når de planlegger prosjekter langs elveløpet. MDG vil være en pådriver for å øke bevisstheten til utbyggere rundt dette, sier Alvsåker.

Grinidammen

Akersposten møtte Isaksen og Alvsåker ved Grinidammen.

- Her kan man se hvor galt det kan gå. Kommunen fikk tillatelse til å senke vannstanden med 20 centimeter, men den ble senket med 80 centimeter, uten at det fikk konsekvenser, annet enn at kommunen skal komme med avbøtende tiltak. En rekke dyrearter i vann er rammet av dette, sier Isaksen.

De vil forankre saken saken både lokalt og sentralt i MDG og søke samarbeid med andre partier og organisasjoner.

- Jeg er delegat på MDG landsmøte denne uken. Der vil jeg holde et innlegg om lysforurensning. I den forbindelse vil jeg også orientere om resolusjonen, og viktigheten av å lage forpliktende kommunale handlingsplaner for å kunne gjennomføre totalfredning av Lysakervassdraget, sier Alvsåker

Her er resolusjonen som ble vedtatt:

Totalfredning av Lysakervassdraget

Bakgrunn: Lysakerelva er et vassdrag med stort naturmangfold av nasjonal verdi. Elva med tilhørende skogbelte danner en sammenhengende skogsbekkekløft mellom Bogstadvannet og Oslofjorden. Grøntarealene langs Lysakerelva utsettes for et konstant press mot utbygging, hogst og terrenginngrep noe som kan føre til store tap av biologisk mangfold. Utbyggere har gradvis kommet stadig nærmere randsonen.
Kommunedelplanen for Lysakervassdraget som ble vedtatt i 2017, skulle opprettholde og gjenopprette kjemisk og økologisk status i vassdraget og ivareta eller øke naturverdiene jfr Naturmangfoldsloven. En utvidelse av randsonen ville bl a sørge for at dyrearter som bever og fossekall ikke forstyrres av lys og støy.

Planen blir imidlertid ikke respektert av grunneiere og utbyggere. Gamle trær langs elven hugges ned før søknad om utbygging sendes og dette påvirker dyrearter og plantelivet negativt. Nedsenkning av Grinidammen med 80 cm mot tillatt 20 cm har rammet dyrearter som edelkreps, elvemusling og ørret. Kommunen blir gitt pålegg om avbøtende tiltak, men det er usikkert i hvilken grad dette hjelper.

Fylkesmannen i Oslo og Akershus ved miljøvernavdelingen mener at planen ikke gir god nok beskyttelse av naturområdene, med blant annet sopp og lavarter som er oppført i Norsk rødliste for arter. Bekkekløfter av denne størrelsen er sjeldne i kystnære lavlandsområder på Østlandet, og det er et nasjonalt behov for å verne naturtypen. Fylkesmannen har derfor gått inn for at Lysakerelven skal få status som fredet.

Forslag til vedtak: Lysakervassdraget har behov for sterkere vern, og Oslo MDG vil jobbe for at Lysakervassdraget totalfredes i tråd med Naturmangfoldsloven eller en lovgivning som best forvalter helheten av vassdraget.

Følg Akersposten på Facebook

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Akersposten bruker cookies (informasjonskapsler) til å personalisere annonser og forbedre nettstedet. Ved å benytte nettstedet aksepterer du at vi kan sette cookies i din nettleser.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...