Akersposten

Stor eiendomsinvestor vil utvikle tomten:

Vil gjøre om fredet bygningsmasse til boliger

OMRÅDET: Cirka 30 mål er tomten som kan få skole, barnehage og boliger. Google Maps

Statens døveskole, senere Skådalen kompetansesenter, er i all hovedsak tegnet av den prisbelønte arkitekten Sverre Fehn. Nå er tomten under omregulering.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 14.06.2021 kl 18:44

SKÅDALEN: Forslagstiller ønsker å omregulere Skådalsveien 33 A-F, fra dagens offentlige skoleformål til formålene skole, barnehage, bolig samt gate/vei og bane. Formålet med planen er å sikre videre drift i eksisterende skole- og barnehagebygg, samtidig som det tilrettelegges for boligbebyggelse både i eksisterende og ny bebyggelse.

Utbygger er S-2 Eiendom AS, som er 50 prosent eid av Ragde Eiendom, som igjen er 100 prosent eid av den kjente eiendomsinvestoren Edgar Haugen. Selskapet kjøpte tomt med bygningsmassen av staten for 155 millioner kroner.

Les her: Detaljregulering med konsekvensutredning

Sverre Fehn

10 av bygningene er tegnet av Sverre Fehn. Alle de 10 bygningene er fredet, og fire av disse har fredet interiør i varierende grad. Landskapet mellom bygningen vurderes som en viktig del av bevaringsverdien ved anlegget.

Fehn hadde en poetisk visjon for Døveskolen i Skådalen.

- Hva trenger døve barn? En arkitektur som kompenserer for tap av lyd, sa Fehn i forbindelse med prosjektet, som først i ettertid fikk den anerkjennelse prosjektet fortjener.

Gymbygningen i øst og bestyrerboligen i vest er i tillegg på gul liste. Rekkehusene fra 1975 helt i øst, tegnet av Bengt E. Knutsen og Per J. Eriksen er ikke vernet eller fredet. Videre er Skådalen T-banestasjon på gul liste.

Førskolebygget på planområdet benyttes som barnehage i dag. Bygningen har fredet interiør og eksteriør. Undervisningsavdelingen ved siden av førskolebygningen har ikke fredet interiør. Planområdet i seg selv egner seg meget godt til barnehage og skole, mener Plan- og bygningsetaten.

Planene

Selskapet ønsker i all hovedsak å utvikle tomten ved å ta i bruk eksisterende bygningsmasse. På den delen av tomten som er brukt til elevenes skoleformål, vil utbygger videreføre bruken som skoleanlegg i tillegg til barnehage. Hva slags skoleformål det er snakk om er foreløpig uvisst.

Nord på tomten ligger ulike internatbygg som huset skolens elever. Disse planlegges ombygging innvendig til boliger. Bestyrerboligen som er oppført i 1934 foreslås rives og erstattes med fem boliger i rekkehus, samt et påbygg til rekkehusene helt øst på tomten.

Saken fortsetter under bildene. Klikk for større versjon.

HOVEDGREPET: Utbyggers forslag til utnyttelse av tomten.

BYGNINGSOVERSIKT MED FUNKSJONER

Nei fra Byantikvaren

Byantikvaren motsetter seg rivning av rektor-/bestyrerboligen og mener plangrepet er i strid med signalene som er gitt av Riksantikvaren og Byantikvaren tidligere. Bygningen er ikke omfattet av forskriftsfredningen, men har etter Byantikvarens vurdering høy kulturhistorisk verdi som den eldste og mest autentiske bygningen fra døveskolens historie. Etaten vurderer områdefredning.

Planforslaget innebærer også etablering av parkeringsanlegg under terreng. Etter Byantikvarens vurdering er innpassing av underjordisk parkering svært utfordrende for områdets kulturminneverdier med store terrenginngrep og nedkjøringsramper mellom de frede bygningene. Byantikvaren fraråder sterkt planforslaget slik det fremstår ved bestilling av oppstartsmøte, og anbefaler at planforslaget avvises. Etter Byantikvarens vurdering er ikke planforslaget i tråd med de signaler som er gitt av Riksantikvaren

Byantikvaren er også svært kritisk til å skille ut ballplassen og tribuneanlegget fra selve skoleanlegget.

Byantkvaren om anlegget:

Bebyggelsen består av bygninger oppført for Oslo døveskole i 1934 og Statens døveskole i1975-1976. Den første bebyggelsen på eiendommen var Sophies Mindes vanførehjem, oppført i 1901. Fra 1934 overtok den statlige Oslo døveskole eiendommen. I forbindelse med overtakelsen ble bestyrerboligen (rektorboligen) og gymnastikkbygningen oppført. Vanførehjemmet ble revet i 1975 til fordel for oppføring av dagens anlegg. Bygningene for Statens døveskole ble oppført i 1975-1976 etter tegninger av arkitekt Sverre Fehn.
Anlegget har en særpreget arkitektur av høy kvalitet. Formspråk og materialbruk knytter bygningene sammen til en helhet. Måten bygningene er lagt i terrenget viser en helt egen tilnærming til en tomtesituasjon som kan sies å være karakteristisk for arkitekt Sverre Fehn; utforming på landskapets premisser.
Fehn har valgt å utforme anlegget etter brukernes behov gjennom vektlegging av visuelle sanseinntrykk. Småskala dimensjoner er tilpasset barna. Dette har gitt en unik og interessant arkitektur. Det er et komplett anlegg med alle funksjoner som individuelt formgitte og frittliggende bygninger.
Anlegget er bygd med internat- og undervisningsfunksjon og viser tydelig hvordan spesialskoleanlegg ble utformet med elevhjem i gangavstand til skolebygning.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Akersposten bruker cookies (informasjonskapsler) til å personalisere annonser og forbedre nettstedet. Ved å benytte nettstedet aksepterer du at vi kan sette cookies i din nettleser.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...