Vækerø var en gård hvor utskipingen av trelasten foregikk fra – og ble etter hvert en del av Bogstadgodset. Peder Ankers Bogstadgaden ble i sin tid omtalt som Norges flotteste vei. Sognepresten og topografen Jacob Nicolai Wilse gjorde sine reiseiaktagelser i 1790 og skrev: «Denne Vei er nok den fuldkomneste i Norge. Skraa Field ere her sprængte med Krud og undermurede, Myr og Morads opfyldte med Gruus og kantede med Steen-Muur, saa Veien er tør, slet og lige, da man for en 30 Aar siden med Besvær maatte ligesom klavre og Vade sig frem».

Peder Anker fikk mye ros for sin vei, og i 1789 ble han overtalt til å la seg utnevne til generalveimester.

Med årene må veien imidlertid ha forfalt mye, for i en notis i Akersposten 5.9 1908 er det et innlegg fra en leser, som følger:

«Vækkerøveien. Det er en vei i Aker. Den gaar fra Drammensveien opover mot Huseby, forbi Lilleaker Gaard. Det er en gammel vei. Fra den er der en herlig Udsigt over et af de vakreste partier i Kristiania omegn. De kongelige kjører her til dels flere gange om ugen. Jeg har sett kong Edward den 7de kjøre her om sommeren med kong Haakon, ligesaa den franske president.

Efter dette skulle man næsten tro at veien var en smule kjendt. Det er den vel ogsaa undtagen av Akers veivesen – eller kanskje rettere af Akers kommune.

Ja, en herlig udsigt er der fra Vækkerøveien, men det er en farlige vei for gaaende. For det første kan man til alle aarets tider risikere at blive klemt fordærvet mellom Tømmerlass, Plankelass og stabbestener. Men størst er faren naar det er tørt om sommeren eller ved høst og vår når det regner. Enten er der da et hav af sandstøv – eller en sørpe man kan drukne i.

Afdøde sogneprest Mikkelsen sa ved en leilighed: Hvis jeg blir borte (drukner) nogen steds i Aker, saa let efter mig paa Vækkerøveien.

Mange er dog nødt til at gaa den».

Vækerøveien har altså 250 år vært en travel vei – en gjennomfartsåre, hvor det i årevis ble fraktet betydelige mengder trelast. Herman Wedel Jarlsberg godseieren på Bogstad, kjøpte med årene opp alle sagbruk langs Lysakerelven og samlet i 1888 virksomheten på et sted, nemlig Fossum Sag rett syd for Bogstadvannet.

Vækerø var i mange år en utskipningshavn for trelast, og her ble oppført en stor trebygning hvor Peder Ankers dattersønn, baron Herman Wedel Jarlsberg, bosatte seg i 1849 før han senere flyttet opp til Bogstad.

I 1881 ble trebygningen revet og den nye eieren, statsminister Carl Otto Løvenskiold oppførte en ny bygning mur – som forøvrig fortsatt står på eiendommen, som i dag eies av Norsk Hydro. Løvenskiold var for øvrig Peder Ankers svigersønn.

En gammel adresse i denne veien er Lilleaker Gård i nr. 42. Historien her går helt tilbake til 1700-tallet. Gården har hatt flere eiere opp gjennom årene – inkludert Peder Anker, mannen bak Vækerøveien . Gården var lenge en del av Bogstadgodset . Siden 1851 har gården vært i familiens Botolfsens eie. Gården står ennå – men vanlig gårdsdrift er for lengst historie.

Andre gamle og kjente adresser er nr. 24, Stangelandgården på Furulund fra 1937. Her flyttet Gestapo inn under krigen og hadde en periode betydelige deler av sin virksomhet her – og ble kalt ”Festung Furulund”.

Ullern Mølle fra ca 1867 og møllerboligen Rolighed har adresse 110B. Nr. 200 på Røa er den verneverdige husmannsplassen Øvre Ødegård fra midt på 1800-tallet, som lå under gården Rød nordre. I nr 203 på Røa finner vi den gamle trebygningen hvor brødrene Randklev startet forretning i 1920-årene, og som senere flyttet til nr. 210.

LES OGSÅ:

Våre veier – Hoffsjef Løvenskiolds vei, her kastet de nærmest tomtene etter deg

Følg Akersposten på Facebook