LILLEAKER: – Når vi ser på årene fra 1990 og fram til 2019, har vi hatt fire større hendelser i Vest-Europa hvor mer enn fem personer er blitt drept, sier professor Bjørgo og legger til at 22. juli står i en særstilling.

På femårsdagen etter 22. juli var det en ny masseskyting i München, og det siste året har det vært flere alvorlige tilfeller av høyreekstrem terrorisme på New Zealand, i USA, Tyskland og i Norge.

Nye trender

22. juli 2011 ble på mange måter utgangspunktet for en ny trend. Terroristen ble en stor helt for noen, og noen av disse har fulgt hans eksempel. Sist gang vi så det her i landet, var i forbindelse med Philip Manshaus, som er siktet for angrepet i en moské i Bærum 10. august i fjor.

– Før den tid var det også dødelige voldsaksjoner utført av høyreekstreme, men da hovedsakelig i liten skala med få drepte og skadde. 22. juli ble vi vitne til noe ganske annet – at en gikk til angrep og drepte 77 mennesker, sier Bjørgo og legger til at den trenden har fortsatt.

- Vi ser at tendensen i dag er å ta livet av flest mulig i ett angrep.

Noe annet som har endret seg, er alderen på de som utfører terroren.

– På 1990- og tidlig på 2000-tallet var de fleste gjerningspersonene tenåringer og unge menn, ofte skinheads. Denne ungdomssubkulturen er nesten borte. I Tyskland avverget de nylig planlagte terrorangrep. Politiet pågrep 12 godt voksne personer i den forbindelse, sier Bjørgo. Dagens høyreekstreme terrorister er vanligvis mellom 20 og 60 år – ja, enkelte tilfeller helt opp i 80-årene.

Var lettere å bryte opp miljøer

– Før var det hovedsakelig yngre mennesker som sto for den ekstreme volden. Da var det lettere for politiet å gå inn og bryte opp ekstreme ungdomsmiljøer før de fikk for sterkt fotfeste, sier Bjørgo og fortsetter med å fortelle at akkurat det blir vanskeligere når utøverne er voksne mennesker.

– Da er færre virkemidler i verktøykassa for å hindre volden når risikopersonene er godt voksne, sier Bjørgo, som er professor ved Universitetet i Oslo og Politihøgskolen, og leder av Senter for ekstremismeforskning. Der søker en etter empirisk og teoretisk kunnskap om årsaker til og konsekvenser av høyreekstremisme og relaterte fenomener.

Det å tilhøre

Terrorisme er et fenomen som endrer seg med årene.

– Vil det noen gang ta slutt?

– Vi vil trolig ikke klare å fjerne terrorismen helt, men det er mulig å redusere volden betydelig og å plukke fra hverandre ekstremistiske grupper og miljøer.

– Hva er årsaken til volden?

– Det er mange årsaker til det. For noen er drivkraften ideologi, mens for andre er det ulike sosiale behov. Det er ikke tvil om at det å tilhøre en sterk gruppe, er ekstremt viktig for noen. For andre er det å bli sett, det helt essensielle. For noen er det våpen og uniformer som er det tiltrerekkende. Noen kommer rett og slett fra dysfunksjonelle familier hvor de har vokst opp med vold og kriminalitet. Noen av disse føler at de blir nærmest «frelst» inn i en ideologisk bevegelse som verdsetter det de er flinke til – vold og kriminalitet.

Forebygging

Senteret forsker på fem hovedtemaer.

– Vårt største satsingsområde er å forske på høyreekstrem vold og terror. 22. juli-angrepene avdekket et kunnskapsbehov på dette feltet, og dette var utgangspunktet for at senteret ble opprettet. Hatefulle ytringer og direkte trusler, ikke minst på nettet, truer også demokratiet.

I forlengelsen av dette er forebygging et annet hovedtema for C-REX, sier Bjørgo. Det viktigste er å avverge aksjoner og at mennesker dør som et resultat av slike voldelige hendelser.

– Et tredje tema er partier og bevegelser som opererer utenfor eller i utkanten av demokratiets rammer. Vi studerer årsaker og konsekvenser av at ytre høyre er i framgang, sier Tore Bjørgo.

Videre studerer vi ulike varianter av høyreekstremistiske ideologier.

Et femte satsingsområde er kjønn og ekstremisme.

NB! Foredraget onsdag 11. mars er altså avlyst på grunn av viruset.