Akersposten Media

Akersposten

– Vi vil trolig ikke klare å fjerne terrorismen helt

– Dagens høyreekstreme terrorister er vanligvis mellom 20 og 60 år – ja, enkelte tilfeller helt opp i 80-årene, sier professor Tore Bjørgo, som kommer til Ullern kultursenter onsdag 11. mars kl. 12. Foto: Privat

– Trenden er at antall dødelige høyreekstreme voldshendelser har gått ned de siste 30 årene, men at det siste året har det vært en økning i forsøk på massedrap, sier Tore Bjørgo, leder av Senter for ekstremismeforskning (C-REX). Etter planen skulle han komme til Ullern kultursenter onsdag 11. mars, men foredraget er avlyst på grunn av coronaviruset.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 11.03.2020 kl 10:16

LILLEAKER: – Når vi ser på årene fra 1990 og fram til 2019, har vi hatt fire større hendelser i Vest-Europa hvor mer enn fem personer er blitt drept, sier professor Bjørgo og legger til at 22. juli står i en særstilling.

På femårsdagen etter 22. juli var det en ny masseskyting i München, og det siste året har det vært flere alvorlige tilfeller av høyreekstrem terrorisme på New Zealand, i USA, Tyskland og i Norge.

Nye trender

22. juli 2011 ble på mange måter utgangspunktet for en ny trend. Terroristen ble en stor helt for noen, og noen av disse har fulgt hans eksempel. Sist gang vi så det her i landet, var i forbindelse med Philip Manshaus, som er siktet for angrepet i en moské i Bærum 10. august i fjor.

– Før den tid var det også dødelige voldsaksjoner utført av høyreekstreme, men da hovedsakelig i liten skala med få drepte og skadde. 22. juli ble vi vitne til noe ganske annet – at en gikk til angrep og drepte 77 mennesker, sier Bjørgo og legger til at den trenden har fortsatt.

- Vi ser at tendensen i dag er å ta livet av flest mulig i ett angrep.

Noe annet som har endret seg, er alderen på de som utfører terroren.

– På 1990- og tidlig på 2000-tallet var de fleste gjerningspersonene tenåringer og unge menn, ofte skinheads. Denne ungdomssubkulturen er nesten borte. I Tyskland avverget de nylig planlagte terrorangrep. Politiet pågrep 12 godt voksne personer i den forbindelse, sier Bjørgo. Dagens høyreekstreme terrorister er vanligvis mellom 20 og 60 år – ja, enkelte tilfeller helt opp i 80-årene.

Var lettere å bryte opp miljøer

– Før var det hovedsakelig yngre mennesker som sto for den ekstreme volden. Da var det lettere for politiet å gå inn og bryte opp ekstreme ungdomsmiljøer før de fikk for sterkt fotfeste, sier Bjørgo og fortsetter med å fortelle at akkurat det blir vanskeligere når utøverne er voksne mennesker.

– Da er færre virkemidler i verktøykassa for å hindre volden når risikopersonene er godt voksne, sier Bjørgo, som er professor ved Universitetet i Oslo og Politihøgskolen, og leder av Senter for ekstremismeforskning. Der søker en etter empirisk og teoretisk kunnskap om årsaker til og konsekvenser av høyreekstremisme og relaterte fenomener.

Det å tilhøre

Terrorisme er et fenomen som endrer seg med årene.

– Vil det noen gang ta slutt?

– Vi vil trolig ikke klare å fjerne terrorismen helt, men det er mulig å redusere volden betydelig og å plukke fra hverandre ekstremistiske grupper og miljøer.

– Hva er årsaken til volden?

– Det er mange årsaker til det. For noen er drivkraften ideologi, mens for andre er det ulike sosiale behov. Det er ikke tvil om at det å tilhøre en sterk gruppe, er ekstremt viktig for noen. For andre er det å bli sett, det helt essensielle. For noen er det våpen og uniformer som er det tiltrerekkende. Noen kommer rett og slett fra dysfunksjonelle familier hvor de har vokst opp med vold og kriminalitet. Noen av disse føler at de blir nærmest «frelst» inn i en ideologisk bevegelse som verdsetter det de er flinke til – vold og kriminalitet.

Forebygging

Senteret forsker på fem hovedtemaer.

– Vårt største satsingsområde er å forske på høyreekstrem vold og terror. 22. juli-angrepene avdekket et kunnskapsbehov på dette feltet, og dette var utgangspunktet for at senteret ble opprettet. Hatefulle ytringer og direkte trusler, ikke minst på nettet, truer også demokratiet.

I forlengelsen av dette er forebygging et annet hovedtema for C-REX, sier Bjørgo. Det viktigste er å avverge aksjoner og at mennesker dør som et resultat av slike voldelige hendelser.

– Et tredje tema er partier og bevegelser som opererer utenfor eller i utkanten av demokratiets rammer. Vi studerer årsaker og konsekvenser av at ytre høyre er i framgang, sier Tore Bjørgo.

Videre studerer vi ulike varianter av høyreekstremistiske ideologier.

Et femte satsingsområde er kjønn og ekstremisme.

NB! Foredraget onsdag 11. mars er altså avlyst på grunn av viruset.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...