Akersposten

– Vi må snarest få satt i gang tiltak, slik at vi får til en grønn omstilling som monner. Klimautfordringen er så absolutt den viktigste utfordringen landet står overfor, sier Martin Hill Oppegaard fra Ullern MDG. Foto: Privat

– Vi vil ikke støtte en regjering som fortsetter å lete etter olje og gass

– Først og fremst trenger vi en stødig regjering med en langt grønnere politikk, sier Martin Hill Oppegaard i Miljøpartiet De Grønne på spørsmålet om landet trenger en ny regjering.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 07.08.2021 kl 18:43

Stortingsvalget 2021 nærmer seg. Innen mandag 13. september kveld skal millioner av nordmenn avgi sin stemme, og Akersposten har snakket med representanter for de større partiene, og felles for dem alle er at de har en tilknytning til Oslo vest. Her er Miljøpartiet De Grønnes Martin Hill Oppegaard. Red.

OSLO VEST: – Både Erna Solberg og Jonas Gahr Støre er gode statsledere, men begge må overvinne endringsmotstand i egne partier og samarbeidspartier.

– Er det det viktigste for MDG?

– Ja. Det er to saker som står øverst på vår agenda – klima og natur.

Oppegaard blir ivrig fordi klima og natur er de to største utfordringene – ikke bare vi – men verden står overfor.

Omstilling som monner

– Vi må få satt i gang tiltak, slik at vi får til en omstilling som monner. Klimautfordringen er så absolutt den viktigste utfordringen vi står overfor, sier Oppegaard og legger til at klima og natur henger nøye sammen. De endringene som skjer med klimaet, er med på å påvirke hvordan naturen må tilpasse seg. Det er på en måte to sider av samme sak.

– Vi må løse klimautfordringene, og vi må ta vare på naturen.

– Mange vil si at alle vindmølleparkene ikke tar vare på naturen. Hva mener du?

– Det er en god og viktig diskusjon, og den må vi ta. Kanskje er havvind løsningen. Dette med bølgekraft er kjempespennende. Det er et hav av muligheter. Vi må se nærmere på det.

Begrense hyttebyggingen

– Når det gjelder hyttebygging, må vi kun fortsette med det innenfor allerede eksisterende områder, sier Oppegaard. Han forstår at folk reagerer på all den hyttebyggingen som har pågått og sier at slik kan det ikke fortsette.

Det er ikke lenger tradisjonelle hytter nordmenn bygger, men en ny bolig. Hjemmekontor på fjellet eller ved sjøen er virkelighet for mange.

– Vi kan ikke fortsette med å bruke opp naturressursene på denne måten, sier Oppegaard og understreker viktigheten av å hegne om allemannsretten.

Mistet kickstarten

– Jeg synes at Regjeringen, helsevesenet, kommunene og bydelene her i Oslo, har gjort en flott jobb og ivaretatt folkehelsen nå under pandemien.

– Har ikke Regjeringen gjort noen feil?

– Jo, Miljøpartiet kritiserer at milliardene ikke ble brukt til å kickstarte omstillingen til det grønne skiftet. Det er meget skuffende. Her glapp en gylden mulighet til å komme godt i gang med den grønne omstillingen.

Oppegaard mener at Regjeringen tenkte altfor tradisjonelt.

– Det var galt å subsidiere gamle næringer når det er fornying og omstilling vi trenger.

Hele det norske folk fikk for eksempel se hvordan Norwegian takket for hjelpen ved å dele ut millioner i lederbonuser.

Må omfordele

– Forskjellene øker her i landet. Slik kan det ikke fortsette.

– Hvordan vil du endre på det?

– Vi må fortsette å omfordele gjennom skattesystemet og NAV. Også dette må være en del av den omstillingen, som ligger foran oss i det grønne skiftet.

– Vil ikke en omstilling gå ut over noen?

– Jo, men vi må fortsette å ta vare på hverandre og i alle fall dem som sliter tyngst.

Det er ikke tvil om at forskjellene i Norge øker – blant annet fordi formuene øker som rullende snøballer.

– Klima- og naturkrisen vil gå utover fattige. Omstilling til bærekraftig næringsliv og forbruk er derfor god fordelingspolitikk.

Oppegaard er bekymret over at det blir stadig flere som sliter økonomisk.

– Økonomisk utrygghet går utover barn, helse og livskvalitet.

Under pandemien ble dette meget synlig med lange matkøer på gaten.

– Oslo har i mange år hatt en vedvarende utfordring med hensyn til å redusere tallet på fattige. Vi må omfordele.

Nei til olje og gass-leting

– Selvsagt er Miljøpartiet De Grønne helt enige med det Internasjonale energibyrået (IEA) om at vi må slutte å lete etter olje og gass.

– Hvorfor?

– Etter 2021 har vi ikke behov for mer og vi vil ikke støtte en regjering som fortsetter å lete etter olje og gass.

– Hva skal vi da leve av?

– Det er derfor det er så viktig å komme i gang med det grønne skiftet. Det haster. Vi er i en alvorlig situasjon.

Miljøpartiet De Grønne er klinkende klare på at det må bli slutt på å lete etter mer.

– De flinke folkene vi har i disse næringene må få utfordringer, slik at deres kompetanse hjelper oss i det grønne skiftet. De må være med på å skape nye næringer, som er bærekraftige og som skal ta oss videre.

Enorme muligheter

– Her er det enorme muligheter og Norge er rik på kompetanse.

– Ligger Norge etter i det grønne skiftet?

– Ja.

– Kan vi lykkes med å omstille til det grønne skiftet?

– Så absolutt. Vi har store muligheter til å lykkes i dette. Vi må fokusere på mulighetene. Gjør vi det, kan vi klare det, men vi tar tapt mange år - dessverre.

– Får du folket med deg?

– Ja, når folk ser mulighetene som åpner seg og nødvendigheten av omstillingen.

– Da må vi vel legge om vanene våre?

– Det er helt nødvendig, men en omlegging er ikke ensbetydende med en asketisk tilværelse. Dessverre tror mange det. Vi må bare gjøre ting annerledes og vi må leve i pakt med naturen – hva den kan makte, hva som er bærekraftig.

Har vi viljen?

– Vil Norge nå klimamålene?

– Vi kan nå dem. Vi har evner og ressurser til å klare det. Spørsmålet er; har vi viljen?

Miljøpartiets Oppegaard sier MDG vil ta de grepene som er nødvendige.

– Det må vi gjøre så tidlig som mulig ellers kan det bli for sent.

– Haster det?

– Ja. Når en setter seg inn i de klimautfordringene verden står overfor så ser en at det er knapt med tid. Det haster, sier Oppegaard, som i førtiårene ble politisk radikalisert gjennom å lære om klimautfordringene. Han håper at det brede politiske sentrum som finnes her i landet, vil dra i riktig retning.

Rom for løsninger

– Er det for mye hestehandel i norsk politikk?

– Nei, det må være rom for å finne løsninger.

– Er du ikke redd for at velgere vil føle at akkurat deres sak, ble forhandlet bort?

– Selvsagt ligger det en fare her, men jeg håper at Miljøpartiet blir målt på de resultatene vi klarer å oppnå i de kommende fire årene.

Oppegaard trekker fram at vi har et politisk system hvor partiene må forhandle fram løsninger. Så gjenstår det å se om velgerne synes det ble gjort en god eller dårlig jobb i den forbindelse.

– Forhandlinger i politikken kan for eksempel gi gode og uventede løsninger.

– Hva tenker du på?

– Barnehageforliket på begynnelsen av 2000-tallet. Her fant Sosialistisk Venstreparti (SV) og Fremskrittspartiet (FrP) hverandre og fikk med seg Arbeiderpartiet (Ap) og Senterpartiet (Sp), sier Oppegaard. Ved første øyekast virket enigheten mellom SV og FrP rart.

– Politiske partier – uavhengig av rød eller blå side - samlet seg, noe som endte med at barnehageutbyggingen endelig skjøt fart sier Oppegaard, som har stor tro på forhandlinger i politikken, men det er vanskelig når partier ikke vil gi seg. Da kommer en ikke videre.

– Er alt til salgs?

– Nei. Partiet må også ivare ta sitt eget ståsted og være gjenkjennelig for velgerne, sier Miljøpartiets Martin Hill Oppegaard.

Kjøpslåing

Det blir opp til velgerne å kjenne på om det som skjer etter valget vil bli en god handel eller om stemmegiverne vil oppfatte det hele som en hestehandel – et begrep som brukes om politisk kjøpslåing.

I 2010 uttalte stortingspresidenten følgende: «Presidenten er ikke sikker på om «politisk hestehandel» og «politisk sirkus» er begreper som fremmer respekten for debatten i salen».

Uttrykket har vært regelmessig brukt i Stortinget for å kritisere vedtak der politiske motstandere har funnet sammen om saker - og også om taburetter.

Her finner du flere artikler om stortingsvalget 2021

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...