Akersposten Media

Akersposten

«Vi tar ferie – viruset gjør ikke det»

Bjørg Duve. Foto: Nina Sivertsen

Tiden som ligger foran oss, hva bringer den? Hva slags samfunn er det vi åpner opp til?

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Jeg er på vei for å besøke noen venner. Funderer over tiden vi har bak oss – og tiden som ligger foran. Jeg har levd noen å,r så jeg vet godt at de ulike tiårene har sine særpreg. Som etterkigsbarn har jeg selvsagt aldri opplevd noe i nærhet av dette – den kraftigste nedstengningen av samfunnet etter andre verdenskrig.

Jeg skal ha noen etterlengtede dager borte fra leiligheten. Det har virkelig vært mitt tilholdssted fra vi ble bedt om å holde oss hjemme. Vi har så smått begynt på sommermånedene – feriemånedene – og i år blir det norgesferie for de aller fleste. Men vi skal – slik vi pleier – slappe av, kose oss, få nye opplevelser, besøke ukjente steder, treffe andre mennesker, tenke nye tanker. Kort sagt få påfyll av gode opplevelser som er viktig drivstoff i vintermånedene.

Bydelsdirektør i Bydel Ullern, Marie Anbjørg Joten, uttalte i Akersposten 30. juni at viruset ikke tar ferie. Klarer vi å huske på det?

Når vi ser på utelivet, ser det mørkt ut akkurat nå. Forrige helg var det uteliv i hovedstaden. Per i dag er sju serveringssteder stengt i Oslo. Sist helg så vi hva som skjedde da England åpnet for alkoholservering.

Det at vi mennesker invaderer restaurantene, betyr ikke at viruset borte. Det fungerer ikke slik. Du og jeg og alle andre skal leve i sameksistens med korona-viruset i årene som ligger foran oss. Derfor arbeides det intenst for å finne en vaksine som kan beskytte eller medikamenter som kan kurere oss. Det tar tid. Derfor må vi fortsette med å vaske hender, holde avstand, ikke menge oss med andre hvis vi føler at vi kanskje kan være syke og hoste i armkroken.

Slik er det. Slik må det for tiden være. Og slik må vi leve framover.

Tiden som ligger foran oss, hva bringer den? Hva slags samfunn er det vi åpner opp til?

Enkelte ting har fungert annerledes, og erfaringene har vært positive. Barnehagene har fått mer fornøyde barn og voksne. Mindre grupper fungerer bedre enn store. Ikke overraskende. Vi handler mat på en litt annen måte - mer kortreist. Flere lager mat fra bunnen av. Folk søker til bondens marked. Kanskje vil vi fortsette med det? Vi bør trolig tenke annerledes med hensyn til hvor mat skal dyrkes. Vi må ta opp til vurdering vår holdning til dyrket mark.

Når det gjelder sykdommer, har det vært færre hjerteinfarkt og færre andre smittsomme sykdommer. Hva mer har de registrert av positive sykdomsbilder? Kanskje det vi har gjort annerledes på dette området, bør vi fortsette med? Det ga i alle fall mindre sykdom på enkelte områder.

En ting synes klart – vi må tenke nytt om økonomi.

Vi har lært – kjent på kroppen – at samfunnet ikke kan styres kun av økonomer. Pengetellerne må slutte med å sitte med nesen i bøkene og lete kun etter billig, billig, eller spare, spare. Vi ser nå at det blir dyrt å spare.

Vi hadde ikke det vi hadde mest behov for, på lager. Eller sagt på en annen måte, vårt lager lå i andre land langt vekk fra oss. Mye av maten vi spiser, kommer langveis fra. Medisinene mange nordmenn er helt avhengig av, lages på andre siden av kloden.

Hvilket samfunn vil vi ha når livet skal fortsette på en mer normal måte? Et spare, spare-samfunn eller et land som har forberedt seg på at det helt uventede kan oppstå?

Beredskap koster.

Like det eller ikke, men ikke la billig, billig-folkene få siste ord i alle sammenhenger. Vi opplever jo nå at mange milliarder fikk ben å gå på etter den tankegangen.

Skatt er for mange et fy-ord, men skatt er noe vi betaler for å ha et samfunn. Vi betaler inn til stat og kommune for å skape et samfunn og for å bli ivaretatt av fellesskapet når det røyner på – når du og jeg trenger å få hjelp og støtte fra offentlige etater.

Når jeg kommer fram, får jeg ikke gitt dem en klem. Får ikke tatt på dem. Jeg er blant dem som ønsker å klemme gode venner. En måte å gi uttrykk for at jeg er glad i dem – at de betyr noe for meg.

Men korona-avstanden har også fått fram at mange har det godt nå – nettopp fordi de slipper å være på klemmer’n. Alle synes ikke at det er godt å skulle klemme hele tiden – tvert om. Avstanden passer dem aldeles utmerket. Når samfunnet åpner opp igjen, bør klemmerne kanskje tenke annerledes og ikke tråkke alle for nære?

Jeg er framme, og der er de – vennene jeg har kjørt for å treffe. Godt å se dem – selv om det er på en meters avstand. Pus bryr seg katten om meteren. Den firbente kommer bort til meg med halen i været og stryker seg langs bena mine – og forlanger å bli klappet og kost med.

Bjørg Duve
journalist

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...