ANNONSE
Annonse
Akersposten

– Vi mennesker skal ikke bare leve av noe, men også for noe

– Kultur må synliggjøres bedre i det offentlige rom, sier Ingrid Røynesdal, direktør for Oslo-Filharmonien. Da kan vi nå ut til enda flere mennesker.

– Kunst og kultur er en viktig del av et samfunns identitet og av menneskenes liv, sier Ingrid Røynesdal, direktør for Oslo- Filharmonien til Akersposten. – Og kulturinstitusjonene er også møteplasser - steder hvor vi kan oppleve store øyeblikk sammen, noe som blir stadig viktigere i vårt samfunn.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 10.12.2018 kl 12:36

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse

OSLO: – Vi mennesker skal ikke bare leve av noe, men også for noe, fortsetter en engasjert direktør. Å oppleve kunst på sitt beste – utvider livene våre. Det stimulerer nysgjerrighet, refleksjon og kreativitet.

Det å uttrykke seg gjennom kunst, utvider også repertoaret for oss som mennesker.

– Kunst på det beste treffer følelsene våre, men også intellektet, sier Røynesdal.

Det å uttrykke seg kunstnerisk har fulgt oss mennesker til alle tider. Det er blant annet synliggjort ved hulemalerier fra over 35.000 år siden.

– Det kommer stadig forskning som viser at hjernen har egne rom for musikk – som kan gi store opplevelser selv om språk og minne ikke lenger fungerer.

Samarbeid

Oslo-Filharmonien samarbeider med Oslo kommune i «Aldersvennlig by».

– Vi har allerede arrangert to konserter i dette konseptet og det blir flere, sier Røynesdal. Konsertene er blitt arrangert på dagtid, og viser at det finnes et publikum som har sans for kulturopplevelser på dagtid.

– Og oppslutningen var bra?

– Ja, så absolutt. En suksess.

– Vi forsøker å være fleksibel hva gjelder tidspunkt for konserter. Vi er jo til for publikum, og vil gjerne spille når folk ønsker å oppleve oss.

Det er lett å tenke seg at «Aldersvennlig by» er noe som kun gjelder for den eldre delen av befolkningen. Slik er det ikke. Det er her snakk om livskvalitet og livsglede gjennom hele livet, men hovedvekten i satsingen gjelder den eldre garde.

– Vi må helt klart sørge for at den oppvoksende slekt blir introdusert til kunstopplevelser av høy kvalitet. De siste årene har vi derfor også utvidet tilbudet til barn og unge, sier Røynesdal. – Konsertsalen er i det hele tatt en utrolig fin arena og møtested for ulike generasjoner – på tvers.

By og bydelene

I forbindelse med at Oslo-Filharmonien er 100 år neste år, blir det mange markeringer og høydepunkter.

– I august neste år skal vi blant annet ha utendørskonserter på Hovseter, Stovner og Holmlia.

I tillegg har vi i juni hvert år stor utekonsert på Myraløkka/Sagene og på Slottsplassen. Det er fantastisk at Oslo kommune bidrar til å utvikle flere og mer omfattende tilbud av kunst og kultur – det skaper felleskap og opplevelser på tvers.

Oslo kommune arbeider for at kultur skal bli mer inkluderende og tilgjengelig.

I august sa Anne Berit Rafoss, prosjektleder for «Aldersvennlig by» til Akersposten at en ønsker at så mange som mulig, unge som gamle, skal få kulturopplevelser – og gjerne sammen.

Trekker folk

– Det er også stor vekst av mennesker som reiser og som ønsker å oppleve kultur og urbane opplevelser. Fra internasjonale erfaringer ser vi at det er store økonomiske muligheter dersom vi som samfunn i større grad klarer å hente ut det potensialet som ligger i kulturturisme, sier Ingrid Røynesdal.

– Det er i det hele tatt få grunner til at kultur blir salderingsposter i offentlige budsjetter.

Kultur skaper verdier – både for den enkelte og for samfunnet som helhet.

– Det jeg har etterlyst i mange sammenhenger, er at kulturtilbud og -institusjoner får større mulighet til å profilere seg i det offentlige rom. Dersom en drar til andre store byer, er det informasjon og reklame for kunstinstitusjoner over hele sentrum. Jeg kan ikke la være å undre meg over at det offentlige gir tilskudd til store kulturinstitusjoner, men samtidig ikke åpner for at vi kan synes det i det offentlige rom i større grad. Dette handler om politisk vilje.

Det er behov for institusjonene å kunne kommunisere hva de gjør. Men ikke minst er det behov for tilreisende å vite hva en kan oppleve i Oslo.

Nytt konserthus

– Det er en god relasjon mellom dem som jobber i Oslo Konserthus, men huset har vært et problem for Oslo-Filharmonien i 40 år. Vi arbeider derfor mye med å få til et nytt konserthus i Oslo – bygget til Oslo-Filharmonien, sier Røynesdal, som har vært direktør i fem år.

Oslo-Filharmonien er en av de sterkeste internasjonale merkevarene som Norge har på kulturfeltet.

– Hvor skal det ligge?

– Filipstad er en mulig plassering, men det er et stykke vei fram til det kan stå ferdig, sier Ingrid Røynesdal, som likevel har stor tro på dette prosjektet.

Dagens konserthus i Vika, ble tatt i bruk 22. mars i 1977.

– Vi vet jo hvor mye et fantastisk konserthus kan endre en bys attraktivitet og synlighet, og også kulturinteresse. Se på det nye konserthuset i Hamburg, som har endret hele byen, turismen dit og dynamikken i byen. Men se også på Operahuset i Bjørvika – det er nesten ikke mulig å tenke seg Oslo i dag uten det fantastiske bygget.

Oslo-Filharmonien spiller årlig bortimot 70 konserter i Oslo, hovedsakelig i Oslo Konserthus. Filharmonien har 108 fast ansatte musikere og en administrasjon på 20. Vasily Petrenko er sjefdirigent frem til 2020. I sesongen 2019/20 fyller orkestret 100 år.