Corona-pandemien er unik. Vi har ikke opplevd maken siden spanskesyken i 1918. Og selv om fagmiljøene og WHO har varslet at dette kunne komme, er vi på ingen måte forberedt.

Det heter seg at generalene alltid forbereder den forrige krigen. Men denne krigen er annerledes. Derfor mangler beredskapslagrene det vi trenger aller mest: Smittevernutstyr og respiratorer. Det største problemet er allikevel at vi mangler en god strategi.

Selv om tegnene fra Kina var tydelige, var det som om vi satt stille i båten og bare ventet på at stormen skulle komme. Noen forberedelser ble gjort og forsiktige tiltak iverksatt. Ett av dem var å registrere smittede og drive smitteoppsporing i kretsen rundt. Så ble friske kontakter satt i karantene.

Feil folk i karantene

Relativt snart ble det klart at strategien ikke virket, fordi smitten allerede var i befolkningen. Den iherdige smitteoppsporingen ble nesten en vits, fordi det var feil folk som satt i karantene! Å sette friske kontakter i karantene, har bare effekt dersom det er mulig å definere og avgrense dem som er syke. Det er det ikke lenger. Folkehelseinstituttets rapport av 24.03 anslo at det reelle tallet på smittede var 3,5-11 ganger høyere enn de registrerte smittede.

Derfor er det viktigste tiltaket nå å beskytte dem som ikke tåler å bli syke, nemlig eldre og kronisk syke. Det er de som må i karantene, og ikke de som er friske og arbeidsføre.

Smitten er i nabolaget

Mange stusset over at England nølte med å sette i gang tiltak. Men når de først gjorde det, var det med klar beskjed fra Boris Johnson om at alle syke og gamle måtte i karantene i tre måneder. Brutalt, men helt nødvendig.

For smitten er i nabolaget, eller hos venner og i familien. Problemet er at det ikke syns for oss andre og at noen av de smittede ikke er klar over det selv. Og aller verst: Barnebarna kan smitte sine egne besteforeldre og i verste fall sende dem i døden.

18 måneder er seigpining

Camilla Stoltenberg i Folkehelseinstituttet sier at det kan vare i 18 måneder og at strategien nå er å forsinke smittetoppen, slik at kapasiteten på sykehus og intensivavdelinger ikke overskrides. For da går det galt!

Problemet med denne strategien er at vi risikerer å gå konkurs i mellomtiden! Ikke bare små og mellomstore bedrifter; også kommuner og stat kommer til å slite voldsomt. Til syvende og sist er det bare oljefondet som redder oss fra økonomisk kollaps.

Men kostnaden er ikke bare av økonomisk art. Med arbeidsledighet følger fysisk og mental sykdom og alvorlige sosiale konsekvenser. Med økonomisk ruin går selve livsgrunnlaget tapt. Derfor kan vi ikke over lang tid stenge ned all virksomhet. Også for syke og gamle er det viktig at dette ikke varer for lenge; det er grenser for hvor lenge man kan holde folk i isolasjon før det går på helsa løs.

Man kan fort komme i en situasjon der det er helt andre faktorer enn corona, som tar liv i Norge. Denne uken advarte Legeforeningen om at krisetiltakene i seg selv kan få større konsekvenser for folkehelsen enn selve corona-epidemien.

Det fins en annen strategi

Derfor må vi overveie en helt annen strategi, som kan redde liv uten å føre oss til skifteretten: Sett alle som er i risikosonen i streng karantene med optimale smitteverntiltak og la oss andre gå på jobb og leve livet «som vanlig». Da vil en stor del av oss bli smittet, men ikke dem det først og fremst er farlig for. Erfaringen viser jo at de aller fleste bare får mild og raskt forbigående sykdom. Dermed vil vi i løpet av 6-12 uker oppnå den flokkimmunitet som noen har snakket om, uten å risikere at mennesker i risikogruppene blir smittet.

Fordelen med denne strategien er at vi raskt får samfunnsmaskineriet i gang igjen. Da unngår vi det ras av konkurser som ellers vil være uunngåelig om ikke Staten tømmer sin store sparegris, som var ment å sikre vår pensjon. Svakheten er at det ikke alltid er like lett å definere hvem som er i risikogruppen og at disse sårbare menneskene da må bære en vesentlig del av kostnaden. Men det må de nok dessverre uansett, om de har livet kjært. Og for dem vil det være best om dette ikke varer så lenge!

1,6 millioner i risikogruppen?

Det har vært antydet at opptil 1.6 millioner nordmenn er i risikogruppen. Flesteparten er ikke i arbeid, men en del av dem er det. Dem må man finne smarte løsninger for. Det er allikevel bedre å sette 1,6 millioner i en streng karantene i kort tid, enn å la alle 5,4 millioner nordmenn være i en halvdårlig karantene på ubestemt tid.

Noen vil nok mene at denne strategien er for risikabel, og at også noen utenfor risikogruppene vil få alvorlig sykdom. Men det har vi kapasitet til om vi skjermer den store risikogruppen for smitte. Gjennomsnittsalderen blant de døde er stadig veldig høy (84 år). Så det er først og fremst de eldre vi må skjerme!

Vi kan ikke seigpine oss ut av dette, men må velge tiltak som er faglig fundert og som ikke fører til økonomisk ruin.

Stig Asplin
spesialist i samfunnsmedisin og allmennmedisin

Følg Akersposten på Facebook