Akersposten Media

Akersposten

– Vi må ikke glemme at det ikke er barnevernet som «lager sine egne saker», sier barnevernleder i Bydel Vestre Aker, Birgit Raknes.

– Vi må ikke glemme at det ikke er barneverntjenesten som «lager sine egne saker»

Det sier barnevernleder i Bydel Vestre Aker, Birgit Raknes. – Vår oppgave er å sørge for gode rammer rundt barna, og det er ikke alltid en enkel oppgave.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 30.12.2020 kl 13:28

OSLO VEST: Bekymringsmeldinger til barnevernet har opphav i forhold fra observasjoner som gir grunn til uro for barnets omsorgssituasjon. Men noen foreldrene føler seg stigmatisert og fordømt i en situasjon der de opplever å være fratatt all makt og myndighet.

Til syvende og siste er det barnevernets mandat å sikre at barn og unge har trygge oppvekstforhold og vilkår.

– Noen ganger kan det stride mot foreldrenes interesse. Vår oppgave er å sørge for gode rammer rundt barna, og det er ikke alltid en enkel oppgave, sier barnevernleder Birgit Raknes. – En sjelden gang kreves det at barnet midlertidig eller over tid flyttes fra sin omsorgsbase. Naturlig nok kan det oppleves inngripende og tungt for familien det gjelder.

Mytene

Det er heftet flere myter ved barnevernstjenesten. Noen vil kjenne på skammen som automatisk kan følge med kontakten med denne tjenesten. Mytene kan gjøre det vanskelig å erkjenne at man har med barnevernet å gjøre. Birgit Raknes er imidlertid helt klar på én ting: Barnevernet «konfiskerer» ikke barn.

– Barneverntjenesten kan fatte akuttvedtak i krisesituasjoner, også i samarbeid med foreldrene, men varig omsorgsovertagelse er ikke noe som skjer over natten, slik man kan få inntrykk av, sier barnevernleder Raknes og legger til at samarbeid med de fleste familier går bra. Barnevernsansatte er også medmennesker og vet at det å føle utilstrekkelighet som forelder kan være vondt.

– Vi har enkeltsaker der vi møter mye motstand og mistenksomhet fra foreldrene, men det tilhører mindretallet. Når dette skjer, krever det klart mer av oss som tjeneste. I disse tilfellene bruker vi mye ressurser, og det kan være krevende for den ansatte, sier Raknes.

– Det kan være krevende for de ansatte å bli møtt med manglende tillit, men vi jobber mye med å kunne opparbeide tillit og at familien som helhet skal oppleve et problemlette. Vi fokuserer på at barnet skal ha det bra, sier hun.

Akersposten har over tid fulgt familier som er berørt av barnevernet, familier i hele Oslo. Erfaringene er ulike, men utvilsomt vekker institusjonen barnevernet sterke følelser. Noen vil ha det til at den består av byråkrater som mangler forståelse, innsikt og respekt.

– Barneverntjenesten jobber ut fra et samfunnsmandat som har barnekonvensjonen som grunnlag. Det er viktig at vi som samfunn ikke undergraver barnets rett til beskyttelse og rett til å få sin omsorgssituasjon undersøkt. Barnekonvensjonen er integrert i Norsk lov, og det er viktig at foreldre med barn setter seg inn i konvensjonen.

Den viktige jobben

Baseres kritikken på enkeltsaker, hvor dokumentasjonen ikke kan komme offentligheten i hende på grunn av taushetsplikt, kan det tvinge seg frem bastante konklusjoner som risikerer å rippe barnevernstjenesten for verdi.

– Barneverntjenesten har de siste årene gjort store endringer i sin måte å jobbe på.

Mange instanser er involvert i å forbedre arbeidsforholdene og gi mer kompetanse og utviklingsmuligheter i tjenesten.

– Men vi må ikke glemme at det er ikke barneverntjenesten som «lager sine egne saker». Barneverntjenesten er avhengig av at de som er i barns liv, skole, barnehage, BUP, sykehus, familie og nettverk, melder når de tenker at barnevernet bør kobles på. Men før dette er det viktig at en prøver å hjelpe så tidlig som mulig, og i dette gjøre familien kjent med sin bekymring

– Barneverntjenesten har også en rolle i å koble på andre hjelpeinstanser som kan avhjelpe familien. Vi må huske på at det barnevernet gjør mest av er frivillige hjelpetiltak, i samarbeid med andre instanser. Vi er mye mer opptatt av å jobbe med nettverket rundt familien. De siste tre årene har vi brukt nær familie når det har vært nødvendig å flytte barn. Dette er en praksis vi ønsker å fortsette med.

Barnefordeling og foreldrekonflikter

– Tidligere ble foreldrekonflikter ikke ansett som barnevernets ansvar, men som et anliggende for familievernkontorene og domstolene, sier Raknes.

I dag har vi mer kunnskap om hvilken risiko det innebærer for barn å vokse opp i et miljø preget av konflikter mellom foreldrene. Konfliktene svekker omsorgen og skader barnets utvikling, samtidig som de forringer barnets livskvalitet og trivsel.

– Vi har nå god kompetanse i konfliktarbeid, noe som er en stor ressurs i barnevernets tiltaksarbeid. I dialog med teamet kommer foreldrene fram til en felles forståelse av barnets situasjon og barnets behov kommer i fokus i foreldresamarbeidet. Vi tenker da på gruppen foreldre som er i stor konflikt og deler omsorgen 50/50. Vår erfaring er at for mange foreldre deler omsorgen 50/50 på tross av at de har et meget dårlig samarbeid. Her burde de tenke mer på barnets beste, sier hun.

Målet er å få til en snuoperasjon

Tabloide overskrifter om barnevernet kommer opp i nyhetsbildet, og barnevernstjenesten ikke kan imøtegå kritikken i enkeltsaker. Dette er uheldig av flere årsaker.

– Historier der vi kritiseres, vil alltid mangle nyansene, og det fratar leserne et helhetlig bilde. Selektiv bruk av kilder i media gir ofte et feilaktig inntrykk. Barnevernet er ikke et maktredskap i kraft av et sett med regler og saksbehandlere som mangler kunnskap. Når barn lider, er målet å få til en snuoperasjon for samtlige barn, uansett hvor alvorlig situasjonen er.

Det er ikke en fasit i en barnevernssak. For å gi god hjelp er de avhengig av å få saken godt belyst, i tillegg til et godt samarbeid. Barnevernet er helt innforstått med at de også kan gjøre feil, og at de alltid kan bli bedre på det de gjør. Dog kan de ikke lastes for at de har mottatt en bekymringsmelding, og at de er pålagt av loven å opprette undersøkelse.

– Om kritikken blir mer konstruktiv og mindre angripende, så tror jeg at vi som samfunn vil vokse på det, og at både familiene ville møtt oss på en tryggere måte. Men vi må også legge til at vi har mange fornøyde brukere, og vi får mye ros. Raknes erfarer at det er mange familier som skulle vært foruten all den negative omtalen.

– Det kan være et tankekors at familier kan fortelle, når saken avsluttes, at de har vært redde.

Det gjøres feil

Etter at Barn-, ungdom- og familiedirektoraet (Bufdir) fikk rollen som fagdirektorat for barnevernet i 2014, har de jobbet med å kartlegge utfordringsområder, i tillegg til å foreslå tiltak og forbedringer av barnevernet.

– At det skjer feil i en barnevernssak, er alvorlig for dem det gjelder. Vi vet det gjøres feil.

Raknes leder barneverntjenesten i Bydel Vestre Aker og har et stort og viktig ansvar. Hun er opptatt av familien som enhet og i dette styrke denne. Hun er tydelig på at hun ser hvor verdifullt foreldreskap er, og ofte med svært sterke bånd. Hun påpeker at alle familier har noe de er gode på.

Barnevernlederen påpeker også viktigheten av å ha en debatt bygget på fakta og prinsippet om barnets beste. Når det er heftet så mange misforståelser knyttet til hva barnevernstjenesten er og hvem som benytter seg av denne, kan det bidra til en større skam enn nødvendig.

url=https://www.facebook.com/Akersposten/]Følg Akersposten på Facebook

Når det er nødvendig å ta barnet ut

Vilkårene for omsorgsovertakelse er strenge. Barnevernet har myndighet til å fremme sak om omsorgsovertakelse for Fylkesnemnda, om de mener at omsorgen er skadelig for barnets helse og utvikling, på kort og på lang sikt.

– Det er tre viktige prinsipper som gjør seg gjeldene når det er snakk om omsorgsovertakelser. Hensynet til barnets beste, det biologiske prinsipp og mildeste inngreps prinsipp. Disse innebærer at barnets beste i utgangspunktet tilsier at det er best å vokse opp i den biologiske familien, og kun dersom det er nytteløst med omfattende hjelpetiltak. Alt skal være prøvd ut før man fremmer en omsorgsovertakelse.

Barnevernet fremmer saken for Fylkesnemnda, som på strenge vilkår kan beslutte at det er kommunen som skal ha omsorgen for barnet. En omsorgsovertagelse er et av de mest inngripende tiltak ovenfor en familie, og det er derfor svært strenge vilkår for omsorgsovertagelse.

Alle foreldre som blir involvert i en sak om omsorgsovertakelse, har krav på fri rettshjelp. Det er ikke egenandel i barnevernssaker, slik at hjelpen du får er helt gratis for deg.

54.592 barn og unge

I alderen 0-22 år fikk over 50 000 barn hjelp fra barnevernet i 2019. Samme år mottok barnevernstjenestene 57.988 meldinger fra personer som er bekymret for ett eller flere barn. 26 prosent av barna med barnevernstiltak er innvandrere eller har foreldre som har innvandret.

Hvert tiende barn i Norge vil i løpet av oppveksten motta minst ett tiltak gjennom barnevernet. De fleste av disse mottar frivillige hjelpetiltak. Barnevernet kan sette inn ulike hjelpetiltak for å støtte foreldre og styrke foreldrekompetansen, og tilby ulike støttetiltak for barn og foreldre som bedrer livs- og omsorgssituasjonen for barna. Målet med hjelpetiltak er å bidra til positiv endring for barnet og familien.

– Vi har et barnevern som skal håndtere de mest utfordrende sakene, de som ikke løses gjennom forebyggende tiltak. Vårt mål er å bedre disse barnas oppvekstsvilkår, og forsøke å hindre at de utsettes for omsorgssvikt. Men det må sies at ikke alle sakene er like komplekse. Vi har også lettere saker som av forskjellige grunner faller under vårt lovverk.

– Det er mange familier i denne bydelen som lever med flere belastninger samtidig. Det er ikke én gruppe barn som opplever utfordringer rundt egen omsorgssituasjon, psykiske vansker hos foreldrene og/eller barna, konfliktfylte relasjoner, skolemessige utfordringer eller mangel på et støttende nettverk.

Fra alle sosiale lag

Det feilaktige bildet av hvem som er klienten til barnevernstjenesten, bidrar til ytterligere stigmatisering. Det er også veletablerte og ellers ressurssterke barnefamilier som blir undersøkt.

– I Norge i dag er vi heldigvis ikke beskyttet av tittel eller økonomi for å motta hjelp rundt omsorgen. Dette tror jeg de fleste er glade for. Vi har kommet langt, tror jeg, i forhold til andre land i at det ikke er så stigmatiserende å motta hjelp. Men det er klart at det for skoler og barnehager kan være vanskelig å påpeke bekymring for personer som går i forsvar og bruker sin tittel og posisjon. Dette jobber vi med.

Myndighetene har uttalt at det skal være lav terskel for å varsle barnevernet, men dette signalet kan oppfattes utydelig. Risikoen er at det blir massivt misforstått.

– En stor del av arbeidet vårt er også å veilede de som er familien nærmest.

Det kan være skole, barnehage, helsesykepleier og til disse gi god støtte i hvordan de kan tilnærme seg vanskelige tema. Barnevernet gir masse veiledning på telefon, gjennom anonyme drøftinger.

– Noen ganger opplever vi at melder kunne ha snakket mer med familien, og prøvd å løse forholdene på et tidligere tidspunkt. Men etter at vi har jobbet mye med at terskelen skal være lav for å ringe og drøfte med oss, og få veiledning på hvordan man kan jobbe med, er dette noe vi opplever mindre av, sier Raknes.

Barnevernlederen opplyser at familiene alltid skal samtykke i at det sendes melding fra offentlige aktører. Unntaket er mistanke om vold og overgrep. De ønsker at det skal bli slik at familien og melder blir enige om at «nå kommer vi til kort», vi må søke hjelp hos barneverntjenesten.

– Dette blir ofte de sakene vi lykkes mest i, for da blir vi brukt som en mulighet, ikke en straff. Hjelpetiltakene vi setter inn, er frivillige og skal godkjennes av foreldrene. Dette betyr at det også legges et stort ansvar på foreldrene om barneverntjenesten skal lykkes med hjelpetiltakene. Det skjer også at foreldre takker nei til hjelpetiltak, og da har vi ofte ikke annet valg enn å henlegge barnevernssaken. Det skal være en konkret fare for barnets liv og helse for at vi skal kunne pålegge hjelpetiltak. Vi kan noen ganger få kritikk for å ha henlagt saker hvor hjelpebehovet er stort, men da er det ofte foreldrene selv som har takket nei til hjelpetiltak.

Alle familier utsettes for belastninger gjennom et familieliv. Det betyr ikke at man er i behov av vår kompetanse. Men når belastninger gjør at omsorgen blir svekket over tid, da skal man sette inn hjelp.

url=https://www.facebook.com/Akersposten/]Følg Akersposten på Facebook

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...