Akersposten Media

Akersposten

– Vi kan ikke filtrere bort verden utenfor

– Når de voksne står sammen med noenlunde felles holdninger og kjøreregler for bruk av digitale medier, vil de unge respektere reglene mye lettere, sier Voksen skoles rektor Camilla Torsæter.

– Jeg tenker at det er viktigere å snakke med barna om hva de bruker mobilen til, fremfor hvor mye tid de bruker på den, sier Voksen skoles rektor.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

VOKSEN: Akersposten tok en prat med rektor Camilla Torsæter (48) ved Voksen skole, ettersom Voksen-elevene denne høsten fikk hvert sitt læringsbrett – i en tid der mange barn og unge bruker digital teknologi hver eneste dag, både gjennom spill og kommunikasjon.

– Digitale verktøy øker mulighetsrommet for å tilpasse undervisningen og optimalisere den for hver enkelt elev, sier rektoren og fortsetter.

– For at vi skal kunne ruste våre elever på best mulig måte, er det avgjørende at skolen utvikler seg på linje med samfunnet generelt.

Lærer underveis

Overgangen til læringsbrett har budt på noen overraskelser, og skolen er forberedt på at de må lære underveis. Men de diskuterer og evaluerer arbeidet og utviklingen kontinuerlig.

– Endringsprosesser kan alltid være krevende, og det har naturlig nok dukket opp utfordringer da vi tok i bruk læringsbrettet. Men dette er ting vi må tar lærdom av, sier rektoren og forteller om episoder der elever endret innholdet på skjermen under undervisningen i et klasserom, ved å logge seg på fra eget læringsbrett.

– Dette er typiske eksempler på ting vi ikke hadde erfaring med.

Aktualisert på en bedre måte

Å gjøre skolehverdagen digital handler om nye måter å lære på. Det handler i stor grad om å gi elevene mulighet til å lære gjennom å utforske, reflektere, være kritiske og å samarbeide.

– Samtidig åpner læringsbrett for at det er mer aktuelt enn noen gang å snakke om sosiale medier.

I dag kommer verden tidlig inn på barnerommet. Det kan uroe mange foreldre. Men skjermbruken til barna er mer mangfoldig enn tidsfordriv og underholdning. Den er også nyttig. Rektor Torsæter er opptatt av at foreldre er nysgjerrige på og blir kjent med de positive sidene ved barnas møte med den digitale sosiale arenaen.

– Foreldre er sentrale rollemodeller for sine barn, og de må derfor sette seg inn i de barnas digitale verden, samt skaffe seg kunnskap om de muligheter og utfordringer barn møter.

Barnevakten.no råder foreldre til å spørre seg selv om årsaken til bekymringen. Dersom det er basert på manglende kunnskap hos oss som foreldre, så må vi gjøre noe med det. På samme måten som man setter seg inn i skolearbeidet og fritidsaktivitetene til barna, må man også skaffe seg kunnskap og forutsetningen for å forstå det barna gjør på nett.

Man må også ta ansvar ved å utvise ansvar knyttet til aldersgrenser. Modenhetsnivå handler også om at barn må gjøres oppmerksomme på, og forstå, at de har et ansvar når de kommuniserer med andre på nett, og at budskapet kan forstås av mottakeren på en annen måte enn intensjonen var. Nettopp derfor er de på Voksen skole klare på aldersgrenser og de oppfordrer foreldre til å følge den grensen som fagmiljøene har satt.

– Grensen er der for en grunn, og innholdet er vurdert på av hensynet til barnets modenhetsnivå. Selv om grensen er 12 år, er ikke alle 12-åringer modne, mens noen 10-åringer er mer modne enn andre. Modenhet handler også om forståelse av konsekvenser. Hvis barna gjør noe galt eller urett mot noen, så må de gjøre opp med den personen, sier rektor Camilla Torsæter.

– Et stort og omfattende tema

Nettvett handler også om kunnskap om hva som faktisk inntreffer når man legger igjen digitale spor. Både som barn og voksen. Det er lett å tro at bare noen få ser hva du gjør, hvem du er og hvor du befinner deg. Det er imidlertid mange som har mulighet til å hente ut, lagre og bruke diverse informasjon om deg og dine nettvaner.

– Barn har ikke den evnen til selvregulering og innsikt i hva dette er, og i tillegg er informasjonsmengden stor. Det er derfor helt essensielt med støtte fra foreldre, men også at vi på skolen snakker om dette.

Uansett hvor våkne foreldre er, vil det være utfordrende å få med seg alle de problematiske sidene ved sosiale medier (SoMe). Nettmobbing. Narkotika i salg via Snapchat. Til barn ned i 12-årsalder. Menn og kvinner med seksualiserte motiv lokker barn via falske profiler. Frykten for at barnet ditt skal legge ut kompromitterende bilder. Som kommer på avveie.

– Opplæring i nettvett er viktig og helt nødvendig, det samme er våkne foreldre, fortsetter hun.

Presset for likes. Rastløsheten og usikkerheten som kommer med muligheten til å kunne følge venneflokken i sanntid. Ved tiårsalderen har nesten alle barn i Norge en mobil. I følge Medietilsynet har 97 prosent av 9–18-åringene egen mobil. Blant barna i 9–10-årsalderen har 87 prosent egen mobil, og ved 13–14-årsalderen har omtrent alle barn egen mobil.

Fremtidens valuta

Aldri før har det vært mulig å samle så mange opplysninger om hver enkelt av oss, hvem vi er, hva vi gjør og hva vi liker. Slike opplysninger blir stadig mer verdifulle for mange aktører, og det er derfor også stor etterspørsel etter dem. Mange kaller personopplysninger for fremtidens valuta. Det som legges ut på nett, det blir liggende på nett.

– Barn kan følge med på hva noen mener, hvordan de reagerer, hva de står for og hvordan de inkluderer sine omgivelser. I dette står temaet mobbing helt sentralt.

Livet på nett er viktig for barn, og det er mye som tyder på at digital mobbing oppleves som mer belastende enn tradisjonell mobbing fordi enda flere kan se de vonde kommentarene eller fravær av «likes», og at omfanget av mobbingen slik blir større.

Varierende interesse

Rektoren opplever at det kan være en utfordring å vekke nok interesse hos foreldre, men oppgir at det kan skyldes de travle livene våre, og at prioritering av temamøter knyttet til sosiale medier krever et overskudd man ikke har. I gjennomsnitt opplever skolen om lag 40-50 prosent oppmøte på slike arrangement.

– Viktigheten av et felles møtepunkt for foreldre knyttet til barnas bruk av sosiale medier, er stor. Et godt samarbeid mellom foreldre og skole er en viktig faktor for å forebygge og stoppe mobbing og andre uønskede hendelser blant barn og unge. Når foreldrene kjenner hverandre godt, og når foreldre og skole snakker godt sammen, opplever foreldrene større grad av medvirkning i sine barns hverdag, påpeker Torsæter.

For hvordan skal man som foreldre stålsette en ung jente for en eventuell avvisning som åpenbarer seg når hun legger ut et bilde av seg selv – og ikke får noen likes? Eller overfor den 11 år gamle gutten som ser på telefonen sin at kompisene ikke skulle hjem og gjøre lekser, de skulle samles for å game uten han?

– Når de voksne står sammen med noenlunde felles holdninger og kjøreregler for bruk av digitale medier, vil de unge respektere reglene mye lettere.

Konflikter inn i skolehverdagen

Voksen-rektoren tar også opp en annen viktig aktuell problemstilling. Den som knytter seg til hva som er konsekvensene av ting som publiseres på sosiale medier. Enten man omtaler andre eller legger ut bilder av andre. Foreldre vil gjerne tro det beste om egne barn og at de har det fint på SoMe-plattformer. Men det viser seg ofte at foreldre ikke aner innholdet.

Elever kan krenke andre på sosiale medier i fritiden. Eksempelvis ved deling av bilder, hets i meldinger eller annen kommunikasjon som ikke deles med foreldre.

– Aktiviteten på sosiale medier skjer stort sett utenfor skoletiden. Men oppstår det konflikter får skolen ofte et ansvar for å være med på å rydde opp fordi elevene tar dette med seg inn i skoledagen. Hvordan elevene har det på sosiale medier, påvirker læringsmiljøet deres på skolen, og skolen fanger ofte opp dette når det blir problemer. Dette illustrerer hvor viktig det er med tett kommunikasjon og samarbeid mellom skole og foreldre.

– Jeg tenker også at det er viktigere å snakke med barna om hva de bruker mobilen til, fremfor hvor mye tid de bruker på den. Jeg tror også at barn kan la være å fortelle fordi de er redde vi skal sette grenser. Det er derfor viktig at vi er nysgjerrige og åpne for barnas verden, som er noe helt annet enn hva vokste opp med.

Må jobbe sammen

– De samtalene barna har hjemme, må vi også ha på skolen, sier Torsæter.

– Barn har tilgang på nettet overalt, og læringsbrett gjør den tilgangen enklere, derfor er dette et opplæringspunkt vi må jobbe sammen om.

Ikke alle familier har iPad eller åpner for bruk av mobil på barnetrinnet, og disse familiene har derfor fått noe inn i stua som de ikke har bedt om. Like fullt oppfordrer Torsæter foreldre til å være nysgjerrige på barnas og elevenes verden. Hun tror at barn opplever at de voksne er mer dømmende enn nysgjerrige.

– Til syvende og sist kan vi kan ikke filtrere bort verden utenfor, men vi kan gi barna de rette verktøyene. Her kommer nettressursen «Dubestemmer.no», godt med. Den omhandler personvern, nettvett og digital dømmekraft. Dette er en fin læringsressurs, sier hun.

– Læringsbrettet skal kun brukes til skoleoppgaver, og grensesetting er viktig. Med læringsbrett kommer det ulike utfordringer og mye handler om grenser hjemme og forståelse for hvordan man skal bruke verktøyet og ikke.

Sex-tema i uke seks

I dag er ulikt seksualisert innhold lett tilgjengelig, og barn kan få det rett inn på mobilen. Dette kan skape forventinger, begge veier.

– Sexlivet fremstilles på en ensidig og gal måte som kan bidra til vrangforestilling. I dag har mange barn sitt først møte med sex gjennom porno som presenteres i ulike kanaler på mobilen, det er derfor viktig at foreldre og skolen er oppdatert og tilpasset den digitale verdenen, sier Torsæter.

Skoler over hele landet har temauke om sex i årets sjette uke. Det overordnede målet er å gi unge et grunnlag for å ta gode valg i seksuelle situasjoner, samt for å bedre det tilbudet som allerede er i skolen. «Uke sex» er et opplegg som organisasjonen Sex og Politikk står bak, med støtte fra Helsedirektoratet.

– Ansvaret for å veilede barn ligger hos oss voksne, sier Torsæter avslutningsvis. Barn har ikke utviklet samme kritiske sans som vi voksne. Dette gjør at det er vanskeligere for barn å forstå hva som er reklame, hva som er fakta og hva som er underholdning. Nettopp derfor har sosiale medier fått en aldersgrense på 13 år.

Fakta

Om barn og unge på sosiale medier:

  • 90 prosent av 9-18-åringene er på sosiale medier
  • 51 prosent av 9-åringene bruker ett eller flere sosiale medier
  • Fra barna er 13 år er tilnærmet alle på sosiale medier
  • 80 prosent av 9-18-åringene bruker Snapchat
  • 65 prosent av 9-18-åringene bruker TikTok
  • 65 prosent av 9-18-åringene bruker Instagram
  • 51 prosent av 9-18-åringene bruker Facebook
  • 95 prosent av 9-18-åringene bruker YouTube
  • 78 prosent «liker» noe i sosiale medier minst ukentlig
  • 58 prosent deler eller sender en video på TikTok, Snapchat eller Instagram minst ukentlig
  • 52 prosent deler et bilde eller en video i en lukket eller privat gruppe minst ukentlig
  • 49 prosent deler et bilde eller en video hvor ansiktet vises minst ukentlig
  • 49 prosent kommenterer på noe i sosiale medier minst ukentlig
  • 48 prosent lager sin egen video på Snapchat, TikTok eller Instagram minst ukentlig
  • 13 prosent deler et bilde eller en video åpent i sosiale medier minst ukentlig

Kilde: Medietilsynet, 2020

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...