Akersposten

– Det er en grov omsorgssvikt fra foreldrene sin side hvis familier som kommer til Norge, ikke lærer barn – født i Norge – norsk, sier Fremskrittspartiets Carl I. Hagen. Foto: Bjørg Duve

– Vi har ingen klimakrise, vi har klimahysteri

– Bare Høyre er i regjering, er de fornøyde, sier Fremskrittspartiets Carl Ivar Hagen og legger til at den sittende regjeringen vil tape valget.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 07.08.2021 kl 21:01

Stortingsvalget 2021 nærmer seg. Innen mandag 13. september kveld skal millioner av nordmenn avgi sin stemme, og Akersposten har snakket med representanter for de større partiene, og felles for dem alle er at de har en tilknytning til Oslo vest. Her er Fremskrittspartiets Carl I. Hagen. Red.

OSLO VEST: – Det blir regjeringsskifte, men jeg tror ikke de som overtar kommer til å sitte så veldig lenge, sier Carl I. Hagen, Ullern-mannen som har vokst opp på Røa.

– Hva tror du vil komme til å skje?

– Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil danne regjering – kanskje sammen med noen. Etter en tid vil Senterpartiet gå lei, og da vil de bytte side, fortsetter Hagen og legger til at han tror at Fremskrittspartiet da vil danne regjering med Høyre og Senterpartiet.

– Med Erna som statsminister?

– Ikke nødvendigvis. Kanskje en annen fra Høyre, men både Sylvi Listhaug og Trygve Slagsvold Vedum kan ende opp i den posisjonen.

Hagen mener dette er det mest realistiske scenarioet.

– Senterpartiet og Fremskrittspartiet har mye til felles. Når vi så plusser på med Høyre, vil landet få en dynamisk og handlekraftig regjering som vil gjøre noe med integreringen og innvandringen og få ned avgiftene for folk flest, sier Hagen og legger til at en også må få stoppet nedleggingen av Ullevål sykehus.

Grov omsorgssvikt

En av de viktigste politiske sakene for Hagen, er at det sette krav om at de som kommer hit til landet, skal tilpasse seg våre skikker og vår kultur. Det må gjøres en dramatisk innsats på dette området.

– Det er en grov omsorgssvikt fra foreldrene sin side hvis familier som kommer til Norge, ikke lærer barn – født i Norge – norsk. Barna må kunne norsk når de begynner på skolen. La barna se norske barneprogrammer på TV og ikke fra det landet de kommer fra.

Hagen forteller at det offentlige bruker rundt 250 millioner kroner i året til norskopplæring for fremmedspråklige i barneskolene.

– Alle som fødes her i landet, skal kunne norsk når de setter seg på skolebenken. Så enkelt er det.

Burde skaffet mer vaksine

– Har pandemien vært godt håndtert?

– Jeg synes noe har vært for strengt, og noe har vært for firkantet – særlig når det gjelder dette med karantene. I tillegg mener jeg at regjeringen burde ha vært mer offensiv i arbeidet med å skaffe mer vaksine til landet og ikke gjøre oss avhengig av EU.

I tillegg trekker han fram at regjeringen burde ha foretatt mer geografisk tilpassede tiltak helt fra starten.

– Det var helt urimelig å skjære alle over en kam.

Nærmest hysterisk

Hagen mener at det blant annet var helt feil – ja nærmest hysterisk – å avlyse planlagte operasjoner fordi sykehusene skulle være parate til å ta imot mulige covid-19-pasieneter.

– Det ble ryddet plass til covid-pasienter i tilfelle det skulle bli nødvendig, ble det sagt. Hørt på maken til tull. En kan ikke utsette innbyggerne for utsettelse på en operasjon på det grunnlaget at hvis det skulle komme andre pasienter. Dette skulle vært håndtert bedre, sier Hagen og påpeker at det ikke er covid-19, som har kostet landet milliarder.

– Det er håndteringen – alle de iverksatte tiltakene – som har kostet.

– Det er økonomiske forskjeller her i landet. Pandemien har tydeliggjort det. Bør de økonomiske forskjellene økes eller reduseres?

– Reduseres. Lønn til toppledere og styrehonorarer, må ned og så må en heve lønnsnivået til folk flest. Hvis en senker og hever i hver sin ende, blir forskjellene mindre. Det har vært en eksplosjon innen lederlønninger. Det kan ikke fortsette.

– En sier at lederlønningene må være konkurransedyktige, slik at utlendinger vil ta topp-jobber i Norge. Er ikke det riktig?

– Vi har nok folk her i landet til toppjobbene.

Han synes det er umusikalsk når toppene forsyner seg grovt i lønnsfatet.

– Og så må vi redusere avgiftene. Ikke minst slik at de som har dårligst råd ikke skal måtte punge ut med masse penger i egenandeler – for eksempel når det gjelder sykdom.

Da Carl Ivar Hagen gjorde sin politiske entré, het protestpartiet Anders Langes Parti til sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep (ALP).

– Ingen klimakrise

Tidligere i år la International Energy Agency (IEA), fram en rapport som sier at verden etter 2021 ikke har behov for nye oljefelt.

– Det er jeg rykende uenig. Jeg går gjerne i kamp mot klimahysterikerne. Verden er helt avhengig av den viktige gassen CO2. Det vi mennesker slipper ut har ingen umiddelbar innvirkning på klimaet.

– Er vi inne i en klimakrise?

– Det er ingen klimakrise, sier Hagen og viser til European Climate Decleration.

– Hvis det viser seg at klimahysterikerne har rett, hva da?

– Vi gambler ikke. Det har vært klimaendringer mange ganger i Jordens historie – fra lenge før den industrielle revolusjon og at bilene ble allemannseie. Klimaendringer har skjedd flere ganger uten at forskerne kan forklare hva som har skjedd og hvorfor.

Med klimapanelet som Gud

– Jeg opplever dette litt som keiserens nye klær eller som i Ibsens «En folkefiende». Klimahysterikerne oppfører seg som om det er en ny religion vi snakker om – klimatrusselen er noe man tror på.

Hagen mener at klimahysterikerne ser på FNs klimapanel som Gud og så er det en god del disipler som forkynner budskapet.

– Hvem er disiplene?

– For eksempel miljøaktivisten og tidligere visepresident i USA, Al Gore, og den svenske skoleeleven og klimaaktivisten Greta Tunberg.

Sistnevnte ble kjent i august 2018 da hun satt utenfor Riksdagshuset i Stockholm med plakaten «Skolstrejk för klimatet».

– Hun fikk til og med slippe til på FNs talerstol. Helt uhørt.

I tillegg til innvandringsspørsmålet, er klima den andre saken den tidligere fremskrittspariformannen vil gå på barrikadene for.

– Dette brenner jeg for.

– Er det som sies om klimaendringene fake news?

– Ja, de tar feil de som sier at vi er inne i en klimakrise. Det er helt sprøtt.

Hele denne feil-forståelsen koster skattebetalerne flesk.

– Det ødelegger økonomien i landet så egentlig er dette galimatias.

– Ligger Norge på etterskudd i det grønne skiftet?

– Kan noen fortelle meg – definere for meg – hva det grønne skiftet egentlig er?

Hagen ser spørrende på meg og fortsetter: – Det som nå skjer, er at klimaaktivistene plager befolkningen med en helt unødvendig overgang.

FrP alene

– Står ikke Fremskrittspartiet temmelig alene om å mene at vi ikke trenger et grønt skifte?

– Jo, men vi er imot symbolpolitikk, og dette er akkurat det. Vi er uenig med de andre partiene, men noen må ha sunn fornuft.

Hagen er rystet over at vi her i landet bruker skattebetalernes penger – 20 milliarder i alt – til å subsidiere el-biler. Pengene kunne vært brukt annerledes.

– Til hva da?

– For eksempel til å bygge ut motorveier.

– Det snakkes mye om omstilling til grønne arbeidsplasser. Er det klok politikk?

– Hva er en grønn arbeidsplass? spør Hagen retorisk og fortsetter:

– Fremskrittspartiet vil alltid være mot forurensning og bekjempe det, men klimahysteriet og grønne arbeidsplasser hører ingensteds hjemme.

– Hva er forurensning?

– Giftig avfall - som for eksempel svoveldioksid - som er farlig for helsen.

– Vil Norge oppnå klimamålene som er satt?

– Nei, ikke en sjanse.

Opprør

– Og når folk oppdager at de er med på å betale for noe som er helt bortkastet, så vil det bli opprør.

Hagen hevder at nordmenn er med på å betale i dyre dommer for symbolpolitikk. Nordmenn sponser vindkraftverk her i landet for at tyskerne skal få billigere strøm. I lengden vil en ikke finne seg i slikt.

– De inngrep som gjøres med blant annet utbygging av vindmøller, fører til at de som bor der vindmøllene settes opp, får dårligere liv.

– Trenger vi ikke mer energi?

– Jo, men vi trenger ikke vindmøller. Vi kan utbedre og fornye de eksisterende kraftverkene.

Han rister på hodet når han sier at nå vil strømleverandørene lære oss til å følge med på strømprisene. Helst vil de at forbrukerne skal stå opp om natten for å sette på vaskemaskinen. Han er rystet over at vindkraften som skapes her i landet – og som er gjennomsubsidiert – eksporteres til utlandet og ikke er til bruk i Norge.

Hestehandel

Når det norske folk skal gå til sengs natt til 14. september, vet vi forhåpentligvis om landet vil få en ny regjering eller ei. Hvilken er kanskje mer uvisst.

– Mest sannsynlig skal en i gang med forhandlinger. Er det for mye hestehandel i norsk politikk?

– Jeg synes det er akkurat passe, sier mannen som er 1.kandidat på FrPs liste i Oppland. Han er bosatt i Bydel Ullern.

– Tror du ikke at velgere føler seg snytt når det de trodde på – og stemte på – bare forsvinner i en handel?

– Når ingen partier får flertall, må en gjennom forhandlinger. Da må en gi og ta – slik det er i alle forhandlinger, sier Carl Ivar Hagen og legger til at det er en del av norsk politikk når flere partier skal samarbeide.

Da blir det opp til velgerne å kjenne på om det som skjer etter valget vil bli en god handel eller om stemmegiverne vil oppfatte det hele som en hestehandel – et begrep som brukes om politisk kjøpslåing.

I 2010 uttalte stortingspresidenten følgende: «Presidenten er ikke sikker på om «politisk hestehandel» og «politisk sirkus» er begreper som fremmer respekten for debatten i salen».

Uttrykket har vært regelmessig brukt i Stortinget for å kritisere vedtak der politiske motstandere har funnet sammen om saker - og også om taburetter.

Her finner du flere artikler om stortingsvalget 2021

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...