Akersposten

Vet du hva det betyr?

Ord blir borte, og nye kommer til. De som vokste opp i årene like etter krigen, har mange ord i vokabularet som de unge ikke skjønner, eller i hvert fall ikke bruker. De yngre har på sin side nye ord som eldre ikke skjønner.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 05.07.2021 kl 09:11

I denne spalten vil vi tørke støv av noen gamle, «utrydningstruede» ord og uttrykk. I dag har vi kommet til ord på D:

Dagens dont

(fast uttrykk)

Dont kommer fra tysk og betyr arbeid, gjerning. Vi bruker det bare i faste uttrykk. Som å «røkte sin dont» eller «dagens dont». På originaletiketten til «Gammel Dansk» står det at den «gør godt om morgenen, efter dagens dont, under jagten, på fisketuren eller som aperitif».

Man sagde, at frk. Schou var «missionsk». Det vil jeg set i dagens bakspejl ikke sige, men hun var præget av en kristen livsholdning, og det var min far også. Tit, når han kom ind på hans kontor om morgenen for at gjennomgå dagens dont, sagde hun til far: «Skal vi ikke lige være stille i to minutter, Mårtensson.
Merete Mortensson: Livet på teglverket (2002)

Demre/demring

(verb/substantiv)

Demre er fra tysk og betyr «å dages, å lysne». Brukt som adjektiv, demrende, betyr det noe som er i ferd med å skje: et demrende håp. Det kan også nyttes i overført betydning, slik Welhaven brukte det i Norges demring: en tid da noe nytt er i ferd med å skje.

Vi sto rett foran hverandre. En demring la seg over øynene mine, jeg ville si noe beåndet, men var lite flink. Ingen av oss var særlig flinke. Jeg så at det lå et rødt badehåndkle, en bok og en flaske appelsinsaft i kurven hennes.
Axel Jensen: Joacim (1961)

Dann og vann

(fast uttrykk)

...er fra det tyske «dann und wann) – som direkte oversatt betyr nå og da. Vi har en mengde slike uttrykk som rimer: hurten og sturten, histen og pisten, skalte og valte osv.

Hos slakter’n tar vi servelat
og biff når vi behøver
og så litt flesk til løvemat,
for det er godt for løver.
Litt oksestek kan og gå an,
og så litt pølser dann og vann;
men ellers så tar vi så lite vi kan
både Kasper og Jesper og Jonatan.
Thorbjørn Egner: Folk og røvere i Kardemomme by (1955)

Den røde tråd

(fast uttrykk)

I tidligere tider brukte den engelske marinen en rød tråd gjennom alt sitt tauverk, for å vise at dette var tau som hørte dem til. Det har deretter fått hevd i overført betydning, som noe gjennomgående, et hovedpoeng eller ledetråd.

Tess følger den røde tråden, og for hver dag som går, blir den tydeligere og mer fremtredende. Hun er nær ved å avsløre en seriemorder. En utspekulert morder som knytter den røde tråden sammen rundt Tess.
Laura Lippmann: En synlig rød tråd (2004)

Drosje

(substantiv)

Dette er et av de få ordene vi har fra russisk, drosjki som egentlig betyr en «lett vogn». Vi har brukt det i betydningen «en bil med sjåfør som man leier til personkjøring». I dag tar det engelske taxi mer og mer over.

Jeg tok drosje til skolen, det var slik mor var, lenge etter fars død, hun spanderte drosje til skolen så jeg ikke skulle komme for sent. Men jeg kom for sent likevel.
Lars Saabye Christensen: Halvbroren (2001)

Hentet fra Astri Skårs bok: Utrydningstruede ord, Messel forlag, 2004

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...