Akersposten

Vet du hva det betyr?

Ord blir borte, og nye kommer til. De som vokste opp i årene like etter krigen, har mange ord i vokabularet som de unge ikke skjønner, eller i hvert fall ikke bruker. De yngre har på sin side nye ord som eldre ikke skjønner.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 05.07.2021 kl 09:11

I denne spalten vil vi tørke støv av noen gamle, «utrydningstruede» ord og uttrykk. I dag har vi kommet til ord på B:

Babydoll

(substantiv)

...er et engelsk uttrykk, baby doll pysjamas, av baby doll som betyr søt. Dokkeaktig kvinne. Det er en damenattdrakt som består av truse og kittellignende overdel, og som kom på moten her i landet i sekstiårene. Det er også navnet på en Yves St. Laurent-parfyme og en rekke andre produkter. At en spesiell kortvokst sauerase har fått navnet, er av de merkuriøse anvendelser.

Darlen hadde kjøpt babydollen med matchende g-string på det hemmelige nettstedet ved å bruke morens kredittkort. Hun visste at moren ikke ville oppdage det. Julen var mindre enn ti dager unna, og det ville bli kjøpt masse gaver på samme kortet. Kanskje til og med fra samme butikk.

Robert Ellis: Det døde rommet (2003)

Balstyrig

(adjektiv)

Ordet har vi fra lavtysk, og det betyr uregjerlig, vill.

Jeg holder uforgribelig for; det bedste Middel er, når en Kone er balstyrisk, at Manden truer henne med at ligge alene og ingen Seng at søge med hendene, indtil hun bedrer seg.

Ludvig Holberg: Den politiske Kanndestøber (1731)

Befippelse

(substantiv)

Befippelse kommer trolig av fippe som betyr å «løpe med korte, små skritt». Det har fått betydningen forfjamselse. Blir også brukt som adverb: befippet.

Gjensynet fremkaller en uro i Andreas, og i ren befippelse forteller han datteren at han og hennes mor skal skilles, hvilket de slett ikke har til hensikt å gjøre.
Stig Sæterbakken: Selvbeherskelse (1998)

Beiler

(substantiv)

Ordet er en sammenblanding av det norrøne bidla som betyr å «be om» og det tyske betteln som er «be, tigge». Som verb bruker vi det i mange sammenhenger: «å beile til publikum» er det samme som å fri til. Men substantivet «beiler» brukes helst om en mann som frir til en kvinne, en frier, tilbeder.

Det var forventet at ei enslig kokke eller lignende skulle velge seg en beiler i arbeidslaget, ellers oppsto det uro blant mennene. Likeledes ble det nøye fulgt med at hun ikke hadde flere nære kontakter. Det var ikke akseptert – en fast beiler var respektert, og hun fikk være i fred.
Bjørg Evjen: Arbeidskvinner i Sulis (1987)

Beleven

(adjektiv)

...kommer fra det lavtyske beliebt som betyr å være «avholdt, elsket». Vi bruker det gjerne i betydningen høflig, forekommende eller også verdensvant.

Da de to trådte inn i stuen, ble det en pause i samtalen mellom de fire som satt og drakk. De var nylig begynt og på det første stadium av beleven opprømthet.
Alexander Kielland: Garmann & Worse (1880)

Hentet fra Astri Skårs bok "Utrydningstruede ord", Messel forlag, 2004

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Akersposten bruker cookies (informasjonskapsler) til å personalisere annonser og forbedre nettstedet. Ved å benytte nettstedet aksepterer du at vi kan sette cookies i din nettleser.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...