PERSBRÅTEN: – Persbråten betyr fremtid. Det var her jeg begynte å planlegge målene mine, sier Musa (18). Han sier at skolen legger til rette for at han kan bli noe. Musa drømmer om å bli bioingeniør, men han har også fag som sosiologi, som han tenker kan brukes til arbeid innen FN.
– Persbråten er for meg er et sted jeg kan være meg selv, og skolen legger til rette for at jeg når mine ønsker, supplerer Sangavi.
Arbeidskraften er Norges viktigste ressurs. Det er avgjørende for Norges fremtidige produksjons- og velferdsnivå at vi forvalter arbeidskraften riktig. Når arbeidsmarkedet er i kraftig endring, starter forberedelsene i videregående skole.
– Velg med hodet og hjertet, sier Beate Hadler. Hun er rådgiver og leder for Elevtjenesten ved skolen. Hun møter daglig elever som både er usikre på hva fremtiden venter og hva de skal bli. Rådgiveren peker også på unge med foreldre i høystatusyrker, som advokat, lege eller økonom, opplever en forventning om å følge på.
– Men hovedutfordringen er at elevene er usikre på å ta valg og hva som venter dem, og det er press fra foresatte. De trenger foreldre og andre rundt seg til å kommunisere dette.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
Eplet og stammen
For å beholde den sosiale statusen, eller fordi forventningene krever det, velger de unge ofte som mor eller far. Forskning peker på at mange flere ungdom tar høyere utdanning nå enn tidligere. Men selv om arbeiderklasseungdom tar mer utdanning enn noen gang, opplever vestlige land store sosiale utdanningsforskjeller. Når veldig mange tar høyere utdanning, gir det ikke lenger et konkurransefortrinn på arbeidsmarkedet. Middelklasseungdom velger derfor oftere utdanninger som kaster godt av seg.
I tidligere tider var det en selvfølge å følge i sin fars fotspor. I dag er derimot valgmulighetene enorme. Hva kan være grunnene til at advokatsønnene blir advokater og legedøtrene leger?
Forskerne deler motivene i tre: Fordi det lønner seg, fordi de er flinkest i foreldrenes fag og fordi de liker det best.
Foreldrene er viktige rådgivere, men ikke nødvendigvis de beste. Rådgiver Hadler erfarer at egne drømmer, forventninger og prioriteringer ofte ligger til grunn for de rådene foreldrene velger å gi. Det kan være vanskelig å se sitt barn objektivt, samt se hvilke kvaliteter og forutsetninger som bor i den unge.
– Vi på Persbråten har mange gode karrieretiltak for tiden, og vi prøver å hjelpe elevene våre på best med å ta gode valg for seg selv, sier Hadler.
Et av tiltakene skolen har, er samarbeidet med Rotary Holmenkollen. Den verdensomspennende organisasjonen som forener ledere fra næringsliv, frie yrker og offentlig virksomhet, hjelper Persbråten-elevene med å tenke ut av boksen.
– Ikke minst bidrar samarbeidet positivt til yrkesseminaret som gjennomføres på vg1 og vg2, legger Anette Sommerfelt Simensen til. Hun er innkommende president i Roatary-klubben med lang fartstid innenfor Psykologisk pedagogisk tjeneste (PPT).
Møte i januar
Næringslivet i 2050 handler i stor grad om teknologi og bedrifter som ennå ikke er skapt. Og det handler om mulighetene til gutter og jenter som ennå ikke er født, eller har trådt inn i arbeidslivet. Vi står midt i en teknologisk revolusjon. Robotteknologi blir stadig mer avansert. Mange jobber som i dag utføres manuelt, vil om få år kunne utføres av roboter eller algoritmer. Automatisering og digitalisering bidrar også til store endringer.
– Vi ønsker å nå mer ut til foreldregruppen til bydelene i vest for å belyse hva vi gjør i forhold til karriereveiledning. Vi har blant annet gjort en del organisatoriske tiltak, fått mer ressurser til Elevtjenesten, og vi har en ledelse som er positiv til karrierefremmende tiltak, sier Hadler.
I samarbeid med Rotary arrangerer skolen et folkemøte i januar, med fokus på fremtidens arbeidsmarked. Eventet er åpent for alle foreldre og deres ungdom.
– Vi ønsker å få frem hvordan vi tenker fremover og har derfor invitert blant andre spennende innledere sammen med Næringslivets Hovedorganisasjon og Oslo Kommune til en paneldebatt. Kvelden ledes av kunnskapsrike og erfarne Christian Borch, sier hun.
– Målet er å vise foreldre og ungdom hvordan skolen satser på å gi de unge profesjonell rådgivning når de skal foreta sine valg for fremtiden.
Fleksibilitet og multikompetanse
Hadler advarer foreldre mot å tenke for tradisjonelt. Forskere ved Arbeidsforskningsinstiuttet i Oslo regner med at arbeidstakere vil skifte jobb flere ganger i løpet av sitt yrkesaktive liv. Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) ønsker seg arbeidstakere med multikompetanse, og bruker begreper som fleksibilitet og livslang læring. Selv om foreldrene er nærmest barnet sitt og er viktige veiledere, råder Hadler til lavere ambisjoner og press.
– Det viktigste er at ungdom gjør noe etter videregående, enten om det er jobb, utdanning eller reise. Dette er alle steg i karrien deres. Snakk med ungdommen og fortell din egen karrierehistorie, og hjelp dem til å planlegge og finne frem til hvordan de kan nå sine mål, avslutter hun.
