I disse korona-tider har de unge et fortrinn med hensyn til å beherske den digitale verden, som kom veltende inn over oss. Plutselig skulle mer eller mindre all kommunikasjon med andre foregå med de elektroniske hjelpemidlene.

De eldre snakker sammen når de sitter på seniorsenteret, når de står på utsiden og når de kommer eller går. De skravler, de ler, de ser på hverandre og de kikker seg rundt.

Det er en kontrast mellom den eldre og de yngre generasjonene. Vi gjør det på hver vår måte, men vi ønsker det samme – kontakt med andre.

Pandemien har ført til at vi må være sammen med hverandre på nye måter. For mange – uansett alder – har alle begrensningene som ble innført 12. mars, gjort at mange kjenner på ensomhet. At det ble innført sterke begrensninger i det å fysisk samhandle med andre, opplevdes tungt.

Det hevdes at det at vi kobler oss på teknologien trolig er med på å koble oss av andre mennesker - distansere oss fra fellesskapet. Nå er teknologien det som gjør at vi kan koble oss på, slik at vi kan oppleve fellesskap.

Slik kan verden plutselig bli snudd på hodet.

Uansett hvilken av de to gruppene vi tilhører, kan vi rammes av ensomhet. I løpet av pandemien vil trolig flere stifte bekjentskap med denne følelsen. Ensomhet er en følelse. Ensomhet er en ubestemt lengsel eller savn etter andre mennesker og er ikke synonymt med det å være alene.

Noe som bøter på denne følelsen, er sosial samhandling – det viruset frarøvet oss. Derfor er det godt å se at de skravlende og leende eldre igjen er på plass på Ullern kultursenter. Et viktig tiltak i det å motvirke ensomhet.

Alle – helt uavhengig av alder – trenger emosjonell og fysisk berøring. Det siste er vanskelig med en meters avstand. Direkte menneskelig kontakt og sosial samhandling, må ikke bli for vanskelig – ganske enkelt fordi slikt samvær faktisk er livgivende.

Derfor er det godt at skolehverdagen nå kommer tilbake til en mer normal situasjon. Det samme gjelder også for at barneidretten. Også der lettes det på restriksjonene. Dette er viktige fellesskapsarenaer.

En australsk rapport om ensomhet og isolasjon blant unge mennesker, viser at ensomhet kan karakteriseres som en epidemi. En av fire mellom 12 og 25 år, sier at de føler seg ensomme tre til fire dager i uken.

Derfor var det godt å lese i Akersposten tirsdag at Ung Arena Vest har åpnet dørene igjen etter noen uker med korona-stengte dører. Daglig leder Jens Christian Holm, forteller at mange unge sliter.

Veien ut av isolasjonen vi alle har kjent på kroppen, kan for enkelte bli bratt.

Den eldre garde opplever selvsagt også ensomhet og isolasjon. Utfordringringene fremover blir: Hva gjør en selv for å komme ut av det? Hva gjør vi andre med å få med oss våre medmennesker inn i fellesskapet? Hva kan helsesektoren tilby av hjelp.

Under pandemien er fokuset i første rekke vært rettet mot de fysiske sykdommene. Tiden er inne til å rette blikket mot dem som strever med psykiske lidelser.

Det kommer en tid etter koronaen. Samfunnet har tatt de første skrittene i retning av et åpent samfunn. Da må vi gjøre det slik at de som sliter psykisk, får hjelp til å ta del i den omsorgen fellesskap med andre faktisk gir.

Selv om det oppleves som helt umulig, må de som føler seg ensomme selv være med på å endre sin egen situasjon. Ikke la tankene svirre rundt hvordan du har det, men rette fokuset mot hva du kan gjøre for andre. De som ser at andre ikke er en del av fellesskapet, må mer enn en gang ta initiativ til å få dem med.

Den store bøygen – for begge parter – er kanskje det å ta initiativ til å starte en samtale. Selv har jeg hatt mange hyggelige ordvekslinger med folk jeg ikke kjenner på både buss, trikk og ikke minst når jeg er på reiser.

Det er ikke farlig å snakke med andre mennesker. Det du risikerer er at det gjør deg godt. Prøv det!

Bjørg Duve
journalist

Følg Akersposten på Facebook