Akersposten

Vedum ønsker å åpne kranene

Foto: Beate Oma Dahle / NTB

Blir det slutt på skjenkestoppen? Her er koronareglene som har skapt mest debatt i forkant av regjeringens pressekonferanse torsdag.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

OSLO: – Det blir noen justeringer og noen lettelser. Vi kan tåle mer smitte i samfunnet, sier helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) til NTB om hva vi kan vente oss på torsdagens pressekonferanse.

Den 13. desember i fjor, for fire uker siden, innførte regjeringen flere koronatiltak som siden har skapt mye debatt. Det mest omdiskuterte er skjenkestoppen, som førte til at en rekke serveringssteder måtte avlyse planlagte julebord og sende ut permitteringsvarsler til sine ansatte.

Hva regjeringen planlegger å gjøre med skjenkestoppen, er ikke kjent, men blir trolig klart på pressekonferansen torsdag kveld.

– Det å finne riktig balanse blir det store spørsmålet som regjeringen må ta stilling til, sier avdelingsdirektør i Folkehelseinstituttet, Line Vold, om utfordringen regjeringen står overfor når nye tiltak skal innføres og gamle skal slippes opp.

NHO frykter konkurser

– Dette må være siste gang vi har full skjenkestopp over hele landet, sier Kristin Krohn Devold, administrerende direktør i NHO reiseliv. Hun er den siste av en rekke aktører som krever at skjenkestoppen oppheves.

En undersøkelse blant NHO Reiselivs medlemmer viser at skjenkestoppen har ført til flere stengte dører og permitteringer i reiselivet. Nær 4 av 10 reiselivsbedrifter frykter konkurs, mens over halvparten av utelivsbedriftene på landsbasis frykter det samme, ifølge undersøkelsen.

– Undersøkelsen bekrefter at reiseliv, servering og utelivsbransjen betaler en høy pris for at myndighetene bruker skjenkestopp som et virkemiddel. Det haster å få avviklet skjenkestoppen, sier Devold.

I helgen varslet finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) i et intervju i Dagbladet at han ønsker å åpne kranene.

– Dersom det ikke kommer tunge faglige råd som fraråder det, så må vi lempe på skjenkestoppen denne uka. Normalen må være å ha et så åpent samfunn som mulig. Målet er åpne kraner, sa han.

Fritidskarantene og rødt nivå

Et annet tiltak som ble innført i desember, var rødt nivå ved videregående skoler. Tiltaket ble ikke sluppet opp før skolestart etter jul, og elever ved videregående skoler måtte ha delvis digital skolestart i januar.

Elevorganisasjonen er svært kritisk til rødt nivå i videregående skoler, men Skolenes landsforbund har bedt om at alle skoler skal ha rødt nivå inntil alle lærere har fått sin tredje vaksinedose.

I romjulen bestemte regjeringen at lærere og barnehageansatte, i likhet med helsepersonell, fikk innført karanteneregler som gjør at de kan gå på jobb som vanlig, men være i karantene på fritiden. Også dette har fått skarp kritikk fra flere hold.

– Regelen er urimelig og ulogisk fordi de ansatte i skoler og barnehager kan være nærkontakter og tett på elever og barn i barnehage hver dag, men samtidig i fritidskarantene og da for eksempel avskåret fra å hente sitt eget barn i barnehagen, sa Hege Valås, nestleder i Utdanningsforbundet, til NTB da regelen ble innført.

Vil prioritere barn og unge

13. desember innførte også regjeringen en anbefaling for barn over grunnskolealder om å ikke drive idrett eller aktiviteter der de ikke kan holde én meters avstand.

Idrettsforbundet har bedt om at dette endres.

– Med disse restriksjonene blir ungdom i de eldste aldersgruppene spesielt rammet i form av særskilte begrensninger for utøvelse av idrettsaktivitet. Tiltakene oppleves som uforholdsmessige, da de fleste i denne aldersgruppen er vaksinert, sa idrettspresident Berit Kjøll i en pressemelding forrige uke.

Regjeringen har varslet at de vil prioritere barn og unge når de justerer på tiltakene.

– Det gjelder skoler, barnehager, fritid og idrett. På alle de områdene har det vært tiltak, og vi går grundig gjennom det for å se på muligheter for gjøre tilpasninger slik at hverdagen blir mest mulig normal, sa statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) til NTB onsdag.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Akersposten bruker cookies (informasjonskapsler) til å forbedre nettstedet. Ved å godkjenne aksepterer du at vi kan sette cookies i din nettleser.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...