Akersposten Media

Akersposten

– Uten opplagsplassene forsvinner store deler av båtlivet i indre Oslofjord

Bjørn Bakke (76) har seilt i de fleste farvann og i all slags vind. Også motvind. I den siste tiden har han likevel opplevd de tøffeste forholdene – tidvis med storm i kastene, på land. Nærmere bestemt i Bestumkilen.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 26.10.2020 kl 10:48

BESTUMKILEN/SKØYEN: Bjørn Bakke har talt og tjent småbåtfolkets sak i snart 60 år. Nå står han på barrikadene for å redde 1200-1300 opplagsplasser for småbåter.

– Uten opplagsplassene forsvinner store deler av båtlivet i indre Oslofjord, sier Bakke.

Legende

Vi møter Bjørn Bakke der hvor han trives aller best. Blant båtene i Bestumkilen. Alle kjenner Bjørn. Alle har noe på hjertet. Alle hilser. Han er nærmest en levende legende i dette miljøet som består av tusenvis av båteiere med sine alt fra 15 fotere til flytende, luksuriøse 12-metere med eller uten seil. Alle er representert. Og de aller fleste med en betydelig lidenskap for sin hobby.

– Dette vil de ta fra oss, sier Bjørn og peker ut over et hav av båter – hvorav de fleste for tiden på land.

– 20. oktober er det slutt. Da skal alle, med unntak av de som ligger i boblehavn, være tatt opp, 1200-1300 i tallet. Da har de tjent sine eiere, familie og venner til sjøs i nok en sommer. Båtlivet engasjerer mange. Annenhver Oslo-borger drar på båt-tur én eller flere ganger i løpet av sommeren, sier Bakke, som legger til at man antar at det er bortimot 9000 fritidsbåter i Oslo, og det teller bare de som har båtplass.

– I tillegg er det jo en og del som har båt på henger, sier Bjørn Bakke, som har vært medlem av Frognerkilens Baatforening av 1860 siden 1965 og vært formann i 32 år. Han har også sittet i Småbåtutvalget i Oslo kommune i en årrekke.

– Båt har vært en betydelig del av mitt liv helt siden jeg gikk på Ruseløkka skole. Der var det flere av oss som ble interessert i seiling. Vi holdt til i Frognerkilen med våre små jolle-seilere, sier Bakke, som mange år senere bygget sin egen seilbåt – en sementstøpt sådan.

– En avgjørende kamp for oss

En som kjenner Bjørn Bakke godt, er Helge Kristiansen, som har vært formann i Bygdø Allé båtforening i en årrekke, og også vært medlem av Småbåtutvalget.

– Bjørn har gjort og gjør en kjempejobb for alle oss som har båt i Frognerkilen og Bestumkilen. Han har hele den lange historien inne, og er å betrakte som en guru hva angår båt. Nå står han på for å bevare opplagsplassene våre – en avgjørende kamp for oss. Og det fine med Bjørn er at han aldri har gjort dette i egen interesse. Det handler aldri om ham selv. Han jobber uselvisk for båtfolket, sier Kristiansen.

Det er ikke bare båteiere som kjenner Bjørn Bakke. Politikere, Oslo Friluftsråd, Skøyen Miljøforum, folk i kommunale etater – joda, de har alle vært borti Bakke.

Mange kamper

Grunnen er selvsagt at kampen om Bestumkilen har pågått i årevis. Det er 100 år siden Oslo Motorbåtforening etablerte seg i Bestumkilen – og etter hvert slo båtforeningene i Bestumkilen og Frognerkilen seg sammen og fikk etablert vinteropplag i Bestumkilen etter en leieavtale med kommunen. Da var nettopp planene om gassverk endelig skrinlagt etter flere års opphetet debatt.

LES OGSÅ: Byens gassverk skal bygges i Bestumkilen

I 1984 kom den første kampen. Da ville Norol – dagens Statoil, bygge sitt nye hovedkvarter i Bestumkilen. Det ble en lang og intens kamp, før Miljødirektoratet sa et endelig nei til planene.

Nå utfordres Bakke og hans folk i båtforeningene av sterke interessegrupper, som Bydel Ullern og Byrådet i Oslo.

*Byrådet vil ha kontorbygg med mindre park og sjøpromenade.

  • Lokalpolitikerne vil ha en folkepark med «mest mulig grønt og sjø».
  • Bydel Ullern og Skøyen Miljøforum har kommet med et konseptforslag hvor man vil ha grøntområde med 50 meters svømmehall, flerbrukshall, bryggeanlegg, leke- og fritidsområder etc.

Og nye innspill dukker stadig opp, som her: Vil ha våtmarksområde tilbake

Debattene går høyt i diverse fora, og Bjørn Bakke har vært med flere anledninger. I det siste har likevel mye av diskusjonen gått uten båtfolket som en del av ordskiftet, påpeker han.

Hvor skal båtfolket være?

– For tiden går det over hodene våre, sier Bakke. – Det kan virke som man allerede har bestemt seg for at båtene her skal bort – koste hva det koste vil. Men så enkelt er det dog ikke. Vi må jo ha livets rett. Man kan ikke bare kaste oss ut etter 100 års tilstedeværelse her, sier Bakke.

I en konseptvalgutredning (KVU) for området kan man lese at byrådsavdelingen for miljø og samferdsel «forutsetter at erstatningsplass for båtopplag skal være sikret» før en transformasjon av området kan finne sted.

Og det er nettopp her man finner sakens virkelige kjerne. Hvor finner man et område for opplag av 1200 -1300 småbåter ? I følge Bjørn Bakke er det mer enn en brottsjø som må forseres for å finne et slikt område i indre Oslofjord.

– Jeg tør påstå jeg kjenner Oslofjorden og omegn bedre enn de fleste. Saken er at det er stuvende fullt på alle opplagsplasser i Oslo og nabokommunene. Og hvem kan tilby et 60 måls jomfruelig område med sjønær tilknytning med plass til oss? spør Bakke retorisk.

– Men dere sitter på det som omtales som den siste «indrefileten av tomter med adgang til sjøen» i Oslo. Er du overrasket over engasjementet?

– Neida, det er jeg ikke. Men man må ha forståelse for at båtlivet også er en betydelig friluftsaktivitet for Oslo-folk. Så lenge vi ikke har noe alternativ så må vi få bli her. Men husk at store deler av området er ryddet for båter hele sommerhalvåret. Noe av det benyttes i dag til bobilparkering – noe som det er stort behov for i Oslo, og jeg mener at det må være mulig å utvikle området til et hyggelig friluftsområde med diverse aktiviteter i de månedene hvor båtene er i sjøen – i et hvert fall inntil man evt finner et erstatningsområde for oss, sier Bakke.

Pedersen (H): – Uunngåelig

En av flere som har «grunnstøtt» med Bakke er bydelsutvalgsleder i Bydel Ullern, Carl Oscar Pedersen (H).

– Helt siden jeg ble leder av bydelsutvalget i 2007, har spørsmål om båtopplag innerst i Bestumkilen vært et tema. Jeg gikk den gang ut tydelig i valgkampen og mente at arealet for båtopplaget måtte få en annen og bedre bruk. Båtplassene i sjøen var noe annet. Det må vi bevare og gjerne utvikle. Dette inkluderte også ro- og padlebanen som etter hvert ble regulert inn og nå ferdigstilt inn mot opplagstomten, sier Pedersen.

– I denne diskusjonen om opplag av båter på kommunal og delvis statlig grunn så sentralt var fornuftig, kom Bjørn Bakke raskt på banen og forsvarte bruken med nebb og klør. Han kontaktet medlemmene i båtforeningene og utfordret partiene lokalt og sentralt i Rådhuset i valgkampen. Denne diskusjonen vant han. Dette «opprøret» klarte ikke sentrale politikere å stå i mot den gang. Dessverre, sier Carl Oscar Pedersen.

– Siden har bruk av den store tomten innerst i Bestumkilen vært brakt inn i mulighetsstudien for Skøyen som bydelen utviklet og vedtatt enstemmig i bydelsutvalget som et innspill til områdereguleringen som Plan- og bygningsetaten jobber med. I dette forslaget som PBE har oversendt byrådet, legges det opp til at opplagstomten blir bebygget med bolig- og næringsbygg. Kun en mindre del av området foreslåes benyttet til park, sier Pedersen. – Bydelsutvalget i Ullern er i tråd med sitt vedtak i mot dette. Vi lokalt i Ullern mener at dette flotte området i sin helhet bør benyttes til flere sosiale aktiviteter for hele Oslo sin befolkning. Det vil si flerbrukshall, svømmehall og en større park til glede for fremtidige generasjoner.

– Så langt har ikke bystyret fått forslaget til områderegulering fra byrådet til behandling, så vi i bydelsutvalget kjemper fortsatt for vårt alternativ, sier Pedersen. – Det kan videre opplyses at Bymiljøetaten har fått i oppdrag å lete etter alternativer for båtopplag. Dette er ikke løst ennå, men det anser jeg som løsbart lenger ut av Oslo.

– Bjørn Bakke har hele tiden kjempet mot en slik utvikling som jeg mener er uunngåelig. Vi snakker om indrefileten i Fjordbyen i Oslo vest. Arealet ligger nær et viktig knutepunkt og i et område i sterk utvikling. Adgangen til sjø og friområde kan ikke stoppes av et båtopplag som kun betjener et lite antall båteiere 6 mnd i året.

Kompromiss?

– Men kan et kompromiss være aktuelt, slik Bakke skisserer?

– Når det gjelder en kombinasjon, det vil si opplag om vinteren og andre aktiviteter om sommeren, så synes jeg det er et svært relevant forslag, og vi har tenkt tanken. Særlig i en overgangsperiode. Det betinger uansett at bydelens forslag om park – og en mindre andel idrettsbygg) vedtas. Slik PBE og byrådet nå legger opp til blir det meste av arealet utviklet til næring og boliger. Det gir lite rom for en «kombo»!

– Så budskapet må være at å etablere en park gir frihet og mulighet til en kombinasjon mellom båtopplag og andre aktiviteter til glede for mange. Tilgang til sjø begynner å bli en luksus. Her er dette helt unødvendig å legge nye hindringer for det!, avslutter Pedersen.

Båtene i Bestumkilen har nå gått i dvale. Men det har ikke debatten om Bestumkilens fremtid. Den raser videre som den med ujevne mellomrom har gjort i 100 år.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...