Akersposten

Illustrasjonsfoto

– Ungdommer forteller om stadig tyngre dager

– I Oslo vest har vi mange flinke piker og gutter. Foreldre med høy utdanning. Unge strever med å bli like gode som foreldrene sine. De skal i grunn prestere ganske høyt på alle arenaer i livet sitt. Være gode på skolen, gode i idrett, gode kjærester, god datter eller sønn, god i vennegjengen. I alt egentlig, sier helsesykepleierne Helene Trengereid og Hedwig Aksnes.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 10.01.2021 kl 14:09

OSLO VEST: Dette er fortellingen om en ungdomsgenerasjon. Som har helt alminnelige ungdomsliv og normale utfordringer. I lys av tiden de lever i. Det er vi voksne som må kaste oss på. Våkne opp. Henge med. Ungdommen både fortjener og trenger dette. De våger kanskje ikke alltid si at mor og far er viktige, men de er det.

– Våg å spørre. Møt dem. Foreldre må være tilgjengelig for ungdommene sine, ber Helene Trengereid og Hedwig Aksnes. De to kollegaene er helsesykepleiere og møter ungdom i førstelinjen. En viktig rolle som er med på å styrke dem i møte med utfordringer knyttet til psykisk helse, seksuell helse og rusmidler.

Livskvalitet handler om det som gir livet mening og verdi. Det er særlig de subjektive aspektene, som å ha det godt og fungere godt, som har fått oppmerksomhet. Men unge har det ikke alltid så godt. De strever etter stadig nye mål. De er stresset.

– I Oslo vest har vi mange flinke piker og gutter. Foreldre med høy utdanning. Unge strever med å bli like gode som foreldrene sine. De skal i grunn prestere ganske høyt på alle arenaer i livet sitt. Være gode på skolen, gode i idrett, gode kjærester, god datter eller sønn, god i vennegjengen. I alt egentlig, sier de to helsesykepleierne.

– Ungdom selv forstår ikke alltid at dette trykket bidrar til å skape eller opprettholde uhelse.

Pandemien gir næring til ensomheten

47 prosent av unge mellom 16 til 19 år føler seg ensomme under koronapandemien, viser nye tall fra Opinion. Da landets skolegårder ble tømt, og de unge ble flyttet hjem til digital undervisning bak lukkede dører, fryktet helsearbeidere en pandemi av psykiske problemer hos unge post korona.

Helsesykepleierne Hedwig Aksnes (t.v) og Helene Tengereid. (Foto tatt før korona-tid). Foto: Privat

Hedwig og Helene jobber for at unge skal ha et lett tilgjengelig lavterskeltilbud i skolehelsetjeneste og på helsestasjon for ungdom. De møter unge og står åpne til å ta i mot både milde og avanserte psykiske plager. Selv om de fleste barn og unge trives og har god psykisk helse, viser erfaringene fra de som jobber med unge, at mange strever med følelser. Det kan for en del representere kortvarige og moderate plager, som i noen tilfeller utvikler seg til å bli langvarige eller livslange tilstander.

Men det fins hjelp å få, hvis de bare våger å spørre. Helsesykepleier har taushetsplikt og er mer tilgjengelig på skolen nå enn tidligere, derfor er betydningen av et lavterskeltilbud som skolehelsetjenesten stor.

Mindre sosial kontakt = lavere livskvalitet

– Når vi helsesykepleiere blir omdisponert fra våre jobber, gir det et signal om at unge ikke er så viktige, og det undergraver den viktige jobben vi gjør. For å møte dagens samfunn er det helt essensielt at det satses på barn og unge, sier Helene.

Det var kritisk under første nedstengning på våren i fjor, og det medførte at helsesykepleiere ikke fikk fulgt opp elever. De kjenner på ettervirkningene av at de ikke har vært tilstede for de unge, og når tjenestene de fleste steder åpnet igjen, opplevde de en enorm pågang.

– Deler av konsekvensen er at unge forteller om stadig tyngre dager, sier de begge og legger til at de har vært veldig bekymret. De kjenner ungdommen og vet hva som rører seg.

Når smitteøkningen i hovedstaden krever en stadig tøffere sosial nedstengning, hviler det mye på unge liv. Noen av disse lever med vedvarende belastninger i livet. Som utenforskap og sosial isolasjon. Alvorlige livshendelser, vansker i skolehverdagen, mobbing, konfliktfylte familieforhold og skilsmisse. Utfordringer med rus. Noen er slitne og kjenner på depresjon. Noen kan ha selvmordstanker. Noen driver med selvskading. Andre slanker seg. Det er derfor viktig at skolene ikke stenges og at de unge kan møte opp på skolen hver dag.

– Det er ikke uvanlig å ha tanker om at man ikke vil leve lenger når man opplever en meningsløshet i livet. Under pandemien har kanskje negative følelser blitt sterkere. Selvmordstanker er noe alle mennesker kan ha i løpet av et liv og det kan være en normal reaksjon på unormale ting, sier helsesykepleierne.

Foreldre som ikke har peiling

De to helsesykepleierne hjelper ungdommen med å sortere følelser. De gir uforbeholden støtte. De ser elevene. De to helsesykepleiere står i dette hver dag, og de visste at den første nedstengningen ville få store konsekvenser. Nå er det helt essensielt at de er her, på skolen og helsestasjonen for ungdom hvor det merkes økt pågang på helsesykepleiernes dører og telefoner.

«Det er en grunn til at det er vanskeligere å være ung,» sier en ung stemme før den fortsetter. «Verden forandrer seg så fort at det er vanskelig for de voksne å henge med i utviklingen. Da blir det blir vanskeligere for dem å forstå oss og hjelpe oss.»

«Tror ikke helt de skjønner hvor mye jeg sliter i skolen,» sier en annen.

«Jeg skulle ønske at mamma og pappa visste at ungdommer utforsker, men at de kan snakke med oss om det.»

«Jeg skulle ønsker at mamma og pappa faktisk forstod hvor sliten jeg er.»

«Jeg skulle ønske at foreldre blir litt mere oppmerksom på barna sitt forhold til rus. At de bryr seg om dem og prøve å få dem inn på rett vei.»

«Jeg tror de fleste foreldre tror at de har oversikt, men de har ikke peiling. Det at noen er gode i fotball og på skolen, betyr ikke at de ikke ruser seg.»

Dette er utsagn helsesykepleier sier de kan få høre fra ungdommer. De taler for seg. De sier noen om følelser. Om et ønske. Om å bli sett.

Dagens ungdomsgenerasjon har nærmest ubegrensede valgmuligheter. Det kan oppleves at det legges en tydelig forventning om å prestere, samt være best på mange områder samtidig. Sosiale medier bidrar til at unge står overfor et stort personlig og sosialt press, der deres psykiske helse blir utfordret ved at sammenligningsgrunnlaget er blitt større og kravene til sosial identitet er blitt høyere.

Eksempelvis utgjør deling av bilder et helt sentralt element i vennerelasjoner mellom unge mennesker. Det faktum at ungdom deler bilder og videoer av seg selv, har gjort at livet de lever er langt mer synlig enn det var tidligere.

– Veldig opptatt av å være flinke – i alt

– Unge kan oppleve et høyt lidelsestrykk, som kan utspille seg fra flere sentrale temaer. Men nå er det først og fremst fra pandemien. Det er ensomhet og manglende motivasjon, sier Hedwig.

– Årsakene varierer. Men ensomhet tynger mye. Andre nedstenging trigger motivasjonen. Som om den forvitrer. Håpløsheten kan klamre seg fast og følelsen av mismot kan trenge på, understreker Helene.

– Symptomer med angst og depresjon er normalt å ha i løpet av livet, det er normale livssmerter, og det er viktige symptomer for å regulere individet. Når ungdom oppsøker oss, trenger de først og fremst å bli sett og anerkjent i lys av det de er. Nettopp unge, undrende og utforskende mennesker, forteller Hedwig.

Fremfor flere utfordringer, mener heller helsesykepleierne at det foreligger andre typer utfordringer for unge i dag. Fra naturens side er symptomer på angst og depresjon signaler på at man strever med livssituasjonen sin.

– Viktige kjennetegn i dag er sterke forventninger der unge føler at de må lykkes på alle måter. På skolen, i idrett, med kropp, utseende, venner og så videre.

Gjennom sosiale medier sammenligner vi oss med de beste, men ingen kan være best i alt. Dermed blir det en uoverensstemmelse mellom egne forventninger og hva som er mulig å oppnå, noe som kan føre til depresjon, angst og utmattelse.

Når rus blir et fristed

De fleste unge har det ganske bra, og de trives. Men livet varierer, og det krever. Noen unge er bekymret for mye. Andre føler at alt er et slit. Noen unge sliter med søvnproblemer. Noen føler seg ulykkelige, triste eller deprimerte. Andre føler håpløshet med tanke på fremtiden. Fra før av erfares det negative opplevelser knyttet til seksualitet og grensesetting. Overgrep. Med mye press kan rus bli et fristed, der den kan gi en følelse av margin. Kanskje også en suverenitet som kan stå som en viktig motsats til det som kan føles krevende. For andre er rusen rett og slett spennende. Det er befriende å utforske. Hva kan egentlig gå galt?

De stoffene som er aktuelle for ungdommer i de vestre bydelene, er gjerne MDMA, cannabis og alkohol. Helsesykepleiere i disse bydelene erfarer at bruken av alkohol blant ungdom er som før, altså relativt stor, som undersøkelsene har vist i mange år. Men rusbruken har endret seg, som blant annet innebærer at hasj er dyrere og vanskeligere å få tak i. Det kan se ut til å ha resultert i at noen har sluttet, mens andre kanskje har gått over på å prøve ut andre rusmidler.

Helsesykepleierne refererer til ungdommens psykiske helse både før og under pandemien. Den store mangelen på motivasjon under andre nedstenging presser seg frem.

– Ikke alle er på skolen hver dag, og det kan oppleves mest uheldig for de som er sårbare, og de som fra før plages av skolevegring.

– Men samtidig har det vært en positiv erfaring for de som opplever at det er lettere å jobbe hjemme, sier Hedwig.

Annerledes i andre nedstenging

Den første nedstengingen trigget kanskje for noen det spennende aspektet. Som om det var ferie. Det kan handle om at ungdommene opplevde mindre stress og mer fleksibilitet i hverdagen. At de fikk mer søvn og kunne gjøre flere hyggelige ting sammen med familien sin.

– Reaksjonene knyttet til hjemmeskole er annerledes nå. Selv om det i denne runden var mer forutsigbart, mangler de like fullt det som er viktig som ung. Som fellesskap og sosialisering. Mange kjenner også på stress i tillegg til at de ikke får drive med idrett, som vanligvis er en stor del av livet deres, sier Hedwig.

– Ungdom lar seg i større grad påvirke av mindre sosial kontakt. En periode på et halvt år kan bety mye mer for en ung person enn en eldre, fordi det er mye som skal på plass i livet. Sosial kontakt er viktig og mangelen på dette kan gi dårligere livskvalitet, påpeker de.

– Ungdommene er flinke, bemerker Hedwig og Helene videre.

De følger reglene på skolen, og de er flinke til å være med sin kohort, men avstand er naturlig nok utfordrende til tider. Miljøterapeutene ved skolene prøver å sørge for avstand, men det er ikke alltid så lett.

Spørsmålet er hvor mye vi skal tvinge dem når de gjør så godt de kan?

Speiler ikke virkeligheten

De som jobber med barn og unge i dag, har en viktig rolle. Fordi motsatsen, de flatene unge oppholder seg på, ofte knytter seg til et seksualisert innhold som ikke samsvarer med virkeligheten. Derfor er holdninger ellers helt essensielt. Det gir ungdommen tilgang på refleksjoner knyttet til samtykke og hvordan man kan tolke andre bedre.

– Vi er bekymret over hva det gjør med ungdommenes syn på sex og forventningen om hva de må stille opp på. I pornografien ser man jo aldri klønete misjonærstilling mellom to usikre, unge mennesker, påpeker de.

Unge vokser opp i en mer seksualisert kultur. Det er mer og mer vanlig å dele bilder og filmer av seg selv, venner, bekjente og andre som har sex. Foreldre må snakke barna sine om grensesetting og konsekvenser av å innta alkohol, oppfordrer de.

– Det er en myte at gutter alltid vil ha sex, og gjør alt for å få sex. Den holdningen er usunn, sier Helene.

– Unge gutter klarer ikke alltid å leve opp til egne og andres forventninger rundt hvor mye og hvor ofte de bør ha sex. Men at gutter «alltid har lyst», er den største vrangforestillingen av dem alle, sier Helene.

Rett fra barne-TV til porno. Perioden som før ble brukt til å utforske egne og andres kropper, finne ut hva som er godt og hva som fører til høydepunktet, er erstattet med sosiale medier, nudes, deling og likes. Barn og unge må bli kjent med seg selv samtidig som de presenteres for en virkeligheten som på tv.

– For en gutt å snakke om manglende sexlyst er veldig skambelagt. Mange har gjerne en oppfatning av at gutter går rundt og er kåte hele tiden. Men sånn er det jo ikke, sier Helene.

– Her skulle vi ønske at guttene var mer likestilt med jentene. Sexlyst er nemlig like variert hos gutter som hos jenter. Jenter har gjerne like mye eller lite lyst som det gutter har, og omvendt. Det er like normalt å tenke på sex hele tiden, som det er å ikke tenke på det.

Hedwig og Helene fremholder at unge vokser opp med seksualisering gjennom tv-programmer og sosiale medier. Det de presenteres for gir et dårlig sammenligningsgrunnlag, dette er uavhengig av kjønn.

– Det er ingen grunn til å tro at det er færre gutter enn jenter som sliter. Men det har ikke vært like mye fokus på gutter tidligere. De skal fortsatt være det sterke kjønn. Å innrømme at «dette klarer jeg ikke», oppleves skamfullt.

Med utbredelsen av pornofisering i media sees en markant økning av fokus på blant annet analsex.

– Spesielt blant unge heterofile kan det virke som om de tror at analt samleie er like vanlig som vaginalt. Men jenter synes ofte det bare gjør vondt og lurer på om noe er galt med dem som ikke får dette til, understreker Helene.

– Unge kan lett få en feil oppfatning, derfor er seksualitetsundervisning i skolen viktig. Det handler om å gi ungdommen evne til utvikle sunne verdier for selvivaretakelse og å lære seg å sette og respektere egne og andres grenser. Det sammen går for samtalene rundt kjøkkenbordet hjemme, sier helsesykepleierne.

– Noen foreldre kan kanskje vegre seg for å ta praten med ungdommen sin om seksualitet. Vi ønsker derfor å få foreldre til å reflektere over temaet, da det er viktig å være tilgjengelig for ungdommen og ufarliggjøre tema slik at det ikke oppleves skambelagt eller utrygt å prate om det, sier Hedwig. Det kan få alvorlige konsekvenser om unge føler de ikke kan prate om vanskelige ting, som for eksempel seksuelle overgrep, også på internett, med foreldrene sine, sier Helene.

Debutalder: Cirka 16,7 år for jenter og 17,9 for gutter

– Selv om debutalderen holder seg stabil, er det er viktig å snakke om hvilke forventninger som hviler på 14 åringer i dag. Dette handler først og fremst om grenser og økt forståelse av hva sex er, sier helsesykepleierne.

– Det er også slik at eldre ungdom i dag har en bredere forståelse for sex og seksualitet. De har vokst opp i en mer kjønns- og seksualitetsmangfoldig verden. Forelskelser kan skje uavhengig av kjønn, eller i flere kjønn. Jenter forelsker seg i jenter, gutter i gutter. Unge utforsker kropp og seksualitet på en annen måte i dag enn før, sier Helene.

– Det er viktig at de voksne tar det på alvor, i tillegg til å sørge for å ikke påføre skam. Vi må møte de på en god måte, være interesserte og undrende. Foreldre er rollemodeller, og må vise at det er lov å snakke om sex og seksualitet også hjemme, sier Hedwig.

Helene tilføyer at det er ønskelig med mer fokus på sunn seksuell helse og nytelse. Økt kunnskap om at sex er noe fint, og bra for alle parter. Viktigheten av å vende blikket over på det positive med sex, kan bidra med å forebygge det negative.

Vanskeligere å respektere grenser

Deling av seksualiserte bilder og videoer mellom ungdommer er vanlig i den grad at det er en del av dagens måte å utforske seksualiteten på. Sosiale medier er en form for verktøy som har gjort det mulig å dokumentere de fleste aktiviteter.

– Når det er sagt, må vi samtidig gi ungdom den kunnskapen de trenger, slik at de får innsikt og forståelse for hva det innebærer når de tar, oppbevarer og sender seksualiserte bilder, sier Hedwig.

– Vi må fortelle ungdom at det å ruse seg og ha sex, fort kan ende i en situasjon der den ene parten kan føle et press og ikke klarer å si nei, selv om de ikke gjør fysisk motstand, sier helsesykepleierne, som er opptatt av å reflektere over slike situasjoner sammen med elevene i seksualitetsundervisningen, i tillegg til sunn seksualitet som et forebyggende aspekt.

I verste fall kan en risikere å få en voldtektsanmeldelse mot seg fordi de ikke har lært å ta medansvar for å sette grenser. Det å være usikker, forelsket og overstadig beruset for første gang, kan føre til at man føler det er en forventning eller et press om å gjennomføre noe som man kanskje er med på i starten, men som etter hvert oppleves som veldig ugreit.

– Det kan være rus involvert, utydelige signaler eller usikkerhet. Foreldre og de voksne som jobber med ungdom, må ta ansvar for å utruste ungdommen med kunnskaper til å ikke å sette seg i den situasjonen at de kan våkne med anger eller en voldtektsanmeldelse på seg, sier Helene.

– Prat med ungdommen din. Vis at du er der og at dere er nysgjerrige på livet deres, men uten moralisering eller dømming, sier de to.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...