Akersposten

Ungdom har opplevd mer ensomhet og bekymring enn andre

Illustrasjonsfoto: Terje Pedersen / NTB

Et stort flertall av Oslo-ungdom opplevde at pandemien påvirket livet deres i negativ retning - og det var langt flere i Oslo som opplevde pandemiens negative sider enn andre steder i landet.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

OSLO: Mange ungdommer har følt på ensomhet under pandemien. En mindre gruppe på 11 prosent var veldig mye plaget, og det gjelder flere jenter enn gutter. Det generelle bildet er likevel at de aller fleste var lite plaget eller ikke plaget av ensomhet i det hele tatt.

Verst har det gått utover fritidsaktivitetene og de sosiale møtene.

Dette viser rapporten Ung i Oslo 2021, som er Oslo kommunes Ungdata-undersøkelse. Undersøkelsen ble gjennomført våren 2021, etter at barn og unge hadde levd mer enn ett år med en rekke restriksjoner på grunn av Covid-19-pandemien.

Sett i 30-årsperspektiv har det å «henge ute» med vennene om kveldene blitt betydelig mindre vanlig. De siste årene har dette imidlertid endret seg. Pandemien har heller ikke ført til en brems i utviklingen, og det er flere i 2021 som er ute med vennene størsteparten av kvelden enn i 2018.

Et nytt funn er at dette fenomenet nå er mest utbredt i bydelene i Oslo vest.

Følelser og stress

Ung i Oslo viser at det er stor variasjon i hvor mye stress og press unge opplever. Andelen som opplever press har økt noe for jenter, fra 2018 til 2021. For gutter har det gått noe tilbake. Skolen er det området som desidert flest opplever press på.

Forventninger som kan legge grunnlaget for en stresset hverdag er prestasjonspress, det er sterke forventninger til den enkelte å være best – enten det handler om å ha et bra utseende, være god på skolen eller i idrett, eller å lykkes gjennom sosiale medier.

For noen har pandemien bare påvirket dem lit,t og det har vært en del positive ting som har skjedd, men for andre har pandemien utelukkende vært utfordrende. En god del unge har følt mer på triste tanker, bekymringer og ensomhet under koronatiden enn før. Når det gjelder tilfredshet med livet er det mange ungdommer som ga tydelig uttrykk for at de ikke hadde det så greit. Selv om de fleste unge

På noen områder har det imidlertid vært en utvikling i positiv retning, som for eksempel at færre har blitt utsatt for mobbing, og at færre opplevde vold fra voksne i familien.

På ett område finner vi imidlertid en utvikling i negativ retning. Det gjelder skolen, med færre som rapporterer om trivsel enn tidligere, flere som kjeder seg, og mer skolestress. Endringene føyer seg inn i et mønster som har vært dokumentert både i og utenfor Oslo over en lengre tidsperiode, og som trolig er del av en underliggende trend som startet lenge før pandemien.

I Bydel Vestre Aker har 1087 ungdomsskoleelever og 738 elever på videregående deltatt i undersøkelsen. I Bydel Ullern har 739 ungdomsskoleelever og 524 elever på videregående deltatt.

Peker på flere utfordringer

Selv om rapporten konkluderer med at de aller fleste Oslo-ungdom har det bra, avdekker undersøkelsen også en rekke utfordringer som det er verdt å se nærmere på. En utfordring handler om deltakelse i fritidsaktiviteter, et område der det ikke bare er store sosiale forskjeller.

Tilbudene kan se ut til å være best tilpasset situasjonen i de mest ressursrike bydelene, mens ungdom i ytre øst i størst grad er misfornøyd med det samlete fritidstilbudet. At hver fjerde ungdom som ikke deltar i organiserte fritidsaktiviteter, svarer at de faktisk kunne tenke seg å drive med det, antyder at potensialet for høyere deltakelse er til stede.

En annen utfordring handler om psykisk helse. Selv om Oslo-ungdom flest har det godt, er det en god del ungdommer – og da spesielt mange jenter – som rapporterer om bekymringer, at de er triste og lei seg, eller føler at alt er et slit. Dette er naturlige følelser som mange har og som kanskje særlig oppstår i en ungdomstid der mange ting er i forandring. Samtidig er det verdt å merke seg at det har vært en betydelig økning de siste årene i andelen som rapporterer om mange plager.

Det er mange årsaker til at unge sliter psykisk, og fra andre studier vet man at unge som blir utsatt for mobbing, vold og overgrep, er spesielt utsatt.

Men også opplevelsen av stress og press kan gjøre hverdagen utfordrende. Selv om de fleste unge har ressurser til takle det presset de står overfor, er det likevel så mange som 20 % som rapporterer i undersøkelsen at de i stor eller veldig stor grad har opplevd så mye press den siste uka at de har hatt problemer med å håndtere det.

Forskning viser at det er særlig viktig å følge med på de ungdommene som over tid opplever negative former for stress, og da særlig de som opplever stress i kombinasjon med psykiske plager.

En tredje utfordring handler om ungdom og rusmidler. Undersøkelsen viser at mange unge drikker alkohol før de er 18 år, og at det er mange som har vært beruset lenge før det. Selv om ungdom har mange positive opplevelser knyttet til alkoholbruk, viser undersøkelsen at det store flertallet av ungdom har opplevd negative hendelser i forbindelse med alkoholdrikking.

Noen av disse hendelsene kan få alvorlige følger. Det vanligste er å angre veldig på noe man hadde sagt eller gjort. Men hver tredje som drakk opplevde at de hadde vært så fulle at de ikke husket hvor de var, og en av fire hadde opplevd uønskete seksuelle opplevelser. Like mange var blitt skadet eller utsatt for en ulykke.

Å bevisstgjøre ungdom på disse resultatene kan være en vei å gå. En annen er å se på hvordan ungdom skaffer seg alkohol. Undersøkelsen viser at de fleste skaffer alkohol gjennom venner, bekjente og søsken. En del kjøper av noen over 18 år, og det er også en god del som tar alkohol hjemme.

Tvunget til samleie

En fjerde utfordring handler om seksuell trakassering og seksuelle overgrep. Dette er fenomener som har fått stor oppmerksomhet de siste årene. Likevel er det fortsatt så mange som en av tre ungdommer som har opplevd en eller annen form for seksuell trakassering det siste året.

Det er også et svært alvorlig funn at så mange som 10 prosent av jentene på videregående og 3 prosent av guttene melder om at de har blitt presset eller tvunget til samleie eller andre seksuelle handlinger.

De fleste utforsker sin seksualitet i ungdomsårene – som regel har seksuelle erfaringer en positiv side preget av spenning og lyst.

Halvparten av ungdommene har hatt sex før de fyller 18 år. Kun 9 prosent av guttene og 7 prosent av jentene har hatt sex før de fyller 16 år. Rundt 3 prosent av ungdommene bytter sex mot goder, andelen er noe høyere blant gutter enn jenter.

Flere mener at de får lov til å drikke alkohol av foreldrene sine

Rusmiddelvanene til Oslo-ungdom har på enkelte områder endret seg siden 2018. Det er en tendens til en nedgang i andelen som røyker sigaretter og som snuser. Blant gutter har både alkohol- og hasjbruken gått tilbake. Blant jentene har det imidlertid vært en økning i andelen som har vært beruset på alkohol, og det har vært en svak økning i hasjbruk.

Andelen som har prøvd narkotiske stoffer som MDMA og kokain, har økt svakt fra 2018 til 2021.

Resultatene av undersøkelsen viser at mange unge angrer på det de gjør når de har vært rusa og mange havner på steder uten at de vet hvordan de har kommet seg dit. Det er en del unge som blir utsatt for uønskede seksuelle handlinger eller som blir fysisk skadet.

Det er et tydelig skille mellom de mest og minst velstående bydelene. En langt større andel i Oslos vestlige bydeler og i Bydel Nordstrand enn i resten av Oslo øst har vært tydelig beruset, og flere mener at de får lov til å drikke alkohol av foreldrene sine.

Oslo er en sammensatt by med stor variasjon i befolkningens levekår og livssituasjon. I byen finner vi de aller rikeste i landet, men også mange av de fattigste. Hva slags ressurser foreldrene rår over kan ha mye å si for ungdoms oppvekstsituasjon og for mulighetene de har i samfunnet.

I Ung i Oslo ble ungdom spurt om de har tilgang til ulike typer av ressurser i familien. Svarene viser at mange vokser opp med foreldre som har lang utdanning og med god tilgang til biler, nettbrett, bøker og andre materielle ressurser. Mange av ungdommene i Oslo drar også på ferie med familien sin flere ganger i året, samtidig som det finnes ganske mange som aldri drar på ferie eller som bare har begrenset tilgang til materielle ressurser hjemme.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Akersposten bruker cookies (informasjonskapsler) til å personalisere annonser og forbedre nettstedet. Ved å benytte nettstedet aksepterer du at vi kan sette cookies i din nettleser.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...