Akersposten Media

Akersposten

Slik ble Røakrysset til

Røakrysset anno desember 2018 har utviklet seg helt fra en gang midt på 1800-tallet. Foto: Fredrik Eckhoff

Det ble laget ny vei fra Grini bro til Nordre Rød. I bakken ned fra Vækerøveien mot Sørkedalsveien gikk det opprinnelig bare en sti, men senest i 1873 er den opparbeidet til vei. Dermed var Røakrysset en realitet!

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 24.12.2018 kl 09:50

Artikkelen er skrevet av lokalhistoriker Knut Bryn og er trykket etter tillatelse fra Ullern, Røa og Bygdøy historielag og er hentet fra boken «Fra bygd til by 12 – Fra Holmen til Bygdøy» Boken er fra desember 2018, og redaktørene er Øivind Rødevand og Nils Carl Aspenberg. Boken kan blant annet kjøpes hos Røa Bok & Leker. Red.

RØA: Peder Anker kjøpte Bogstadgodset i 1772. Denne geskjeftige og velstående forretningsmannen innså snart behovet for bedre veiforbindelse til hovedstaden og til utskipningshavnene ved Oslofjorden. Han fikk derfor bygget en god kjørevei fra Bogstad forbi Røa og ned til Vækerø – som også var en del av Bogstadgodset. Det ble tydeligvis ikke spart på skillingen. i en reise- beskrivelse fra ca. 17901) heter det:

«I lige Linie fra Hovedbygningen paa Vekerøe gaaer tvers over Landeveien i Nord en prægtig Vei, som en Chaussée en halv Miil meest op for Bakken til Bogstad. Denne Vei er nok den fuldkomneste i Norge, og det er den bleven ved Hr. Peter von Ankers megen Flid og Bekostning.»

Denne chausseen het opprinnelig Bogstadgaden, men skiftet senere navn til Vækerøveien. På denne tiden var Røa først og fremst et jordbruksområde, skjønt en håndfull personer hadde arbeid på sagene i Lysakerelven i sesongene. Det var nok også noen som hadde inntekter fra kjøring av trelast til Vækerø på vinterføre.

Nordre Rød gård

Langs Vækerøveien lå Rød-gårdene og noen husmannsplasser som hørte gårdene til. Husene på Nordre Rød gård lå like ved veien, litt nord for den bygningen der Jernia holder til i dag. Folketellingen fra 1801 forteller oss at gårdbrukeren da het Christian Pedersen. Han var enkemann og hadde fem barn i alderen 4 til 16 år – tre døtre og to sønner. Gården var en del av Bogstad-godset som Peder Anker eide, så Christian var leilending.

Tidlig kryss: Nordre Rød sett fra sør. Gården lå like ved Røakrysset. I forgrunnen skimtes Griniveien. Foto fra Randi Scheen, brukt i boken.

Christian døde i 1812. De eldste døtrene var da allerede gift. Den eldste sønnen, Iver Christiansen, var 18 år gammel og overtok som leilending på gården. Noen år senere giftet han seg og fikk etter hvert fem barn. Ivers for- fedre hadde vært leilendinger på Nordre Rød i flere generasjoner, så han kunne etter det vi vet, ha en trygg fremtid på gården.

Av grunner vi ikke kjenner, ble det ikke slik. Fra gården kunne Iver se over til et jordstykke på den andre siden av veien. Det lå et steinkast sørover og ble kalt Nordengen fordi det var den nordligste delen av på Søndre Rød. I 1824 gjorde han avtale om å kjøpe dette jordstykket for 300 Spd.2) Det var ikke mer enn 20 mål stort og derfor knapt mulig å leve av, men det kunne ikke skade med litt tilleggsjord.

Nordengen

Iver Christiansen fortsatte å drive Nordre Rød i mange år, men litt utpå 1830-tallet må han ha hatt tanker om å ta skrittet fullt ut og flytte til Nordengen. Han bygget våningshus på haugen lengst nord på tomten og uthus med fjøs og låve. Manntallene for Aker forteller oss at familien flyttet inn på Nordengen i 1834 eller 1835. Da var det samtidig en ny leilending på Nordre Rød. Vi har mangelfull informasjon om denne Ivers gjøren og laden på Nordengen, men han bodde der med familien til han døde i 1853. Boet ble for øvrig gjort opp med en netto på 338 Spd, så økonomisk sett hadde han klart seg rimelig bra. Se faktaboks

Datteren Pauline overtok det lille bruket, men i 1856 solgte hun til Karl Peter Jessen. Han var fra den lille husmannsplassen Myra under Voksen. Faren hadde drevet som skomaker ved siden av jordbruket, og Karl Peter fulgte i farens fotspor. Det var likevel en stor forskjell. Mens faren var hus- mann, var Karl Peter selveier. Men han slet sikkert økonomisk, for allerede i 1858 måtte han selge halvparten av Nordengen. Da satt han igjen med bare 10 mål.

Sørkedalsveien

På denne tiden skjedde det noe som skulle få stor betydning for folket på Røa. I 1853 hadde Aker kommune oppnevnt en komité med bl.a. Hans Woxen og Christopher Huseby som skulle lage utkast til en «Plan for en hensigtsmæssigere Ordning m.m. af de offentlige Veie i Aker». Som et resultat av komiteens forslag, ble det i 1856 besluttet å anlegge en 7 alen bred vei fra Majorstuen om Borgen og Makrellbekken til Vækerøveien.3) Dette er den første versjonen av dagens Sørkedalsvei.

På samme tid ble det laget ny vei fra Grini bro til Nordre Rød. I bakken ned fra Vækerøveien mot Sørkedalsveien gikk det opprinnelig bare en sti, men senest i 1873 er den opparbeidet til vei. Dermed var Røakrysset en realitet!

En ny tid

Folketellingen for 1865 viser at det var «stinn brakke» på Nordengen. Karl Peter hadde kone og fem barn i alderen 2 til 11 år. I tillegg hadde de en skredder og en legdekall på kost og losji, og som ikke det var nok, så leide de ut rom til en vedhugger(!) med kone og barn. Det blir 12 personer med smått og stort. Inntektene fra alle leieboerne kunne kanskje kompensere for at Karl Peter nå hadde mindre jord enn tidligere? Han og kona hadde grad- vis beveget seg over i servicenæringene! Dette var ingen tilfeldighet, men en del av den lokaløkonomiske utviklingen.

Røakrysset rundt 1920. Griniveien mot Bærum til venstre.

I løpet av 1800-tallet ble folketallet på Røa firedoblet. Tilveksten var til å begynne med dominert av håndverkere og deres familier. Det var bl.a. skomakere, skreddere og smeder. Etter 1850 ble industrien den viktigste drivkraften bak befolkningsveksten. Den største bedriften var Rød mølle som leverte mel til store kunder i Kristiania. Her var det 25-30 ansatte.

Veksten i næringslivet og folketallet skapte dessuten arbeid for snekkere, murere, steinarbeidere og hestekarer. Tilstrømningen av håndverkere og arbeidere ga nye inntektsmuligheter for de som kunne leie ut rom og ha folk i kosten.

De første landhandleriene

På 1880-tallet hadde folketallet på Røa passert 150. Dette ga grunnlag for å drive land-handel. Den første kjøpmannen med fast tilhold på Røa var Martin Wilhelm Fürstenau fra byen Tønder lengst sør i Danmark (den gang i Schleswig). Han kjøpte en tomt på 1,25 mål av Nordre Rød i 18845) og satte opp det huset der Røa-legene nå holder til. Der var det både butikk og bolig. I Fürstenaus butikk kunne man få det meste, alt fra kaffe og sukker til koks og lampeolje. Landhandelen dekket ikke bare behovet for kolonial- og kramvarer til Røas befolkning, men hadde også kunder blant folk på gårder og husmannsplasser i et større område. Helt fra Sørkedalen kom folk for å handle hos Fürstenau.

Etter 3-4 år fikk Fürstenau konkurranse av en landhandler fra Enebakk som åpnet butikk på Rødsløkken. Det er rett ved der Joker-butikken i Vækerøveien er i dag. Han pakket imidlertid sammen allerede i 1892 og flyt- tet til Korsvoll. En sterkere konkurrent var Røa Handelsforening som ble etablert i 1890 og som flyttet inn eget hus på hjørnet av Griniveien og Sørkedalsveien tre år senere.

Konkurransen mellom Fürstenau og Handelsforeningen var likevel ikke sterkere enn at begge kunne drive det bra i årene som kom. Fürstenau flyttet i 1910 inn i ny butikkbygning helt ut mot Røakrysset (nå Kjærvik Interiør) og Handelsforeningen flyttet i 1924 også inn i nybygg (nå Kaffebrenneriet).

De gamle bygningene

I dag er det tre bygninger i området mellom Røakrysset og T-banestasjonen som er mer enn 100 år gamle. I denne delen skal vi se på noen detaljer ved disse bygningene. Og hvor gammelt er det eldste huset?

Vækerøveien 201 («Hårfint Frisør»)

Dette huset er kledd med eternittfliser, men er slett ikke fra «eternitt-perioden». Det ser man i første omgang på proporsjoner og vindusutforming. Når man kommer inn i huset, åpenbarer deler av de opprinnelige bygningskonstruksjonene seg, og da skjønner man at huset må være fra 1800-tallet. De såkalte branntakstprotokollene er en god kilde til informasjon om gamle hus. Bygningskyndige personer foretok inspeksjoner hver gang det var fore- tatt vesentlige bygningsmessige endringer som eierne ønsket at forsikringen skulle omfatte.6)

Det viser seg at det gamle huset i Vækerøveien 201 hadde takstbefaring i 1867 og deretter i 1872.7) Den første befaringen var rekvirert av Karl Peter Jessen som er omtalt foran. Da takseringsmennene kom, var han riktignok ikke hjemme, men «Eierens Kone var til stede og oplyste at Husene ikke tidligere har været assurerede og paaviste nu disse til Taxation for derefter at blive indlemmet i den alminnelige Brandforsikringsindretning». Vi får også vite at Karl Peter dukket opp før takseringen var ferdig slik at han kunne godkjenne rapporten.

Rapporten forteller at våningshuset er oppført av bindingsverk utfylt med «fakmur». Det betyr at bygningen er et godt gammeldags bindings- verkshus utmurt med teglstein. Dette er en hustype som var vanlig i byen på denne tiden, men ikke så vanlig på landet. Vi kan også legge merke til at fjøset hadde plass til 4 kyr.

Rapporten fra 1872 er enda mer detaljert og inneholder noen opplysninger som er viktige når man skal anslå bygningens alder. Vi får nemlig vite at våningshuset har fått nytt utvendig panel og at det gamle fjøset er revet og et nytt bygget opp. Dette må bety at tidens tann allerede hadde begynt å gnage på treverket. Det er ingen dristig påstand at bygningene må ha vært minst 30–40 år gamle i 1872. Vi husker at Iver Christiansen flyttet inn på Nordengen i 1834-1835.

Med dette blir konklusjonen at det, med stor grad av sikkerhet, kan fast- slås at det huset som står på eiendommen i dag, er det huset som Iver Christiansen bygget. Dette er derfor den eldste bygningen i sentrumsområdet på Røa.

Griniveien 6 («Røalegene»)

Dette er eiendommen som Fürstenau kjøpte i 1884. Det første huset Fürstenau satte opp, sto ferdig allerede i august samme år 8). Dette er nå den nordligste delen av bygningen der Røalegene holder til. Branntakstprotokollen forteller at bygningen har «1 1/2 Steens Murer med murede Gesimser uden Brandgavl, tekket med Bord og Steen«. Vi får videre vite at bygningen inneholdt «Entree, Boutik med fast Disk og Reoler, 3 Værelser og Kjøkken, alt panelet om malet«. I tillegg var det satt opp uthus med stall for hest og vognskjul, grisehus, privet og vedbod.

Forretningen gikk tydeligvis bra for ved årsskiftet 1909/10 var neste "byggetrinn" ferdig. Dette gjelder det 14 meter lange påbygget mot sør. Også dette er en teglsteinsbygning – «udvendig spekket« som det heter i beskrivelsen. Her var det stall for to hester, lagerplass, bryggerhus og trolig også boligrom. Fürstenau hadde to handelsbetjenter som også skulle ha et sted å bo.

Vækerøveien 203 («Kjærvik Interiør»)

Fürstenau kjøpte tomten ut mot Røakrysset i 1910. Da den nye trebygningen her var ferdig, flyttet han selve butikkvirksomheten hit. Som i Fürstenaus første hus, var det fra begynnelsen av butikklokaler i første etasje og bolig i andre. Senere ble det butikk også i annen etasje.

Flyfoto fra 1954 av de gamle bygningene i Røa sentrum. Legg merke til de to uthusene som i dag er forsvunnet. Foto: Widerøe/Oslo Byarkiv.

Branntakstprotokollen fra 19208) viser at denne bygningen er bygget av «laftede Planker, udvendig og indvendig panelet og malet«. Vi kan også merke oss at «elektrisk Lys er indlagt overalt«. Selv om det er gjort enkelte eksteriørmessige endringer i årenes løp, fremstår bygningen i hovedsak slik den gjorde for 100 år siden.

Verneverdier

Noen bygninger har verneverdi på grunn av helt spesielle eller svært gode bygningsmessige kvaliteter, andre fordi de er typiske representanter for en bestemt stil eller funksjon. Dette kan vi kalle de arkitektoniske eller arkitekturhistoriske verneverdier. For andre bygninger er verneverdiene knyttet til historiske hendelser eller lokalhistorisk bakgrunn. De tre aktuelle bygningene har verneverdier på begge områder, men det er de historiske som veier tyngst.

Vækerøveien 203 er vernet gjennom bestemmelser i gjeldende reguleringsplan. Huset er bygget i en stil som er typisk for trebygninger fra forrige århundreskifte og det er meget få slike bygninger i Røa-området. Bygningens plassering ut mot Røakrysset kan også bety noe for verneverdien.

Griniveien 6 har en spesiell utforming som gjør bygningen interessant. Vinduer og andre bygningsdetaljer fra 1880-tallet tilfører huset verneverdi. De største verneverdiene ligger likevel i at det var her Røas første landhandel holdt til, og at byggherren, Martin Fürstenau, har en helt spesiell plass i Røas lokalhistorie. Bygningen står på Byantikvarens gule liste.

Vækerøveien 201 er ca. 184 år gammelt og dermed det eldste av disse tre husene. De halvmoderne eternittplatene som veggene er kledt med, gjør at bygningen skjuler alderen godt. Bygningskonstruksjonen med utmurt bindingsverk bidrar til husets verneverdi. Det er rimelig å tro at teglsteinen som vises inne, er opprinnelig. Teglsteinen kan godt ha vært produsert på Voksen teglverk. Flere husmannsplasser i Hovseter-området hadde våningshus i teglstein fra dette verket, men disse ble revet for 50-60 år siden. Det må være en glipp at dette huset ikke er gitt noen form for formelt vern. Årsaken kan være at huset dessverre ble oversett under den omfattende SEFRAK-kartleggingen rundt 1980.

Fysiske kulturminner er viktige som historiefortellere og som identitetsskapende faktorer.

Historie kan fortelles muntlig og skriftlig, men det er de fysiske kulturminnene som gjør historien konkret. Et annet moment er at historiske bygningsmiljøer og andre lokalhistoriske spor av mange oppleves som positivt i seg selv. Kanskje ved at de skiller seg fra det som er av nyere dato, og det som skapes i dag? Kanskje spiller behovet for litt nostalgi en rolle? Dette kan være forklaringen på at mange fordums industriområder og andre gamle bygningsmiljøer nå opplever en oppblomstring som områder for kafeer, brukskunstnere eller boliger.

I et stort og levende samfunn som Røa, skjer det stadig endringer som gjør at kulturminner ødelegges eller forsvinner. Av og til er det nødvendig å stoppe litt opp og vurdere hva som finnes av kulturminner i et område, og hva som er viktig å ta vare på. Hva er det som har gjort Røa til Røa? Hva bør våre etterkommere også ha glede av eller ha muligheten til å lære noe av? Hvilke deler av det gamle Røa har potensialer i seg til å bli høyt verdsatt av våre etterkommere hvis vi nå tar vare på det? Hvordan kan gamle bygninger og bygningsmiljøer gis nye muligheter gjennom nye funksjoner?

Dette er spørsmål som vi forventer at de riktige personer stiller før man tar beslutninger om fremtiden til dette bygningsmiljøet.

Noter:

1 Jacob Nicolai Wilse (1790): «Reise-Iagttagelser i nogle af de nordiske Lande», s. 226f. 2 Pantebok Aker nr. I 9 (1824-1833), side 39f.
3 Rich. Benneche (1893): «Meddelelser om Akers Herred og dets kommunal Forhold 1837–1887», s. 239ff.
4 P. R. Sollid (1947): «Industrielle anlegg i Aker». Kapittel i «Aker kommune: Aker 1837–1937».
5 Pantebok for Aker nr. I 29a (1882-1884), side 469-470
6 For de deler av byen som tidligere lå i Aker kommune, er branntakstprotokollene noenlunde komplette for perioden 1860–1940. Protokollene befinner seg i Oslo byarkiv. 7 Branntakstprotokollene VA 3, fol. 125 og VA 4, fol. 56f. Oslo Byarkiv
8 Branntakstforretning ble holdt 19. august 1884
9 Branntakstprotokoll VA 20, s. 186. Oslo Byarkiv

Siste nytt i Ullern, Røa og Bygdøy historielag Vis flere

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...