ANNONSE
Annonse
Akersposten

Hovseter i Vestre Aker.

[ Åpne stort dynamisk kart ]

«Uflaks å være fattig når du bor i Vestre Aker»

«Hovseter har altså nok utfordringer til at politiets tilstedeværelse behøves, men ikke nok til å få midler til å holde barn og unge borte fra kriminalitet. Dette er ikke lett å bli klok på,» skriver Fahad Abby.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 15.10.2020 kl 09:28

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse

I en artikkel i Akersposten, publisert 2. oktober om Hovseter, gis en god og informativ gjennomgang av Hovseter og delbydelens verdi i spørsmålet om offentlig støtte. For det meste koker dette ned til punktprosjekter uten varige bevilgninger. Artikkelen er trist lesning. Ikke på grunn av det som skrives, men det som ikke står der.

Det er det jeg vil nærmere inn på. Hovseter har vært et «satsningsområde» som lokalpolitikere kan bruke til å høste sosial anseelse når området loves løftet opp. Det er slik det oppleves for oss beboere.

Men her på Hovseter står vi skulder til skulder med resten av Vestre Aker, og vi har noen særskilte utfordringer vi trenger hjelp til. Selv om befolkningen i Vestre Aker kan ha ulike utfordringer som trenger både politiets og bydelens hjelp, er jeg fra Hovseter og har vokst opp sammen med barn og unge med store levekårsutfordringer. Da spiller det liten rolle for oss om andre deler av Oslo skårer lavere i et målingssystem.

Kampen om midler bør ikke være et kappløp mot bunnen mellom de svakeste. At det er flere leietakere i andre bydeler, visker ikke ut de utfordringer Hovseter har. At ledigheten er høyere på Vinderen, er irrelevant. Det blir ikke færre barn som henger ute mellom blokkene på Hovseter av at ledigheten er større på Vinderen.

Når det er sagt, kan en undre seg over de bakenforliggende kriteriene som Hovseter måles etter. Dersom Hovseters problemer forsøkes sminket for å gjøre stedet mer attraktivt for utbyggere eller bemidlede innflyttere, er bydelsmålingene tuftet på feil tankegang. Det bør ikke noen politikere være bekjent av.

Fasadeoppussing på Hovseter finnes det delte meninger om, og det samme med at det tok fem år med dragkamp for å få gjenopprettet ungdomsklubben. Kompromisset ble at den flyttet til et nedslitt barnehagelokale. Vi som bor her, må få uttrykke at det hele «stinker». Istedenfor å ta tak i virkelige problemer på Hovseter, så skal fasadene pusses opp. Men som norske ungdom vet så altfor godt; vakre fasader gir ikke et lykkelig indre. Hovseters problemer viskes ikke ut av at boligblokkene nå ser ut som nybygg. Kan det være at det er andre interesser enn Hovseter-beboernes som er vektlagt?

Kampen mot ungdomskriminalitet, lediggang og depresjon bekjempes med tilbud for ungdommer i alle sosiale lag. Også de som ikke har råd eller lyst til å prøve lagidrett. Nedleggelse av Hovseter mekaniske sykkelverksted, barne- og familiesenter, og skambehandlingen av ungdomsklubben snakker et tydeligere språk enn noen av løftene Hovseter-beboerne er servert det siste tiår. Det er også et paradoks at Hovseter ikke anses som et problemområde i bydelsmålingene, samtidig som politiet har vært her ukentlig gjennom hele min oppvekst.

Hovseter har altså nok utfordringer til at politiets tilstedeværelse behøves, men ikke nok til å få midler til å holde barn og unge borte fra kriminalitet. Dette er ikke lett å bli klok på.

Vi er lei av at politikere fra Rådhuset tar turen opp hit, hvor de bidrar til å svartmale andre som ikke har gjort jobben sin, når det til syvende og siste handler om at Hovseter ikke kvalifiserer for å få tilstrekkelig med midler til å hjelpe de som bor her. Denne bydelen skal nå spare, på grunn av overforbruk som ligger langt tilbake i tid. Det medfører drastiske skritt der at andre viktige tiltak må omrokkeres og legges ned.

Da jeg skrev om bydelens planer om å flytte rusmisbrukere og tungt psykisk lidende til 88-blokken, ble dette skrinlagt. Det er helt vanvittig at planen nå er flyttet 300 meter på andre siden av Landingsveien. Midt iblant barne- og ungdomskoler, barnehager og eldresenter. Menneskene her har sine særegne utfordringer og lidelser, og det spiller ingen rolle om deres situasjon ikke omfattes av et lovpålagt tilbud. I dette rike landet med så mange ressurser er det en ytterst spesiell øvelse å forholde seg til politikere som snakker seg bort fra tilbud som legges ned. De kamuflerer de som legges ned med nye historier om alt som skal satses på. Menneskene som berøres, har ingenting de skulle sagt, de må bare innrette seg.

Der folk sliter, skapes subkulturer, og virkeligheten tolkes ut i fra de ferdighetene man har. Man trenger ikke være sosiolog for å skjønne at man blir påvirket av å vokse opp i et nabolag hvor nesten alle er rike og ressurssterke. Motkulturene kan få uttrykk som hverken Hovseter-beboerne eller byen for øvrig vil ønske.

Fahad Abby
Hovseter

LES OGSÅ: Løftet som aldri var et "områdeløft"