Akersposten Media

Akersposten

– Tiltakene som settes inn, står ikke i forhold til problemene

Shahid Rasool, tidligere straffedømt gjengleder i Oslo. Han er kritisk til arbeidet som gjøres med å forebygge ungdomskriminalitet i Oslo. Foto: Arkivfoto

Tidligere gjengleder er misfornøyd med Byrådet i Oslo. Han etterlyser konkrete tiltak for å få unge ut av kriminalitet.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 22.07.2020 kl 11:10

OSLO: Shahid Rasool (55) er ikke nådig i sin kritikk. Han kaller innsatsen fra Oslo kommune både problematisk og tiltaksløs.

– Jeg tviler ikke på at byrådet har et tett og godt samarbeid med politiet og andre faglige team som jobber på gata, men det mangler resultater.

Politiet har en svært viktig rolle, som i dag ikke kommer godt nok frem. Annet en å bekjempe kriminalitet trenger unge et politi som er i dialog. Også i fredstid. Dette oppnår de ikke ved å kjøre innom en skole, eller ved å sitte i bilen på senteret, ifølge Rasool.

– Når du er tett på, kjenner du ungdommen så godt at du vet hvem som sliter. Og da snakker jeg ikke om de som står på trappene til å bli rekruttert til kriminalitet, men også de som har det vondt, og som er i fare for å bli fanget opp av bakmenn. Vi må også huske på at ungdom fra ressurssterke familier blir kriminelle.

Shahid Rasool har vært omtalt som en av Norges farligste personer, før han sonet en dom på 12 år. I ettertid har han snudd rundt på livet sitt, og nå driver han treningssenter og jobber mye med ungdom.

Flere må på banen

Sterkt samhold. Mye penger. Makt og anerkjennelse trekker unge mennesker inn i kriminalitet. Terskelen for å utøve vold er lavere en før. Svært unge mennesker bevæpner seg. Dette er alvorlig for den gruppen unge som står i fare for å bli rekruttert til kriminelle miljøer.

Rasool mener at flere av Oslos ansvarlige politikere må på banen, at Oslo kommune må få på plass konkrete tiltak og planer for både preventivt og reaktivt arbeid ovenfor unge og politiet må gjøre politiets arbeid.

– Mitt inntrykk er at tiltakene som settes inn, ikke står i forhold til problemene. Jeg tror ikke de folkevalgte helt forstår hva enkelte unge står i, eller hvor tilgjengelig kriminalitet er, sier han til Akersposten.

– Det snakkes mye om integrering, fattigdom og trangboddhet. Men det snakkes lite om utfordringene som ligger i kjølvannet av foreldre som ikke greier seg i det norske samfunnet. Foreldre som ikke kan norsk og som ikke forstår alvoret barna deres er en del av.

– Selv om kriminaliteten blant barn og unge har sunket, og majoriteten av unge i Oslo politidistrikt er lovlydige samfunnsborgere, er det like fullt «amper stemning» i flere miljøer. Det ser leser vi stadig om når avisene skriver om ran, knivstikkinger og skyting på åpen gate, sier han.

Politiets innsats etter gjengoppgjøret på Aker Brygge i 2006 ga snarlige resultater og færre åpne konflikter. Den gang erfarte man at gjengledere ikke lenger kunne reise rundt og være forbilder for utsatte barn og unge.

– Politiet skal ikke være ungdomsarbeidere. De skal være politi, og de må jobbe med de øverste leddene. De må ta ledere i de etablerte gjengstrukturene, og storfiskene som står for innførsel og distribusjon. Først da får ungdommene fred, sier Rasool, før han understreker at vi må ha flere tiltak som jobber forebyggende, som arbeidsplasser, også deltid etter skolen.

Ber om handling

Oslo Høyre ber også om handling.

– Den alvorlige situasjonen vi er i, trenger systematiske tiltak som både bekjemper kriminaliteten og årsakene til kriminaliteten. Det trengs utvilsomt en omfattende innsats fra foreldre, hjelpeapparatet og politiet, slik at barn og unge holdes utenfor gjengmiljøene, sier Oslo Høyres nestleder Eirik Lae Solberg til Akersposten.

Eirik Lae Solberg (H). Arkivfoto

Et av Høyres tiltak i Oslo er å gi alle barn og unge tilgang til minst ett fritidstilbud i uken, fritidsklubber og aktivitetstilbud skal holde åpent til klokken 22 hver dag. Oslo Høyre vil gi ytterligere støtte til fritidstilbud i områder av byen der barn og unge ikke har økonomiske forutsetninger til å delta på lik linje med andre barn.

– Det er forunderlig at det er så manglende tiltak ovenfor denne gruppen, sier nestlederen i Oslo Høyre.

Oslo Høyre ønsker et krafttak for å få bukt med ungdomskriminaliteten og årsakene til denne. I Oslo er opp 75 prosent siden 2015, og det pekes i denne sammenheng på byrådets manglende evne til systematisk satsing. De mener at det for eksempel er behov for flere og bedre Exit-programmer som hjelper ungdom ut av kriminalitet – og at det også haster med å opprette barnevernsinstitusjoner som kan holde igjen barn under den kriminelle lavalder som begår kriminalitet.

– Bystyret i Oslo debatterte den urovekkende utviklingen i ungdomskriminalitet i juni 2018. Da ble det bevilget 82 millioner til sommerjobber for ungdom, sterkere oppfølging av gjengangere, exit-programmer for gjengmedlemmer, tiltak for bedre skolemiljø og opprusting av fritidsklubber. Dessverre kuttet Ap/SV/MDG-byrådet kraftig i denne satsingen ved første anledning. Det er usedvanlig korttenkt, fortsetter nestlederen.

– Forebygging prioriteres høyt

Byråd Rina Mariann Hansen (Ap) er byråd for arbeid, integrering og sosiale tjenester. Byråden har lang erfaring fra Oslo-politikken og har frem til våren 2020 vært byråd for kultur, idrett og frivillighet siden 2015.

Hun er opptatt av å få til et stort løft for Oslos arbeidsliv og at arbeid til alle er fortsatt jobb nummer én. Pr 23. juni har totalt 1963 ungdom blitt tilbudt jobb i sommer, og de venter at det totale antallet ungdom som får sommerjobb i år vil være høyere når det summeres opp etter ferien.

Byråd for arbeid, integrering og sosiale tjenester, Rina Mariann Hansen (Ap).

– Mitt ønske at er at så mange ungdom som mulig skal få muligheten til å jobbe, tjene egne penger og få jobberfaring. Byrådet har satt av 81 millioner kroner i ekstraordinære midler til sommerjobber, ferietilbud og aktiviteter for barn og unge over hele byen denne sommeren. Oslo kommune vil i samarbeid med en rekke aktører stille sommerjobber til rådighet. Det vil både være jobber i kommunen, men også jobber i næringslivet som der kommunen betaler lønnen.

Oslo har relativt høy arbeidsledighet. Unge er de som opplever høyest ledighet. Dette er unge som står på kanten til voksenlivet. Hansen mener de kan miste det viktige innpasset som kunne gitt dem et fotfeste i arbeidslivet. Sommerjobber er derfor viktigere enn noen gang. Bydelene tilbyr mange av disse jobbene, og sammen med lokalt næringsliv har det de siste årene blitt skaffet tusenvis av unge jobberfaring, referanser, og sine første egentjente kroner.

– Vi vil senke terskelen inn i arbeidslivet for ungdom i hele Oslo. En sommerjobb gir dem mulighet til å bygge CV og tjene sine egne penger. Det gir verdifull erfaring, nettverk, referanser og nye venner. Og ikke minst gir arbeidserfaring større mulighet for å få deltidsjobb til høsten, fortsetter Hansen.

Hun er bekymret for situasjonen knyttet til unge som havner utenfor og sier at de har tett dialog med politiet om ungdomskriminalitet.

– Som kjent er det å bekjempe kriminalitet politiets oppgave, kommunens oppgave er å forebygge. Dette er et arbeid som prioriteres svært høyt i Oslo. Det å bidra til at ungdom får jobb er et av flere tiltak som er viktig i arbeidet med å forebygge kriminalitet.

–I Oslo kommunes tjenesteapparat finnes det svært mange dyktige ansatte som arbeider med ungdom i utsatte situasjoner. Et eksempel er Uteseksjonens jobbtiltak «Jobbung», som har gitt jobbsøkerkurs og jobbtilbud til mange unge som ikke har nettverk eller erfaring til å skaffe jobb selv.

– I 2019 lagde vi en egen SaLTo handlingsplan for å systematisere arbeidet rettet mot unge som begår gjentatt kriminalitet, og unge det er knyttet stor bekymring til, sier Hansen.

15 millioner kroner er fordelt til tiltak i utvalgte bydeler for å utarbeide gode modeller for tett oppfølging av unge i målgruppen. I handlingsplanen er de relevante tiltakene samlet slik at man får en helhetlig innretning på arbeidet og for å kunne se tiltakene i sammenheng. Politirådet følger planen jevnlig.

– Ikke et korrekt bilde

– Omfanget av, og tendenser i, den registrerte barne- og ungdomskriminaliteten kan ikke alene forklares ved å se på enkeltår eller det totale antallet registreringer, sier Hansen og legger til.

– Fordi folketallet øker, gir det ikke riktig bilde av barne- og ungdomskriminaliteten ved å kun se på det totale antall registreringer. Ser vi på registreringer pr 1000 innbyggere og utviklingen over tid gir det et mer korrekt bilde.

Hansen sikter i denne sammenheng på SaLTo-rapporten som viser at andelen ungdom registrert for kriminelle handlinger, og andel lovbrudd, har lavere registreringer nå enn for 10-12 år siden. I 2015 var det færre registrerte, av både ungdommer og lovbrudd.

Det er grunn til å tro at registreringer dette året ikke viser omfanget på tilsvarende måte som de foregående og påfølgende årene. Dette blir kommentert i SaLTo-rapportene at deler av politiet var opptatt med andre saker som medførte at deres vanlige arbeidsoppgaver ikke ble ivaretatt på samme nivå som andre år.

Tabellen viser utviklingen fra 2005 og frem til 2018 (publisert våren 2019). NB! Tallene for 2019 er ikke en del av denne tabellen.

(Saken fortsetter under tabellen.)

Klar på å være uklar

Rasool sier at Akersposten at han mener mange politikere snor seg unna skikkelige og konkrete svar når de blir konfrontert med ubehagelige problemstillinger. Han har vært i et titallsmøter med politikere, men opplever at det blir mest med praten.

– De klarer ikke en gang å enes om hvilke tiltak som skal settes inn. Vi må ikke glemme at den gruppen unge man snakker om, får med seg debattene. Det skal forskes, undersøkes nærmere, man skal se på saken. I mellomtiden går ukene og månedene. Ingenting skjer, sier Rasool og fortsetter.

– Det er en stor utfordring i dag at enkelte barn og unge som sliter i oppveksten, og som har vanskeligheter med å mestre livet innenfor de kravene dagens samfunn stiller, aldri opplever at systemet er tilpasset dem. Spesielt minoritetsgutter erfarer å bli stoppet daglig av politiet, noen fra 10-årsalder. Når de kommer hjem, er det ofte mangel på den oppløftende samtalen, både med bakgrunn i kultur, språk, åpenhet og forventninger. I andre tilfeller kommer hjelpen for sent, eller aldri.

– Dette gjør noe med et ungt sinn, sier han.

– At det er lavere registreringer knyttet til kriminalitet i dag, i motsetning til tidligere, spiller liten rolle. For de som vokser opp nå, er tallene høye nok og virkeligheten alvorlig nok for dem det gjelder. Jeg lurer på hvor lenge vi skal snakke om dette før det virkelig skjer noe.

Rasool viser til at unge glipper gang på gang, ruser seg, rømmer, og mange får alvorlige dommer. Selv om barnevernet gjør en god jobb i mange saker, hjelper det lite når noen barn fra 8-årsalder har vært i systemet, men ender opp som drapsmann.

Rasool lurer på når vi skal se adekvat hjelp i form av steder unge kan bo, der de blir kontinuerlig fulgt opp og møter rammer som gir en farbar vei.

Det er kjent at ungdom i risikosonen ofte er kjennetegnet ved lite eller manglende empati for andre, de er ofte svært spenningssøkende og har et hedonistisk atferdsmønster, som vil si at de kun tenker på hva de selv ønsker her og nå, og ikke på konsekvensene for seg selv eller andre. Men storsamfunnet forventer at disse skal passe inn i formen, og for hvert nye overtramp skyves de unge lenger og lenger ut. Når de så står på utsiden, er det ofte få eller ingen veier inn.

– Svikter de mest utsatte

Eirik Lae Solberg mener at de folkevalgte må styrke innsatsen, blant annet ved å sørge for ytterligere styrking av Oslo-politiet slik at de har alle ressurser tilgjengelig til å komme i posisjon til å få bukt med utviklingen. Det finnes en rekke bakenforliggende årsaker til at barn og unge kan utvikle et problematisk atferdsmønster tidlig i livet. Dersom de bakenforliggende årsakene ikke blir adressert fordi de ikke blir oppfattet eller gjort noe med, er det fare for at unge mennesker utvikler en stadig farligere adferd.

– Barnevernet i Oslo må styrkes slik at barn med sammensatte utfordringer faktisk får den hjelpen de trenger. Barnevernet må selvfølgelig kunne ta i bruk de verktøyene og metodene som de på faglig grunnlag mener virker best. Det nekter byrådet dem å gjøre i dag. Da svikter de de mest utsatte barna, avslutter Lae Solberg i Oslo Høyre.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...