LILLEAKER: – Det er ingen tvil om at tilliten til demokratiet er synkende, fortsetter Sundstøl Eriksen og legger til at alle protestbevegelsene er tydelig tegn på det. Han skal snakke om «En verden av mistillit» med undertittelen: «Den demokratiske kapitalismen i krise».

– Vi ser blant annet at folks deltakelse i valg er for nedadgående.

– Ved det siste lokalvalget i Norge, ble det større deltakelse enn normalt. I Bydel Ullern var det god oppslutning – over landsgjennomsnittet.

– Valgdeltakelsen vil gå både opp og ned når vi ser på det enkelte valg, men tendensen i de demokratiske landene over år, er at færre finner veien til stemmeurnene, sier Sundstøl Eriksen og legger til at antall medlemmer i politiske partier også har sterk nedgang.

– Det er også en tendens i samme retning.

Har ikke klart å innfri

– Folk er på søken både i Europa og i USA. Det skyldes i stor grad misnøye. De som har styrt til nå, har ikke klart å innfri. Valget av Donald Trump, er et godt eksempel på mistillit til det som var. En ønsker noe nytt og annerledes.

– Og det fikk amerikanerne.

– Holder ikke det etablerte mål?

– All protesten tyder på at det bestående ikke innfrir forventningene.

– Går utviklingen mot «den sterke» mann?

– Dagens demokratier har i alle fall ikke innfridd godt nok. Valg etter valg viser at høyrepopulistene er på frammarsj. «Den sterke mann» synes å komme noe til syne i Øst-Europa.

– Hva med venstresiden?

– Den styrker seg først og fremst i Hellas, Italia og Spania, men det er høyresiden som er mest markant i sin protest, sier Sundstøl Eriksen og legger til at høyrepopulistene først og fremst gir innvandringen skylden for problemene.

Arbeiderbevegelsen

– Folk vender det bestående ryggen. Den tradisjonelle arbeiderbevegelse er uten tvil svekket. Den får mye av skylden for den situasjonen en nå står oppe i, sier Sundstøl Eriksen og legger til at mange av de reformene som er gjort, skjedde mens sosialdemokratiske partier satt ved makten.

– Du sier at den demokratiske kapitalismen er i krise.

– Ja. Markedsøkonomi og demokrati henger sammen. Økonomi og politikk kan ikke sees hver for seg.

– Det går da ganske bra her i landet?

– Det gjør det. Norge er så absolutt unntaket. Det er to hovedgrunner til det. Det ene er at ulikheten er mindre enn i andre land. Den andre er at oljeinntektene har gjort det mulig å unngå kutt i velferdstjenester.

Kutt i velferden

– I de aller fleste demokratiske land opplever en kutt i velferdsgoder – og lav vekst kombinert med økende ulikhet.

En av grunnene til Donald Trumps valgseier, har sammenheng med at en vanlig amerikansk arbeider hadde samme reallønn som på 1970-tallet.

– All vekst siden den gang har kommet den rikeste delen av befolkningen til gode.

Slikt går ikke i lengden.

– Da er det forståelig at folk gjerne vil prøve noe annet.

På avstand har nordmenn kunnet følge diskusjonene og sett at det har vært vanskelig å få til forbedringer for dem står nederst. Sykeforsikring er en sak, som fikk oppmerksomhet verden over. Kutt i velferdstjenester, høye skolepenger og økte avgifter er andre saker som har skapt misnøye.

Stein Sundstøl Eriksen er forsker ved NUPI,som i over 60 år har vært et ledende forskningsmiljø for forskning og formidling av internasjonale spørsmål med relevans for Norge.