Akersposten

– Jeg vet akkurat hva jeg skal gjennom

PÅ SIDELINJEN: Julie Granum felte noen tårer under intervjuet, men god støtte fra venner og kjente under kampen fikk smilet på plass. Foto: Solfrid Therese Nordbakk

Nylig var 21-åringen lagets beste spiller mot selveste Vipers i Kristiansand. Så røk korsbåndet, og hun har et år foran seg med opptrening på sidelinjen.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 30.11.2021 kl 15:21

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse

ULLERN: Julie Sofie Granum (21) har tidvis gjort sakene sine bra i Rema 1000-ligaen for håndballjentene til Aker til tross for en lang skadehistorikk. Nå må hun igjen belage seg på ett år på sidelinjen etter at hun igjen røk korsbåndet i høyre kne.

Selv kan hun heller ikke love at hun kommer tilbake.

– Det er litt for tidlig å svare på, etter min skadehistorikk. Det er veldig mye følelser innblandet, og jeg tror at jeg bare må ta det dag for dag, og kjenne på motivasjonen, sier Granum.

– Jeg kjente med en gang etter at jeg ikke fikk vært med på trening, men fortsatt er med jentene, at det er der jeg hører hjemme. Jeg føler samholdet. Det er en trygghet i det, sier Granum.

21-åringen rakk å banke inn syv scoringer mot selveste seriemester Vipers Kristiansand på bortebane før uhellet var ute.

– Det er egentlig bare et vanlig hoppskudd, jeg lander, og så vrir jeg kneet. På video ser det ikke ut som noe ille, men det føltes som en eksplosjon i kneet da jeg lå der, sier Granum.

Hun forsto ikke helt med én gang at korsbåndet røk.

– Jeg tenkte at det jeg bare var redd for at det skulle skjedd noe. Det var egentlig det jeg lente meg litt på, jeg tenkte at jeg bare ble redd, at det var derfor jeg fikk den angsten for at det skulle være korsbånd, sier hun.

– Men det gjorde jo vondt, så jeg skjønte jo at det var noe som var galt.

– Det kunne vært noe annet?

– Det er akkurat det. Jeg hadde tatt alt annet enn det fremre korsbåndet, forteller Granum.

Vet hva som venter i opptreningen

Nå venter operasjon rett over jul for 21-åringen, som spiller for Ullern-laget Aker, men er fra Jessheim. Så begir hun seg på en ny lang opptreningsperiode.

– Opptreningen blir lang, men jeg har vært der før, så jeg vet akkurat hva jeg skal gjennom. Det er en fordel hvis man skal se det sånn i den situasjonen jeg står i nå.

– Men jeg vet også hvor mye jobb jeg la ned sist og hvor mye det krevde av meg, og da hadde jeg også Marielle Nordvang ved min side. Så da var vi to om det. Nå er i hvert fall målet mitt å få et ordentlig friskt bein som jeg kan bruke uansett. Jeg elsker håndball, så jeg tror at det skal mye til for at jeg skal slutte, sier Granum.

Har slitt med skader

I 2016, da hun var 16 begynte hun å få smerter i leggene og fikk etter hvert påvist Compartment Syndrome - et medfødt syndrom hvor det blir for trangt for leggmuskulaturen i forhold til de hinnene som ligger rundt. Det holdt henne borte fra banen i til sammen seks til ni måneder etter at hun først prøvde få orden på problemene med øvelser.

– Jeg økte treningsmengden fra å være en typisk juniorspiller til å begynne på Wang og trene med elite, og da ble det veldig stor belastning. Det var også da jeg skjønte at det var noe galt med leggene mine, fordi hinnene rundt muskelen var for stramme, så jeg følte at jeg hadde en slags melkesyre i leggene uansett hva jeg gjorde. Da måtte jeg legge meg under kniven for å få det fikset, sier bakspilleren.

Men problemene var ikke over for stortalentet, og i 2017 røk hun korsbåndet i venstre kne.

– Vi spilte LERØY-serien, og det var siste kampen, sikkert tredje eller fjerde kampen i løpet av helgen, og Drammenshallen var full av klister på banen. Så min følelse var at jeg satt igjen i klister når jeg skulle vende om, forteller hun.

– Hvordan opplevde du det i såpass ung alder?

– Idet det skjedde sammenlignet med nå, så synes jeg situasjonene er veldig like. Jeg har veldig lite smerter i ettertid og kneet er litt hovent, men såpass bra at jeg kan gå på det. Begge gangene har jeg tenkt at det kan ikke være det, og så er det det. Jeg tror ikke jeg tenkte så mye annerledes siden jeg var ung, men jeg kjente at jeg var skikkelig sulten på å komme tilbake, mens det nå er litt antiklimaks fra å gå å være banens beste mot Vipers til å ta korsbåndet. Det er veldige kontraster, sier 21-åringen, som for øvrig også fikk en skade på menisken i 2018.

Har vært god for Ullern-laget

Etter ha holdt seg skadefri en god stund var hun til tider glimrende i Rema 1000-ligaen forrige sesong hvor hun flere ganger ble kåret til banens beste for Aker.

– Jeg er veldig stolt av meg selv over hva jeg har prestert de to siste årene. Det er ikke bare-bare å ha vært ute med de skadene og at jeg fortsatt klarer å holde et så høyt nivå. Det hadde jeg ikke trodd selv, og jeg har jobbet veldig mye mentalt for å ha oppnådd det jeg har gjort, og som jeg har kjent har funket veldig i praksis. Det er det som gjør meg veldig sulten på å komme tilbake fordi jeg vet potensialet mitt. Det er bare de skadene som ødelegger for meg hver gang, sier Granum.

– Hvilke ambisjoner har du hatt på håndballbanen?

– Jeg har hatt ambisjoner om å være den beste håndballspilleren jeg kan bli, og det er det jeg har trent for hver dag. Så mye som vi trener, så er det ikke bare-bare å dra i hallen hvis du ikke har mål. Da er det egentlig ikke vits i å drive med det, avslutter Julie Granum.