OSLO: I dag, 23. juli, begynner "hundedagene". Noen steder regnes hundedagene fra 24. juli. De varer helt til 23. august - eventuelt 24. august. Det er knyttet mye overtro til disse dagene i året. Noen kaller måneden "røtemåneden" - fordi matvarer hadde en tendens til å råtne. Vanligvis er dette den varmeste tiden på sommeren - og dermed vanskelig å bevare mat. Det skal også være vanskelig å piske fløte. Klarer du det - blir kremen ofte sur.

Betegnelsen røtemåneden - som brukes enkelte steder i Norge - kan komme fra mellomtysk, der "Rode" betyr hund.

Været

Størst interesse er knyttet til værvarslet. Fortellingene rundt om i landet er imidlertid ikke entydige - de varierer fra landsdel til landsdel. Noen sier at været første hundedag bestemmer været i resten av måneden. I Oslo heter det seg at dersom været var bra 23. juli ville det forbli bra i hele perioden frem til 23. august.

Andre har sagt at dersom hundedagene går inn med regn går de ut med sol. I Valdres sa folk at hundedagene slikket seg inn og bet seg ut. Andre steder er folk mer opptatte av været tredje hundedag - altså 25. juli.

I Hallingdal sa folk været skulle bli som det var i tre uker fra tredje hundedag. I Hardanger så folk på de tre første hundedagene sammen for å spå været. Der het det seg at hvis de tre første hundedagene var fine - ble resten dårlig og omvendt.

Noen steder var det fjerde og femte hundedag som hadde mest betydning. I Numedal sa folk at hvis været var fint fjerde og femte dag så ville det bli fint i resten av hundedagene også. Verre spådommer kommer fra Hardanger hvor det het seg at hvis det regnet fjerde hundedag - skulle det regne i hele syv uker.

Død og forråtnelse

Ifølge folketroen har hunder lett for å bli ville og gale under hundedagene, og fluene øker i antall. En del andre fenomener er også typiske for hundedagene - på grunn av økt varme. Det er blant annet vanlig med en voldsom oppblomstring av maneter i fjordene. Verre enn manetene er kanskje vepsen som blir hissig og innpåsliten under hundedagene.

Dette er - ifølge overtroen - en periode for død og forråtnelse - og druknedes lik som ligger i sjøen kan flyte opp til overflaten. Troen på at dette skjer i Hundedagene er fortsatt sterk hos mange på Vestlandet - hvor mennesker den dag i dag hevder å ha sett lik flyte opp og inn mot land.

Det blir også sagt at du ikke skal spise fisk som har r i navnet i denne perioden - og dem er det jo mange av. Blant andre skal torsk, makrell og flyndre være mindre gode i perioden. Fisken sies å være mindre fast i kjøttet og å ha dårligere smak.

Gale hunder

Over hele Europa heter det at hundene lett ble gale og farlige på denne tiden. I Gudbrandsdalen ble det advart mot å årelate seg i hundedagene, da en kunne bli tungsindig eller miste forstanden. På Sørlandet og Sunnmøre sa en at en ikke burde bade - da vannet var giftig. På Hadeland ble det hevdet at huldrefolket hadde mer makt enn ellers.

Fra antikken

Hundedagene er omtalt allerede i antikken. Navnet kommer av Canicula - Hundestjernen - også kjent som Sirius.

I oldtidens Egypt observerte en at Hundestjernen startet sin stigning samtidig med at Nilen begynte å stige - og den varmeste tiden på året startet. En trodde stjernen var skyld i elvens stigning og kalte den påfølgende måneden - den tiden da solen passerer gjennom Løvens tegn - for hundedagene.

Avstanden fra jorden til Sirius er mer enn åtte lysår - og stjernen har i realiteten ingen påvirkning på vær og temperatur på jorden.

Sirius vender hvert år tilbake til nattehimmelen på sensommeren, men posisjonen skifter gradvis i forhold til sola og stjernen vil - om ca. 10.000 år - stige midt på vinteren.

Hundedagene er ikke markert på primstaven, men lever godt som en del av folketroen.

Her kan du se værmeldingen fremover (Yr.no)