ANNONSE
Annonse
Akersposten

«Smestad: CO2-fiksert byfortetting tilfører tonnevis med ny CO2»

BLIR BORTE: Store grøntområder på Smestad står for tonnevis av CO2-fangst, som vil forsvinne med bymessig fortetting, skriver innsender. Google Maps

I dagens debattinnlegg peker innsender på hvilke konsekvenser det har for klimaregnskapet å rive småhusområder som Smestad til bymessig fortetting.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 10.12.2018 kl 12:14

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse

Jeg viser til det siste klimaregnskapet og budskapet fra FNs Klimapanel: Alle må gjøre noe, nå!

Dette gir viktige innspill og fakta i diskusjonen om hva de såkalte knutepunkts byfortettinger fører til: Blir det en miljøvennligere by fordi CO2-utslippene fra bilene antakelig vil bli redusert?

Å fjerne hagebyene er stikk i strid med hva byplanleggerne gjorde for 100 år siden i Oslo.

De laget parker og hagebyer. Lys og luft skulle bygge folkehelsen. Ignorerer våre politikere Folkehelseloven av 2012? En byfortetting angriper folkehelsen. Vet egentlig politikerne hvilken effekt en slik byutvikling har på folkehelsen?

Bymessig fortetting på Smestad vil føre til flere nye tonn CO2-utslipp pr. år.

All erfaring med bymessig fortetting av småhusområder har negative konsekvenser for klimaregnskapet. Det skyldes at grøntområdene (som er CO2spiserne/klorofyllet) forsvinner. Som kjent for de fleste, fant naturen selv opp «Vår månelanding» da grønne planter begynte å bruke CO2 som sin viktigste energikilde for å kunne vokse: Fotosyntesen.

Hva betyr det for CO2-situasjonen i Oslo at 360 dekar småhusbebyggelse på Smestad «fortettes»?

Hver hage grønn plen på 1 mål spiser 2,2 tonn CO2 pr. år.

Er det i tillegg grønne busker og trær i hagen - noen vintergrønne, - vil ytterligere 1 tonn CO2 spises i året. Ved en bymessig transformasjon av et småhusområde som Smestad, er det sannsynlig at over 360 dekar småhus og hager vil forsvinne og erstattes med blokkbebyggelse, butikk- og servicearealer som krever flere 1000 m2 med asfaltveier og - plasser. Fratrukket husenes grunnflater vil ca 340 dekar med grøntarealer forsvinne. Hvis vi antar at 70% av arealet erstattes av blokker, asfalt og betong ved bymessig fortetting, vil ca. 700 tonn CO2-fangst forsvinne pr. år.

Hvis vi antar at det blir tilført 2000 nye innbyggere innenfor utviklingsområdet på Smestad, vil disse puste ut til sammen 720 tonn CO2 pr. år.

RESULTAT: Bymessig fortetting på Smestad vil øke CO2-avtrykket med 1.400 tonn CO2 pr. år.

Det betyr 28.000 tonn CO2 over en 20-års periode. Til orientering: Det tar 17 år før en hogstflate spiser like mye CO2 som de 75 år gamle trærne gjorde før de ble hugget.

I disse beregningene er det ikke inkludert effekter av å rive trehus, som er CO2-lagre, og erstatte disse med høyhus i betong, som har et stort CO2-avtrykk.

Klimapanelets rapport førte til følgende konklusjon i radio- og TV-kommentarene: «Hver og en av oss må gjøre noe, nå!»

Småhuseierne på Smestad har gjort noe i mange år:

Vedlikeholdt trær, og busker som nå ikke bare er høye trær og busker som fanger CO2. Trærne er Smestads viktigste filtre som fanger farlig svevestøv fra Ringveien, en av landets mest trafikkerte gjennomfartsårer. Småhusbebyggelsen filtrerer og nøytraliserer også støyen fra Ringveien. Det er motsatt effekt av en betongbebyggelse som returnerer støyen flere 100 m tilbake over boligområdene.

Installert varmepumper og jordvarmeanlegg.

Grøntområdene fanger mer CO2 enn innbyggerne tilfører gjennom fyring og bilbruk. Smestad er et bomiljø hvor beboerne trives og ønsker å bo lenge. Derfor investeres det i flere grønne planter og bergvarme.

Skal dette raseres fordi noen tror at høyhus og blokkbebyggelse reduserer CO2 innholdet i lufta?

Bymessig fortetting av småhusområder har en negativ effekt på CO2-utslipppene i Oslo. Slike byplangrep bør derfor erstattes av andre tiltak som vil ha mye større effekt på CO2-regnskapet i Oslo.

Er det entreprenørene og utbyggerne som har ført politikerne ut på ville veier? Jeg ser ingen andre interesser som skulle ønske en massiv blokkbebyggelse på Smestad.

Johs. Oraug
Smestadbeboer, landskapsartitekt og tidligere forsker i NIBR

Les også:

«MDG og Arbeiderpartiet vil fortsatt fortette Smestad»

- Moderat utvikling eller ingen utvikling i det hele tatt

«Oslo har behov for flere småhus vest for Majorstuen – ikke flere leiligheter»

- Et hensynsløst overgrep, i en tid da byrådet snakker om medvirkning

«Smestad kan bli bedre enn i dag»

Følg Akersposten på Facebook