ANNONSE
Annonse
Akersposten

Slik kan en bekk i Hovseterdalen se ut

Hvor bred? Hvor dyp? Hva med sikkerheten? Blir det fisk? Blir det plass til å ake like mye og like fort? Hvor mye vil det koste? Må dalen graves opp uansett om det blir bekk eller ikke? Hvordan blir vannkvaliteten? Spørsmålene og innspillene sto i kø, og etaten svarte og informerte slik at mange antakelig nå vet litt mer om bekkeplanene i Hovseterdalen.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 21.11.2019 kl 12:07

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse

HOVSETERDALEN/PERSBRÅTEN: Tirsdag kveld arrangerte Vann- og avløpsetaten informasjonsmøte om rehabilitering av vann- og avløpsledninger og gjenåpning av Mærradalsbekken. Oppimot 100 mennesker møtte opp til møtet som både inneholdt informasjon, en workshop hvor man kunne komme med innspill og spørsmål. Til slutt svarte etaten på spørsmål, og folk kunne komme med sine synspunkter muntlig.

Tidlig ble det understreket at det ikke er gjort noe vedtak på at Mærradalsbekken skal gjenåpnes i Hovseterdalen. Det er kun vedtatt at det skal gjennomføres et forprosjekt, der målet er blant annet å finne ut hvordan en bekk best mulig kan fungere i dalen, og også hvor mye prosjektet vil koste. Forprosjektet skal være ferdig i vinter. Etaten, som i denne saken samarbeider med Grindaker landskapsarkitekter, har fått en frist til midt i februar 2020 med å bli ferdig med forprosjektet.

I neste instans er det så opp til bystyret å avgjøre om prosjektet skal gjennomføres. I så fall er planen å ha oppstart på prosjektet i 2021.

Arbeider uansett

Det er i forbindelse med at det må gjøres rehabilitering av vann- og avløpsledningene i dalen, at ideen er kommet opp om man skal føre bekken opp i dagen. Det er i tråd med hva man har gjort flere andre steder i byen de siste årene.

Etaten påpekte da også på møtet på Persbråten skole tirsdag at de 900 meterne i Hovseterdalen er en «diskontinuitet i bekkestrekningen, den blågrønne strengen gjennom byen fra fjorden og opp til marka». Det var i 1971 reguleringsplanen ble vedtatt, som førte til at denne delen av Mærradalsbekken ble lagt i rør. Samtidig ble deler av dalen hevet med opptil fire meter.

900 meter er uaktuelt

I utgangspunktet var planen å åpne hele strekket, men man er nå kommet frem til at det er for trangt nederst i dalen til å få plass til både bekk, gangvei, skiløype. Dessuten skal det fremdeles være en kulvert under bakken, hvor store deler av vannet i Mærradalsbekken skal renne. Denne kan ikke ligge rett under bekken.

– Det er vanskelig å åpne bekken nederst. Dalen er smalere der, og det ligger mye under bakken. Det vil medføre for store terrengendringer, og det ville blitt kostbart, sa en av prosjektlederne, Sutha Ratnavel.

Derfor utredes nå hvordan man kan få 650 meter av bekken opp i dagen. Dette er omtrent fra der gangveien fra Røahagan 1 møter gangveien i dalen – og opp til der bekken i dag går inn i rør på høyde med snuplassen øverst i Røahagan.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Her er fra en nyåpnet bekk i Bjerkedalen park. Foto: Rainer Stange

Naturvisjoner

Helene Mykleby fra Grindaker lanskapsarkitekter forklarte om hvor langt de er kommet i planleggingen. Hun fortalte om hvordan de har en naturvisjon for bekken i Hovseterdalen, der et rikere plante- og dyreliv i vannet og i kantsonene er viktig. Det er også planlagt å tilrettelegge for fisk og amfibier.

De ser for seg en bekk som vil variere i bredde bukte seg og ha ulik hastighet og dybde på vannet. Målet er å skape en balanse mellom tett vegetasjon og åpenhet i parken. Bekken skal være grunnere og mer tilgjengelig enn den opprinnelige bekken var før den ble lagt i rør.

En rolig bekk

Ved å fylle opp med masse i Hovseterdalen på 70-tallet, kunne bekken i stedet gå i rør på samme høyde som før. Nå skal kulverten altså beholdes. En eventuell bekk vil ligge høyere enn den opprinnelige bekken, og her vil man kontrollere vannmengden til maks 200 liter pr. sekund. Fallet på bekken vil ligge på mellom 0,5 og 1 prosent, og sideterrenget er maks 1:2. Det siste forteller at hvis det er én meter fra kantsonen til vannet, er det maks en halv meter helling ned til vannet.

Bredden på vannspeilet i bekken vil variere noe, og det samme vil dybden. Det er lagt opp til en maks bredde på tre meter, men det er inkludert kantsonene. På bilder og tegninger etaten viste frem tirsdag, kunne man se et vannløp på fra en halv til én meter. Vanndybden vil for det meste ligge på fem til 40 centimeter, med unntak av noen mindre kulper, hvor vannet kan bli opptil halvannen meter dypt.

Tilgjengeligheten og sikkerheten

Tilgjengelig var et annet viktig tema. På de foreløpige planene ser Vann- og avløpsetaten og arkitektene for seg at bekken for det meste vil anlegges langs den vestre siden av Hovseterdalen, ikke langt unna der gangveien går i dag. På ett sted vil bekken gjøre en sving østover, og dermed vil gangveien krysset bekken to steder. Her vil broene være så brede og solide at de kan brøytes om vinteren.

En rekke steder er det tenkt å ha mindre broer og andre overgangsmuligheter over bekken, og dette var et av temaene etaten spesielt er opptatt av å høre fra beboere og brukere av området om.

Mange er opptatt av sikkerheten, spesielt for barna, hvis det igjen skal komme en bekk i dalen. Det er også etaten. Derfor jobber de med å kartlegge bruken av området, hele året gjennom. Skigåing og aking er blant de store aktivitetene når vinteren er på sitt beste, og etat og arkitekter kunne opplyse om at sikkerheten i forhold til lek og aking er noe de tar hensyn til.

Mykleby fortalte om broer med rekkverk, oppbygging av terreng nederst i akebakkene, planting av lav vegetasjon og gangvei og skiløype mellom akebakker og bekk vil bidra til sikkerhet.

Spørsmål fra salen

Etter at publikum hadde fått sett på illustrasjoner og diskutert ved bordene og notert innspill og spørsmål, var det tid for å svare på spørsmål og innspill fra salen. Det er tydelig svært ulike meninger om hvorvidt denne bekken bør se dagens lys eller ikke. Her er noen av temaene som ble tatt opp:

Vannkvalitet:
Vannkvaliteten ble tatt opp. Beboere i området kunne fortelle om kloakkstank, ikke minst lenger opp, der bekken i dag er oppe i dagen. Etaten forklarte hvordan man ved å legge inn en ny «strømpe» i spillvannsledningene, altså kloakkrørene under bakken, vil sørge for at lekkasjene inn til bekken stoppes. Etaten noterte seg også at beboere på møtet klaget på at det har vært kloakklukt i mange år, så her skal det sendes folk for å sjekke mulige lekkasjer i systemet.

Andre prosjekter?
Hvordan koordineres dette prosjektet med andre prosjekter i området, som vannbehandlingsanlegg på Huseby? Etaten ser at det er blitt en «samtidighet av flere prosjekter». De har koordineringsmøter, slik at belastningen på nærmiljøet blir minst mulig. De ser at det blir en belastning, men målet er at det skal bli så liten som mulig.

Kostnad?
Hva vil det koste å legge bekken opp i dagen?

Her viste etaten til anslaget som ble gjort i 2015, som var på rundt 15 millioner kroner. Et mer realistisk anslag blir gjort i løpet av forprosjektet, altså innen februar 2020.

Barn og sikkerhet
Hvordan ivareta sikkerheten best mulig for barn?

Her vil terreng og vegetasjon brukes, kulper vil skjermes, og det vil skapes terrengformer slik at det ikke blir fall i bekken. Etaten bekreftet at det har kommet mange innspill og spørsmål om dette.

Fisk?
Vil fisken slippe til, selv om det er 250 meter igjen med kulvert nederst i dalen?

Etaten svarte at det vil gjøres tiltak for at fisken kan vandre gjennom kulverten, så fiskeliv kan det absolutt bli. Forutsetningen er at vandringshinderet nedstrøms ved t-banen utbedres. Etaten vil se på videre muligheter for dette.

Grave uten bekk?
Må dalen graves opp hvis det kun skal rehabiliteres rør og ikke lages bekk i dagen?

Anleggsområdet blir i hele dalen, men det kan punktgraving 20-25 steder. Man har ingen garanti for at man ikke må grave fullt ut noen steder. Det er foreløpig usikkerhet knyttet til en gravefri løsning. Det er gjort en grundig geoteknisk vurdering. Man visste at grunnforholdene er dårlige her, med eire og kvikkleire noen steder.

Kryssing
Hvordan vil man krysse bekken?
Det blir to broer der bekken svinger på seg, disse vil bli brøytet som gangveien. De mindre broene på tvers vil ikke brøytes.

Hvor dypt?
Etaten svarte at dette er en liten bekk, både når det er rolig og når det er mye nedbør. Flomvann vil gå i kulverten under bakken. Vannspeilet vil være fra fem til 40 centimeter dypt. Kulper kan være opptil 1,5 meter dype. Det vil være viktig å gjøre sideområdene ved kulpene ekstra trygge, for å forhindre at noen kan falle rett ut på dypt vann.

Undersøkelse?
En i salen oppfordret etaten til å gjennomføre en skikkelig brukerundersøkelse som kan kartlegge hva nærmiljøet og brukerne av dalen ønsker. Åpning av bekk eller ikke.

Aking og lek
Flere tok opp spørsmålet om sikkerheten rundt aking og lek. En påpekte blant annet at dette er et unikt sted for de litt større barna, fordi det er fine bakker, og det er også gratis. En i salen satte sine tvil til at noe heving av terreng og noen busker ville hindre barn og ungdommer fra å havne i bekken.

Oppfølgingsmøte i februar

Vann- og avløpsetaten understreket flere ganger i løpet av møtet at de er interessert i innspill fra brukere og beboere i området. Det kom spørsmål om publikum vil få flere muligheter til å si sin mening, ikke minst når forprosjektet er ferdig og skal legges frem for politikerne til behandling i rådhuset.

Etaten kunne bekrefte at det blir et nytt informasjonsmøte i februar 2020. Dessuten vil naboer få nabovarsel om et eventuelt prosjekt, med mulighet for å komme med innspill.