LILLEAKER: Mustads Ingrid Heier låser opp og tar oss med inn i en annen tid. Vi er tilbake i 1895. Akkurat slik så det ut. Det første man reagerer på, er størrelsen. I dag vil man si at dette i beste fall er en «ungkars-leilighet». Her bodde familien Lauritz Jacobsen, kona Josefine og de syv barna. Lauritz var former ved jernstøperiet på Mustads fabrikker, og det var ikke langt å gå til jobben. Arbeiderboligen som rommet 14 leiligheter, lå rett ved siden av fabrikkområdet. Så tilhørte da også boligen Mustads fabrikker.

Møysommelig

– Vi er svært opptatt av å ta vare på historien, forteller Ingrid Heier i Mustad Eiendom. Hun har vært sentral i arbeidet med å gi leiligheten den tidsriktige stil og innredning.

– Det har vært et møysommelig arbeid, sier hun og legger til: – Men den største æren for dette går til arkitekt Jens Treider. Uten hans innsats og engasjement hadde vi aldri fått dette til.

Jens Treider har lang erfaring med bygnings-konservatorisk arbeid. Han har hatt en rekke store prosjekter, blant annet med Wessels gate 15 i Oslo, hvor han ledet arbeidet med flytting og gjenoppføring av den gamle bygården på Folkemuseet.

Der var han prosjektleder og bygningsantikvar, ledet og utførte dokumentasjon, demontering og transport til Folkemuseet. Videre var han blant annet arkitekt for gjenoppføringen på Folkemuseet. Han tegnet og rekonstruerte alle leilighetene, som videre ble planlagt innredet av museets egne fagfolk.

Til Akersposten sier han: – OBOS-gården Wessels gate 15 var spesielt relevant erfaring for meg da vi nå skulle innrede leiligheten på Lilleaker fra 1895. Vi har også fått anledning til å rådspørre Folkemuseets fagfolk vedrørende tidsriktige gjenstander og møbler, noe som har vært av uvurderlig verdi.

Ingrid Heier sier til Akersposten at man har hatt kontakt med Treider helt siden 2005.

– Men arbeidet sto lenge stille av forskjellige grunner. I 2017 skjøt det imidlertid fart igjen, og siden da har Jens jobbet iherdig med dette og skapt et interiør som er helt riktig for den tiden leiligheten tar oss tilbake til, sier hun.

Betydningen av bevaring

Jens Treider vil gjerne trekke frem betydningen av det å bevare slike boliger:

– Det er utrolig viktig at det finnes eksempler som denne museumsleiligheten, hvor folk kan komme og se, og oppleve på nært hold, hvordan folk flest før oss har levd, bodd og arbeidet.

– Historien gir på mange måter et «ankerfeste» eller rotfeste, som få andre forhold i livet, til tider som har gått, men som har hatt avgjørende betydning for hvordan verden av i dag er, i fjernt og ikke minst nært. Et museum som Mustads lille arbeiderbolig vil gi et historisk glimt av nærområdets historie og av folk som har levd og arbeidet her før. Ikke minst menneskene kan her komme noe frem fra glemselens mørke. De forsvinner i historien, blir ofte helt borte, mens de bygningene som står igjen oftest bevares som mer eller mindre tomme skall.

Treider fortsetter: – Bygningene er interessante nok på mange måter, men livløse – og de ikke gir noen informasjon om liv og virke her før. Kanskje kan man her nå få folkene og selve virksomheten i et gammelt industrimiljø litt frem fra glemselen, i alle fall glimtvis.

Han påpeker at industrien som har var her, er borte.

– Men den ga jo faktisk grunnlaget for det samfunnet som i våre dager gror frem på Lilleaker. Alle som bor her kan gjennom historien få et fastere historisk fotfeste, og forhåpentligvis føle seg mer hjemme og vel ved dette, hvis vi skal trekke det litt langt og si det litt flott, sier Treider og legger til:

– Ikke minst er dette morsomt i Aker og Oslo. Her, ved Akerselven og Lysakerelven, kom egentlig industrien opp i Norge, som ved Drammenselven og noen få spede starter også andre steder. Det er ikke mange verks-tilknyttede arbeiderbolig-museer i vår region, om noen.

– I arbeiderboligene bor og lever det folk i dag, som ikke har noen slik tilknytning. Selv på Bærums Verk er det kun småforretninger i disse arbeiderboligene, ikke arbeiderboliger i dag. Folkemuseet har mange små hus, for eksempel fra Enerhaugen, men disse var så vidt jeg vet, ikke eid av noen bedrift eller industribedrift, men stort sett i privat eie. Dette gjør i mine øyne Lilleakerveien 26A svært interessant, også i en videre kontekst enn akkurat Lilleaker og stedets industri her, avslutter Jens Treider.

Åpnes i august

25. august blir det offisiell åpning av museumsleiligheten, og mulighet for interesserte i å komme inn og selv se hvordan man bodde som industri-arbeider for godt over 100 år siden. Dette skjer i forbindelse med en liten historisk vandring mellom nabo og enda eldre Schlägergården og arbeiderboligen Øvreboligen.

Arrangementet blir i regi av Mustad Eiendom, LilleakerForum og Ullern, Røa og Bygdøy Historielag.