ANNONSE
Annonse

Slik ble Lilleaker skole sprengt i luften

De to lærerne Ingrid Harto (til v.) og Elin Breirem har jobbet med saken om sabotasjeaksjonen på Lilleaker skole 17. oktober 1944. Nå kan endelig historien fortelles. Den har i alle år vært ukjent for de fleste. Så sent som i 1989 kom omsider boken som skildrer mye av det som Milorg gruppe D13311 drev på med under krigen (t.h.). Her finner rman bl.a. sabotasjeaksjonen på Lilleaker skole omtalt.

En dag for 10 år siden står plutselig en mann inne på kontoret til rektor Bjørn Terje Hauge på Lilleaker skole. Han har noe å vise frem.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 04.06.2018 kl 14:12

ANNONSE
Annonse

LILLEAKER: Mannen er en eldre kar og sier til Hauge: – Dette her bør skolen vite om.

Så legger han til: – Men det skal ikke offentliggjøres!

Det viser seg å være en rapport om hvordan skolen ble sprengt i luften en oktoberdag i 1944. I dag kan Akersposten avsløre hva som skjedde.

Har gravd frem detaljer og dokumentasjon

Det kan vi gjøre takket være det påfølgende arbeide som de to lærerne Ingrid Røstad Harto og Elin Breirem har gjort. Ingrid har jobbet ved Lilleaker skole i 38 år, mens Elin har omtrent tilsvarende ved Bestum skole. Begge har det til felles at de i mange år har vært svært opptatt av lokalhistorie, og da Hauge viste dem rapporten fra krigens dager, ble de begge heltent på oppgaven. Siden har de brukt tid på å få frem ytterligere detaljer og dokumentasjon.

– Vi har fått bekreftet historien fra Hjemmefrontmuseet, sier Ingrid til Akersposten. – Og vi er ikke i tvil om at det som den ukjente mannen for cirka 10 år siden kom til skolen med er sannheten. Det har jo versert rykter og diverse røverhistorier om denne sprengningen i mange år - men vi vet nå hva som virkelig skjedde, sier Ingrid Røstad Harto.

Elin Breirem legger til: – Vi har også snakket med Hjemmefrontmuseet om eventuelle restriksjoner rundt offentliggjøring, og det er ingen. Vi er derfor på trygg grunn når vi nå kan avsløre dette, sier hun.

Lilleaker-Per

Akersposten har også lest mesteparten av rapporten fra Milorg gruppe D13311, som sto bak aksjonen. Milorg ble opprettet som en militær avdeling for å drive motstandskamp mot de tyske okkupantene.

D13311 var en gruppe lokalisert i Oslo vest og Bærum, og besto av folk fra disse områdene. De utførte flere aksjoner lokalt, drev våpentrening i Nordmarka og var med på slipp fra allierte fly. Historien om Lilleaker skole er beskrevet i boken «Milorg 13311 - Krigen og Freden i Norge 1940 - 45».

En av jegerne, som gutta i Milorg het, var Lilleaker-mannen Per Pettersen. Han bodde på Losjelokalet øverst i Lilleakerveien, og var følgelig lokalkjent i dette området. Per var ikke den eneste fra Lilleaker som var med i Milorg, men hans navn er blant de mest kjente – ikke minst fordi han indirekte sto bak en av krigens mest spesielle hendelser, nemlig sprengningen på Lilleaker skole.

Lilleaker-Per som han ofte ble kalt, tjenestegjorde om bord i motortorpedobåten «KNM Stegg» da tyske styrker overfalt Norge. Båten ble senket av tyskerne senere i 1940. Per fortsatte kampen mot okkupasjonsmakten ved å melde seg til tjeneste i Milorg kort tid etter.

Tok kontakt med tyske anti-nazister

I Milorg D13311-rapporten står det ordrett følgende:

«Per Pettersen og de i troppen som var fra Lilleaker fikk høsten 1944 og vinteren 1945 kontakt med to tyske soldater – Walther og Hans. De var begge anti-nazister og overbeviste Hitler-motstandere. De tjenestegjorde som våpensmeder på Folkets Hus på Lilleaker og var godt kjent med de tyske grupperingene i distriktet. De skaffet troppen (altså Milorg-troppen) tyske våpen og ammunisjon og gav i tillegg opplysninger om etterretning og tyske avdelingers disposisjoner, forflytninger osv. De fortalte også at tyskerne hadde en viktig radio-, lytte- og peilestasjon på Lilleaker skole.

Den samme peilestasjonen var et viktig ledd i lokaliseringen av norske illegale sendestasjoner. Det ble derfor besluttet at Lilleaker skole skulle ødelegges ved sprengning, og Walther og Per skulle forestå selve aksjonen. Ladningene ble gjort ferdige og besto av to kasser med sprengstoff og tidsinnstilte tennmekanismer. Walther bar ladningene inn på skolen og plasserte de på to toaletter inne i selve skolebygningen. Sprengningen ble meget vellykket og det ble aldri oppdaget hvordan det hadde skjedd. Walther gikk tilbake til sin tyske forlegning og Per til sine foreldre som bodde på Losjelokalet. Der var han da det smalt. Senere fant han det riktig å gå i dekning hos en tante av seg til alt hadde roet seg ned.»

Beskyttet på Furulund

«Ved frigjøringen tok troppen hånd om Walther og Hans, og de ble plassert hjemme hos Johannes og Olaf Berg på Furulund. Dette for å beskytte dem mot evt tyske represalier. De ble senere overført til en spesiell interneringsleir på Lutvann før de fikk reise hjem til Tyskland. Hans har man senere ikke hørt noe fra. Walther døde for noen år siden, men Olaf hadde hele tiden kontakt med ham så lenge han levde. Siden har Olaf hatt jevnlig forbindelse med Walthers familie i Tyskland.» (Boken kom ut 1989. Red.).

Det var sjelden tyskere på denne måten gikk i mot sine egne under krigen i Norge. For overløpere som Hans og Walther var det høyst risikabelt, og ble man tatt var det bare ett utfall – døden.

Slik gikk det med skolen

Ved aksjonen ble hele endeveggen på den nye skolen blåst ut. Mirakuløst nok ble ingen drept eller skadet ved sprengningen. Lærere og elever hadde nettopp tatt i bruk den nye skolen, som var utbygget og modernisert, i mars 1940. Skolen ble betegnet som en av de fineste og mest moderne da den sto ferdig. Like etter kom altså nazistene, og okkuperte skolen til sitt bruk.

Etter sabotasjeaksjonen 17. oktober 1944 var så mye ødelagt at skolen ikke kunne tas i bruk igjen før i 1951.

Les også:

Se nye Holmen skole og møte med rektor

Stor dag for «skolen i skogen, i byen, i verden»

Følg Akersposten på Facebook

ANNONSE
Annonse