Akersposten Media

Akersposten

«Slemdal: Alternativet er områderegulering som gir en sammenhengende plan»

DEBATT: Vibeke Nenseth (MDG)

I STØPESKJEEN: Slemdal må få en områderegulering som gir en forutsigbar og helhetlig løsning mener Vibeke Nenseth (MDG).

MDGs Vibeke Nenseth mener blant annet at Høyre står for en parkeringsnorm som er utdatert og at nye mobilitetstrender tilsier noe helt annet enn to parkeringsplasser på egen grunn i fremtiden.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Med god tilgang til grønt og nærhet til så vel Marka som til Majorstua er det godt å bo i Vestre Aker. Mange ønsker å flytte hit, og til tross for dyre boliger og lite regulering, har vi hatt en like stor befolkningsvekst som ellers i Oslo. Men vi har et stort problem – biltrafikken. Våre bolig- og skoleveier er belastet med gjennomfartstrafikk og parkerte biler. Og situasjonen i det uoversiktlige og utrygge Slemdalskrysset er akutt.

Høyre-politikerne Lorentzen og Husebye tok betimelig opp manglende infrastruktur i sitt innlegg 25.9.20. Men deres løsning på problemet var å utsette, la være å gjøre noe – legge slemdalsplanene i skuffen. De konstaterer at veksten i vår bydel skyldes eplehageutbyggingen. Det har gitt oss det som er blitt kalt «Villa Vesten» - en stykkevis, privat og uregulert lappeteppeutbygging med et virvar av boligtyper uten hensyn til bomiljøet, veinettet og omgivelsene for øvrig. I stedet for seksjonering til flere boenheter i store hus for å unngå riving, har solide villaer måttet vike til fordel for tettliggende, standardiserte småhus med mye biloppstilling og minimalt med ute- og grøntareal.

Problemet med denne enkeltvise utbyggingen er at det ikke inngår i en regulering med såkalte rekkefølgebestemmelser – der utbygger ville hatt ansvar for opparbeiding av infrastruktur i form av fortau, gangforbindelser, lekeplasser, friareal og parkering - før boligene blir tatt i bruk. Når enkelttomter bygges ut en og en, trer ikke disse bestemmelsene i kraft. Da rår markedskreftene alene. Og boligveiene overbelastes.

Det er som forventet at Høyre støtter de frie markedskreftene i byutviklingen. Men det er et tankekors at de ikke ser at problemet de peker på – manglende infrastruktur – nettopp skyldes manglende regulering. Og det blir interessant å se hvordan de vil fortettingen til livs uten å gripe inn i privat eiendomsrett. Alternativet er områderegulering som gir en sammenhengende plan som ivaretar og avveier mellom ulike hensyn samtidig: behovet for flere, billigere og mer varierte boliger; gode stedskvaliteter, forbindelser og grøntarealer; god tilgjengelighet og trafikksikkerhet og tilrettelegging for at transportveksten tas av kollektivtrafikk, sykkel og gange. Områdereguleringen for Slemdal er planlagt lagt frem for politisk behandling neste år.

Mens vi venter på bedre regulering setter vi i Miljøpartiet De Grønne løpende søkelyset på det som kan bedre trafikksikkerheten, miljøet og de fysiske forholdene: fortau og sykkelveier, gjennomgangstrafikk og fremmedparkering, fartsgrenser og bilfrie soner. Da må vi ta i bruk de virkemidlene som kan realisere dette. Det gjør ikke Høyre. De har gått imot tiltak for å redusere privatbilismen i bydelen, reduserte fartsgrenser, stengning for gjennomkjøring, innføring av beboerparkering, handlingsplan for sykkelveinett og sykkelvei i Slemdalsveien.

Og nå vil Høyre fryse de gamle parkeringsnormene som sier at det skal være minst 2 biloppstillingsplasser pluss snuplass på egen grunn, uansett hus og tomtestørrelse. Det har gitt en overetablering av parkeringsplasser med litt absurde utslag - en nærmest oppfordring til og normalisering av 2-bilshusholdet og mye grått (grus og asfalt) areal til fortrengsel for grønt.

Nye takter i parkeringspolitikken er nå å gå vekk fra minimums- til maksimalnormer for parkering, fra påbud til en fleksibel ramme. Det betyr reduserte boligkostnader, billige boliger og bedre utnyttelse av ledig parkeringskapasitet. Det legger samtidig rette for lavere bilhold i tråd med tunge mobilitetstrender: En stadig økende andel, nesten 4 av 10, hushold i Oslo har ikke bil, samtidig som nye mobilitetsformer, som mikromobilitet (kjøretøy <500 kg) og bildeling, for dem som trenger (den andre?) bilen bare av og til, har tatt helt av. Derfor har byrådet nylig tatt til orde for å fjerne minstenormen for bilparkering i nye bolig- og næringsprosjekter og stramme inn og stedstilpasse maksnormen. Samtidig skal alle nye parkeringsplasser være ladeklare; det skal stilles krav om parkering for sykler og lastesykler og reserveres flere parkeringsplasser for bildeling. Men siden nybolig-andelen i Oslo bare er på rundt 1,3 prosent, vil ikke dette tiltaket alene gi raske resultater, utover en viss signaleffekt.

Bilens rolle har endret seg fra å være et selvfølgelig velferdsgode til å få en stadig tydeligere nedside – for miljø og klima, kø og kaos, trengsel og trafikksikkerhet. Den tar plass og står stort sett stille – i snitt 23,5 time i døgnet. I tette by- og boligstrøk er det begrenset areal og lagringsplass. Da er det ikke lenger like selvfølgelig med langtidslagring av privatbiler og fri parkering i det offentlige rom – i trange bolig- og skoleveier.

Vibeke Nenseth
Medlem i Vestre Aker Bydelsutvalg
Gruppeleder for Miljøpartiet De Grønne i Vestre Aker
Vara til Oslo bystyres byutviklingskomité

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...