Akersposten Media

Akersposten

«Skolestreikere, gå foran, vis vei!»

Her fra en av aksjonene foran Stortinget denne høsten. Foto: Fredrik Eckhoff

Skolestreikerne er stadig på barrikadene. Kraftigere enn noen gang. De er utålmodige. De krever handling fra dem med makt og myndighet. Skolestreikerne kjemper for et bærekraftig miljø. De kjemper for sin framtid.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 11.10.2019 kl 09:32

Det fine er at du og jeg – hver eneste dag – kan gjøre en forskjell. Ved de valgene vi tar – store som små – er vi med på å sette vårt klima-avtrykk. Vi kan for eksempel velge ikke å skape så mye avfall.

Vi vet at gjenbruk eller ombruk, er ett skritt i riktig retning. Dette gjelder på alle områder. Det du og jeg ikke har bruk for, kan andre nyttiggjøre seg. Mange benytter seg av gjenbruksstasjonene, sa kommunikasjonsdirektør i Renovasjonsetaten i Oslo kommune, Kjersti Kristoffersen, til Akersposten i juni. Folk leverer det de ikke trenger og tar med seg noe annet.

Det samme gjelder for bokkasser. Ta en bok og legg igjen en bok.

Tøy er en ressurs. Kan ikke du bruke et plagg, kan en annen gjøre det. En kan arrangere byttedager. En kan levere inn tøy til ombruk. En kan selv kjøpe tøy i gjenbruksbutikker eller på loppemarkeder. Eller tøy kan gjenbrukes i andre sammenhenger – som for eksempel i bygningsmaterialer.

Noe som setter et elendig klima-avtrykk, er å gå ut og kjøpe en ny T-skjorte til 99 kroner fordi en ikke vet hva en skal ha på seg den kvelden, eller dette å kjøpe tre og betale for to – særlig hvis det er én T-skjorte en trenger. For å produsere en T-skjorte i bomull, går det med 1400 liter vann.

Mat er et annet område du og jeg må ta mer ansvar for. En tredjedel av all mat som produseres i verden, ender opp som matsvinn. Slik kan det ikke fortsette. Derfor er det meget bra at mat, og ikke minst matsvinn, settes på timeplanen. I Akersposten 15. mai kunne vi lese at fjerdeklassingene på Lysejordet skole er med i et pilotprosjekt om nettopp dette. Undervisningsprosjektet kalles «Matsvinn på menyen» og er i regi av «Too Good To Go». I Norge kaster vi minst 385.000 tonn mat hvert år. Dette er en enorm sløsing av dyrebare ressurser og et stort miljøproblem.

Hvordan vi velger å forflytte oss fra ett sted til et annet, har også betydning for det klimaavtrykket vi setter – enten det er innenlands eller utenlands. Enten det er lang eller kort avstand. I Oslo satses det mye på at vi skal sette oss på sykkelen, bruke bena eller kollektivtransport.

Dette betyr at du og jeg også har makt. Ikke bare de som fatter vedtak. De valgene vi gjør, påvirker i hvilken klima-retning det skal gå. Er det mange nok som velger gjenbruk av klær, det ikke å kjøpe inn mer enn vi trenger enten det er klær eller mat, legger om kostholdet slik at jordbruket blir bærekraftig, samt er med på å redusere utslipp fra transportmidler, så endrer vi kursen.

Skolestreikerne forlanger endring. De voksne må vise veien for å få til den helt nødvendige omleggingen. Vi har ca. 10 år på oss. Skolestreikere, dere er på rett vei når dere stiller krav og krever handling!

Bjørg Duve
journalist

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...