Akersposten

Stig Morten Seierstad og Mohammed Farris.

– Skal vi bli kvitt radikalisering, må vi begynne å dele lunsjbord og snakke med hverandre

Det sier Stig Morten Seierstad i Marita Drift. – Unge mennesker trenger og fortjener utviklingsarenaer, og nå under pandemien er dette mer kritisk enn noen gang, sier leder for fotballklubben Sterling, Mohammed Fariss.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 19.03.2021 kl 10:21

OSLO: – Det kom ingen hasj inn i landet, så unge begynte å røyke heroin i stedet, sier Mohammed Fariss, daglig leder i Sterling, den gamle fotballklubben som ble vekket til live igjen. Han ga nylig uttrykk for en dyp bekymring for unge i Oslo under pandemien. Han er helt tydelig på av sluttregningen kan bli fatal.

Fotballklubben Sterling står for integrering og mangfold, om unge menneskeliv på kanten av samfunnet. Unge mennesker som gjerne vil bidra til fellesskapet, slik som er forventet av de som skal bære landet videre, men de mangler ferdighetene. De fikk aldri en sjanse.

– Unge mennesker trenger og fortjener utviklingsarenaer, og nå under pandemien er dette mer kritisk enn noen gang, fremholder Fariss, som uroer seg for fremveksten av både rus og vold med stikkvåpen.

Han har et enormt engasjement for ungdom, og det er få som ikke vet hvem den karismatiske ildsjelen er. Fariss har jobbet som barne- og ungdomsarbeider i Oslo i over tjue år, og frivillig i Sterling nesten like lenge. Det startet i 2001, da han og en venn ville gi unge muligheten til å spille fotball på løkka.

Sterling gir et tilbud til unge i en bydel der mange piler peker i feil retning. Ungdomskriminaliteten fortsetter å øke, og et overtall barn vokser opp med vedvarende fattigdom.

Unge øyner muligheter i salg av narkotika. Noen demper frustrasjon og følelser i rus. Hasjen legger et lokk på det som kjennes nedbrytende.

Familie skjøvet ut av fellesskapet

Under en husransakelse i forbindelse med noen ran i 2018, fikk Akersposten være med politiet. Det var et dystert innblikk i et dypt mørke. Innenfor fire vegger på femti kvadratmeter og to soverom bor en familie på seks. 17-åringen i huset er eldst i en flokk på fire barn. Moren er fortvilet over manglende tilbud. Hun vet ikke råd. Dårlig språkforståelse og mangel på innsikt skyver familien ut av felleskapet.

Moren tryglet journalisten om hjelp, mens faren jobbet doble skift. Han var ellers lite tilstede for barna. I 17-åringens øyne var det ingen spor av håp. Han røyker marihuana for fred. Rusen tar brodden av et helvete.

Fariss vet at dette ikke er et enkeltstående tilfelle. Han håper politikerne fremover satser mer på ungdommene. De må gå i dialog med beboerne, også de ressurssvake familiene.

– Du må ha barn selv eller jobbe med unge her for å forstå hvilke utfordringer vi snakker om, sier han.

Bekymret Stenersen

Bystyrepolitikeren Aina Stenersen (Frp) er bekymret. Oslo er hardt rammet av Covid-19, noe som har resultert i at flere tilbud for barn og unge er stengt. Dette kan få kritiske konsekvenser.

Stenersen opplyser at de ferske tallene viser at det i 2020 var 154 meldinger om ran, der det ble brukt kniv eller andre stikkvåpen. I 2019 var det samme tallet 95.

Pandemien er svært upraktisk for de som sliter psykisk. Den er krevende for unge utenfor. En stor slitasje på barn som har det vondt. Pandemien utfordrer kriminalitet. Den pusher grensene for nye overtramp. Den oppildner kjøp og salg av cannabis. Prisene er presset.

Torsdag 4. mars holdt Helse- og sosialutvalget høring. Målet er å få en bredere innsikt i tematikken og hvilke erfaringer som har festet seg under pandemien. Helse- og sosialutvalget er opptatt av at Oslos innbyggere, herunder barn og unge, skal være trygge uansett hvor man bor i byen.

Viktig å få kjennskap

James Stove Lorentzen påpeker viktigheten av høringer som dette. Utvalg skifter medlemmer, og nettopp derfor er høringer verdifullt for innblikk og kompetanseheving.

– Politikere står bedre rustet til å komme med forslag når til får kjennskap til hva som rører seg i Oslo kommune. Man får kunnskap i forhold til videre arbeid, hvilke utfordringer som finnes og bakgrunnen for disse, sier han.

Stove Lorentzen sier at han opplever det spesielt interessant å høre om EX/IN – programmet som sikter seg inn på å hjelpe unge voksne ut av kriminalitet eller gjengvirksomhet. Bydelen, ved Kriminalitetsforebyggende team, samarbeider med Røde Kors Nettverk Ung om prosjektet.

Stove Lorentzen vil trekke frem de gode resultatene kommunen har med å satse på aktiviteter for ungdom i sommerferien. Oslo idrettskrets har gode tilbud, en stiftelse opprettet av Eivind Astrup arrangerer «Guttas campus» som er et mentorprogram for unge gutter som står i fare for å falle utenfor. Oslo kommune arrangerer sommerskole og skaffer sommerjobber. Det er tegn som viser at kriminalitet om sommeren har blitt redusert på grunn av slike tiltak.

Det er ikke bare kommunen og større organisasjoner som kan gjøre en forskjell, også enkeltpersoner kan med sitt engasjement gjøre en stor innsats lokalt. Han trekker spesielt frem den innsatsen Shahid Rasool, innehaver av Fighters Gym, bidrar med, samt Stig Morten Seierstad, i Marita Drift, som skaffer gode jobber til ungdom.

Hasjtørke

– Det var hasjtørke en stund før pandemien, og så ble grensene stengt. Flere unge har begynt å røyke heroin i stedet. Det er farlig i seg selv, og en annen ting er økonomien. Heroin er dyrere. Det hele har gjort livet tungt for mange, sier Mohammed Fariss.

Folk bygger seg gjeld. Den sliter de med å betale. Fariss vet at mange unge henger med eldre, de som bruker sterke stoffer. Mange av de unge kommer fra store familier i små leiligheter. Familien må prioritere de yngste barna og de eldste blir ofte jaget på dør. Ute i gatene venter større problemer.

Cannabis er dyrere enn gull. Prisene på ett gram gull av 24 karat ligger på 480 kroner. Prisene på ett gram hasj ligger på 300-1000 kroner. Standardprisen på hasj ligget stabilt på 100 kroner siden 1970-tallet.

Fariss deler bekymringen og kjenner seg igjen i tallene. For når tilbud stenger ned, får unge mye fritid. De har ingen rettesnorer. Kun hverandre. Mange bruker mye tid på nettet. Her venter en dypere hets og mobbing. I ord. Deretter avles volden. Avtalte slåsskamper. Blind vold. Fariss minner oss på all knivstikkingen. Guttene er noen ganger ikke eldre enn 14 år.

– De problemene disse ungdommene står i, er altoppslukende. Foruten alt som skjer av konflikter ute, får en del også problemer hjemme. De havner i strid med foreldrene. Alt fra små uenigheter, krangling til direkte vold.

Fariss stopper et øyeblikk før han henter mer luft til ordene. Han ser psykiske utfordringer. Det er brutalt.

– Unge mennesker ønsker å ta livet sitt. Pandemien påvirker barn og unge , det blir verre og verre.

Han påpeker sluttregningen som kommer når pandemien er over. En vi ikke ser omfanget av ennå. Fariss ber om satsning på tidlig innsats og tiltak. Over tid, og der rollemodeller er stødige i unges hverdag. Minst like viktig er sosiale møteplasser for foreldre.

– Foreldre trenger å få utveksle erfaringer. De trenger å få snakket sammen.

Han håper på en bredere satsing der man sysselsetter unge slik at de får kompetanse og erfaring. Unge har ressursene, de er nyttige som inspiratorer for de yngre barna. Fariss ber om trenerkurs og at unge setter inn som aktivitetsledere gjennom sommerarrangement, fritidsarrangement og lignede.

– Dette forsterker cv’en til videre arbeid, fremholder Fariss.

Arbeid er velferd

Stig Morten Seierstad er daglig leder for Marita Drift. Seierstad er en institusjon i seg selv, og når han prater, lyttes det. Rikelig med innsikt sammen med menneskelig varme er noen av stikkordene. Elleve år tilbake slapp han ut av fengsel. Siden den tid har han jobbet med forebygging. Han er opptatt av muligheter, i dette snakker han om verdien av arbeid, og verdien av arbeid det er velferd.

– Arbeid er det som holder velferdssamfunnet i gang, men arbeid er også det som holder selvet i gang.

– Nå er jeg inne på det som for oss er kjepphesten. Jeg tror vi sykeliggjør for lett i dette landet i stedet for å gi folk muligheter, sier han.

Seierstad peker på det skyhøye akademiske presset som skviser mennesker ut av sitt potensiale.

– For å jevne litt av ubalansene kreves det arbeidsmuligheter. Å få mulighet til å jobbe som 15-åring, som var mulig før, det gjør noe med valgmuligheter og refleksjonsrekken.

I dag samarbeidet han med alt fra politi, fengslene, frivillige og ildsjelene. Gjengledere, unge gjeng folk og folk med rusutfordringer er velkommen under hans vinger. Hva er grunnlaget for at fokk havner der de gjør? Spør han.

En ung albaner fortalte Seierstad om en klassetur til Tusenfryd. Selve turen ble betalt av skolen, men alle i klassen hadde med seg lommepenger. Det hadde ikke albaneren. Han opplevde å falle utenfor det felleskapet fordi det ikke var samme muligheter for lommepenger.

– Han kom fra en familie med skjellsettende erfaringer fra krig. Økonomien var skrøpelig. De nødvendigste ting måtte familien kjøpe på Fretex, som eksempelvis et par skøyter slik at gutten kunne gå med venner.

For hipstere er Fretex kult. Men for en ung gutt som skal passe inn i kodene blant andre unge, kan det oppleves som et altoppslukende nederlag.

– Han ble god til å tjene penger på gata i stedet. Han styrte sin egen del, og han hadde ferdighetene til å tjene godt. Han kunne kjøpe noe til moren si, sier Seierstad.

Bukt med «svenske tilstander»

– Alle er skapt for å skape noe. Det gir en verdi å være en del av noe nyttig. Nå er det ni personer fra ulike miljøer som er ansatt hos oss i Marita Drift. Dette er fantastiske unge mennesker, men vi må være rause på veien, og vi må følge opp. Guttene får tarifflønn.

Guttene har viljen, tross for manglende erfaringer. De er der de både fortjener å være og trenger å være. I jobb sammen med andre.

Seierstad mener at vi generelt omgås for lite, i dette får man ikke den naturlige poleringen hvor ulike grupper i samfunnet både lærer hverandre å kjenne, i tillegg til å forstå hverandre bedre. På skolen og i arbeidslivet vil interaksjonen mellom mennesker bidra til at noen blir inspirert av andre og at andre vil få muligheten til å løfte noen opp.

– Jeg tror ikke på å belyse mørket, men å belyse lyset. Jeg tror vi kan bekjempe dette her. Folk trenger noe positivt å gjøre. Skal vi bli kvitt radikalisering, må vi begynne å dele lunsjbord og snakke med hverandre, påpeker Seierstad og fortsetter.

– For å få bukt med det man kaller svenske tilstander, radikalisering eller integrering, vi må begynne å henge sammen. Og skal vi bryte ned kriminalitet, må vi gjøre noe med forventningsnivået knyttet til akademisk bakgrunn.

Unge mennesker må få muligheten til å jobbe i butikk, grave en grøft, drive med rivearbeid, jobbe med omsorgsarbeid, være ledere på klubben.

– Hvis vi skal forebygge skikkelig, kan vi ikke bare sende folk inn i skolen. Man må åpne for arbeid og verdig lønn uten mastergrad, sier han.

Avslutningsvis forteller Seierstad om reklame for et fotballakademi som havnet i postkassen hjemme hos ham i Lier. «Har du lyst til å bli til noe?» lød teksten. Seierstad forteller at prisen for fotballakademiet de fristet med, kostet 6000 kroner. For 11-åringer.

– Da har mange tapt uten å få muligheten til å vise seg frem, sier han.

– Må ta tak i dette

– Frp er, og har vært opptatt av at barn og unge skal få delta på aktive arenaer sammen med sine venner, uavhengig av foreldrenes sosiale og økonomiske situasjon, sier Aina Stenersen (Frp). – En god oppvekst er viktig for barn og unges videre utvikling. Vi skal sørge at barn og unge får gode minner fra oppveksten, gjennom blant å kunne delta på sosiale aktiviteter og på ferier.

Aina Stenersen (Frp)

– Det er viktig å sikre at alle barn som vokser opp i fattige familier, får delta på aktiviteter i lokalmiljøet. Dessverre vet vi at en del familier sliter med å finansiere dette, derfor er det svært viktig at byrådet kommuniserer byens ulike støtteordninger, og at enkelte bydeler kan lære av hverandre på tvers med å kommunisere ut tiltakene. Vi skal også jobbe aktivt med dette i bystyre, også med å inkludere flere i arbeidslivet, utdannelse og arbeid er nøkkelpunkter, opplyser Stenersen på spørsmål knyttet til de barna som faller utenfor på grunn av økonomi.

Trygg by

Selv om det store flertall av barn- og unge i Oslo vokser opp i trygge omgivelser med gode skoler og trygge levekårsforhold, har samtidig enkelte bydeler, og delbydeler, store og sammensatte levekårsutfordringer. I disse områdene er det høyere forekomst av ungdomskriminalitet enn i andre bydeler.

En trygg by er en av det offentliges aller viktigste oppgaver. Denne tryggheten skapes blant annet av innbyggerne i gatene, lokalt politi, gode skoler, effektivt barnevern og tilstedeværende foreldre.

– Noen lokalområder i Oslo oppleves dessverre ikke som gode eller trygge steder å bo, eller å vokse opp i. Det må vi snart se å ta tak i, påpeker Stenersen avslutningsvis. – En trygg by er det offentliges viktigste oppgave. Denne tryggheten skapes blant annet av innbyggerne i gatene, lokalt politi, gode skoler, effektivt barnevern, og tilstedeværende foreldre.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Akersposten bruker cookies (informasjonskapsler) til å personalisere annonser og forbedre nettstedet. Ved å benytte nettstedet aksepterer du at vi kan sette cookies i din nettleser.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...