«Siste år med fritt skolevalg i Oslo?»

Saida Begum (H), ordførerkandidat og medlem av Kultur- og utdanningskomiteen i bystyret. Arkivfoto

«Hvordan kan flere elever få reelle valgmuligheter når foreldrenes utdanning og inntekt skal være med å avgjøre hvilken skole barna kommer inn på?» skriver Høyres ordførerkandidat i Oslo, Saida Begum.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 15.02.2019 kl 12:17

Svar til skolebyråd Inga Marte Thorkildsens innlegg "Kun én av fem kan fritt velge skole":

Innen 1. mars skal om lag 7000 tiendeklassinger i Oslo føre opp inntil seks ulike videregående skoler de kan tenke seg å gå i prioritert rekkefølge. De kan føre opp like mange studieretninger. Slik har det vært siden 2009 og Høyre mener det er en grunnleggende demokratisk rettighet at elevene i størst mulig grad skal kunne velge hvilken videregående skole de vil søke seg til.

Det eneste elevene selv har innflytelse over og kan påvirke, er hvilke karakterer de oppnår. Derfor støtter Høyre dagens inntakssystem med fritt skolevalg. Går det som byrådet planlegger, kan årets tiendeklassinger være de siste som fritt kan velge videregående skole.

Over tid har det vist seg at om lag 7 av 10 elever kommet inn på skolen de har satt øverst på lista. Ni av ti kommer inn på studieretningen de har aller øverst. Ved skolestart i fjor høst kom 63 prosent inn på sitt førstevalg av både skole og studieretning. Skolebyråd Inga Marte Thorkildsen hevder vi i Oslo har «ufritt skolevalg» og at «bare 18 prosent av eleven har gode nok karakterer til å kunne velge skole fritt. Det er ingen hemmelighet at SV vil skrote fritt skolevalg. Derfor har byrådet satt ned et utvalg som først i januar neste år, i god tid etter valget, skal gi sine anbefalinger om hva fritt skolevalg skal erstattes med.

I mellomtiden forsøker byrådspartiene å skape et inntrykk av at de holder døra på gløtt for at dagens ordning kan videreføres. Det står med all respekt ikke til troende.

SV sier de ønsker et inntakssystem «som gir flere elever reelle valgmuligheter». Samtidig vil de innføre en inntaksmodell som «gir en jevnere fordeling på den enkelte skole når det gjelder kjønn og sosial bakgrunn» og som «i større grad skaper mangfold i elevmassen.» Hvordan kan flere elever få reelle valgmuligheter når foreldrenes utdanning og inntekt skal være med å avgjøre hvilken skole barna kommer inn på?

Hvordan kan flere elever få reelle valgmuligheter når SV og byrådet åpner for å stenge jenter som har stått på for å få gode nok karakterer til å komme inn på for eksempel Ullern videregående ute fordi de er jenter og derfor ikke bidrar til en ønsket «mangfoldige elevsammensetningen» på hver enkelt skole? Det sier SV og byrådspartiene ingenting om.

Jeg skjønner godt at SV og byrådet gjør så godt de kan når de forsøker å dysse ned hva de egentlig ønsker, og later som de holder døra på gløtt for at dagens ordning kan bestå. Dagens system er ikke perfekt. Intet system er det, men det betyr ikke at det er klokt å skrote dagens ordning. I hvert fall ikke når man vil fordele elevene etter en politisk vedtatt brøk for å tvinge gjennom en «mer mangfoldig elevsammensetning ved alle de videregående skolene når det gjelder karakterer, levekår og kjønn» som er utvalgets mandat.

Rektor ved Nydalen videregående skole sier det vil være en gavepakke til de private skolene i Oslo om byrådet tar bort de unges valgfrihet. Jeg tror hun har rett, for det finnes mange foreldre både i vest og i resten av byen som uten å blunke vil sende barna på privat videregående skole om elevene i fremtiden ikke får plass der de ønsker fordi de er jenter eller fordi foreldrene deres har god utdannelse og inntekt. Nydalen er en av de mest populærere skolene i Oslo, og rektor fortalte at de har søkere og elever fra hele byen. Det er dette mangfoldet med motiverte elever og lærere vi risikerer å tape ved å gå bort fra fritt skolevalg. Det er kanskje ikke mangfoldet byrådet foretrekker, men det gjør at alle videregående skoler i Oslo er tilgjengelige for alle elever, uavhengig av hvor de bor i byen.

Jeg har dessuten til gode å møte en elev som ønsker et annet inntakssystem. Jeg var nylig på Bjerke videregående skole og snakket med Richard som går andreåret. Han sa han rett og slett ikke skjønner hvorfor dette i det hele tatt skal være en diskusjon. Han har et veldig godt poeng. Dagens ordning er, tross sine svakheter, bedre og mer rettferdig enn noe annet kjent alternativ. Høyre er i motsetning til byrådspartiene for kunnskap både i og om skolen. Vi har ikke noe imot at det settes ned et utvalg for å se hvilke endringer man kan gjøre for å gi skoler som sliter med dårlig omdømme og få søkere en ny start, eller hvilke tiltak som vil gi faglig svake elever et sårt tiltrengt løft.

Høyre er derimot ikke tilhenger av et utvalg som har som mål å virkeliggjøre venstresidens gamle ideal om at alle skolene skal fungere som møteplasser for folk fra ulike miljøer. Høyre er ikke tilhengere av at elevens kjønn skal avgjøre skolevalget. Vi er heller ikke tilhengere av at elevene skal oppleve at deres foreldres skolevalg og inntekt skal telle negativt når de selv søker seg til videregående. Det er mulig SVs skoledrøm er vakker for dem. For alle andre kan SV-skolen oppleves som noe helt annet.

Saida Begum
Oslo Høyres ordførerkandidat

LES OGSÅ: "Kun én av fem kan fritt velge skole"

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...