Akersposten

– Samfunnet hadde blitt fattig uten dem

Bydelsdirektør Marie Anbjørg Joten på vei inn til Stoppestedet kulturhus på Lilleaker, som er et møtested for både unge og eldre og hvor frivillige er med og setter sitt preg. Foto: Bjørg Duve

Frivillige hjalp til slik at mange, som ellers ikke ville hatt det så lett, fikk mat på bordet til jul. I dagens Norge strekker ikke pengene til for alle så matutlevering kom godt med. Koronaen gjorde varer dyrere, og det ble ikke enklere med eksepsjonelt høye strømpriser.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

BYDEL ULLERN: Nå rammes også frivilligheten av de høye strømprisene.

OSLO VEST: – Det er en uvurderlig innsats de frivillige gjør på veldig ulike arenaer, sier Ullerns bydelsdirektør Marie Anbjørg Joten. 2022 er frivillighetens år her i landet, noe Joten støtter helhjertet opp om. Bydel Ullern samarbeider tett med Ullern Frivilligsentral, som eies av Kirkens Bymisjon. I tillegg samarbeides det med mange lag og organisasjoner. Det er mange frivillige som gjør en innsats på ulike områder i bydelen.

– Samfunnet hadde blitt fattig uten dette mangfoldet av frivillige, som vi finner igjen på alle nivåer i samfunnet. Frivillige trår til både for unge og gamle.

Frivillighet omtales gjerne som Norges viktigste lagarbeid. I det kommende året skal blant annet lag, foreninger, kommuner og frivilligsentraler feire og synliggjøre denne innsatsen og hvilken betydning det er for samfunnet.

Besteforeldre inn i barnehagene

Høsten 2019 satset bydelen på å få besteforeldregenerasjonen inn i barnehagene og begynte på det arbeidet. Så kom våren 2020, og viruset som stoppet Norge.

– Dette arbeidet vil fortsette med så snart vi kan på grunn av koronaen. Det skal være trygt både for store og små. Barnehagene er en fin fellesarena. Mennesker i ulike aldre har mye å hente ved å være sammen, sier Joten. I dagens samfunn er det ikke gitt at mormor eller farfar bor i nærheten. Det kan tenkes at de små har liten kontakt med besteforeldregenerasjonen.

Det å dele erfaringer og opplevelser, det å være sammen med andre, er livsnødvendig. Den oppvoksende slekt kan inkluderes i samfunnet og fellesskapet ved å være sammen med eldre. Besteforeldre på sin side videreformidler kunnskap på en annen måte enn foreldre. De er kulturbærere.

Olaf Wahlmann var en av dem som meldte seg til tjeneste i en barnehage i 2019. Han uttalte til Akersposten at dette er noe av det lureste han har gjort.

Gjør godt for alle

– Det å delta som frivillig, gjør godt også for dem som utfører arbeidet. Det å gjøre noe for andre, gir mening og en godfølelse tilbake, sier Joten, som nylig var og feiret 25-årsjubileet til Ullern Frivilligsentral. Der var det flere som ga uttrykk for hvor godt det opplevdes at en kan bidra med noe, være til nytte. Noen sier de ikke vet hvordan de hadde hatt det i livet hvis det ikke var for det meningsfulle arbeidet som frivillig.

– Det er av stor betydning at de som stiller opp som frivillig føler at det er bruk for deres innsats, sier Marie Anbjørg Joten, som legger til at særlig de som har gått ut av arbeidslivet gir uttrykk for at det å gjøre noe for andre også gjør godt for dem selv.

Ifølge Frivillighetsbarometeret for 2019 er det 63 prosent av befolkningen, over 15 år, som har gjort frivillig arbeid i løpet av det siste året.

142.000 årsverk

142.000 årsverk er den frivillige arbeidsinnsatsen beregnet til i de frivillige organisasjonene. Dette er tall fra SBBs satellittregnskap for frivillig sektor 2020. En regner med at 78 prosent av befolkningen er medlemmer av minst organisasjon, og at 48 prosent er medlemmer av to organisasjoner. Det viser SSBs Levekårsundersøkelse 2020.

78 milliarder kroner

En regner med at verdiskapingen de frivillige gjorde i 2018, tilsvarer 78 milliarder kroner.

Moms på frivillighet, diskuteres. Frivillighet Norge arbeider for momskompensasjon fordi en mener at moms på frivillig arbeid, betyr 25 prosent skatt på gratisarbeid. I 2009 fikk Frivillighet Norge gjennom en momskompensasjon, men ikke fullt ut. I dag bestemmer Stortinget hvert år hvor mye av momsutgiftene som skal kompenseres når de vedtar statsbudsjettet. Derfor fortsetter en å bekjempe skatt på gratisarbeid. Ikke minst idretten har tatt til orde for at en må få vekk skatt på gratisarbeid.

Fakta

Overordnede mål med Frivillighetens år 2022:

  • Få flere nye med i frivilligheten!
  • Gjøre flere arenaer tilgjengelige!
  • Skape større kjennskap til merverdien frivillig sektor skaper i det norske samfunnet!

Frivillighetens år er forankret i Frivillighetsmeldingen fra desember 2018.

Året skal rette søkelyset på frivilligheten som en hjørnestein i den norske samfunnsmodellen og vise fram aktiviteten som skjer på frivillig basis i lokalsamfunn over hele landet.

Frivillighet Norge er samarbeidsorganet for frivillig sektor og representerer et veldig stort spekter av organisasjoner. Det er Frivillighet Norge som koordinerer innsatsen rundt arrangementene i dette året.

Definisjonen av frivillig arbeid er: arbeid der en ikke er i et ordinært tilsettingsforhold og en ikke mottar ordinær lønn.

Frivillighet – Norges viktigste lagarbeid.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Akersposten bruker cookies (informasjonskapsler) til å forbedre nettstedet. Ved å godkjenne aksepterer du at vi kan sette cookies i din nettleser.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...