Akersposten Media

Akersposten

Så hyppig bør du sjekke huden din

Basalcellekarsionom (over 20 000 nye personer diagnosen basalcellekreft hver år i Norge). Foto: Colorbox

Nordmenn oppsøker lege for sin hudkreft for sent. Jo raskere du kommer til behandling, jo høyere sannsynlighet er det for at du blir helt frisk og overlever. – Hudsjekken bør gjennomføres en gang i måneden, sett av en fast dag, oppfordrer hudlege Sidsel Haug ved Volvat Medisinske Senter.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 15.03.2019 kl 11:18

VOLVAT: – Det er mange steder på kroppen det er vanskelig å undersøke selv, derfor oppfordrer vi folk til å sjekke hverandre, besteforeldre og venner! sier Haug i en pressemelding fra Volvat Medisinske Senter.

– Vi er forberedt på at vi kan oppleve en økning i antall krefttilfeller, sier hudlege Haug videre.

– Det virker som om nordmenn glemmer huden sin i vintermånedene. Når våren kommer og det igjen er tid for lettere klær, oppdages hudendringer og lege kontaktes. I noen tilfeller kan da kreft ha fått utviklet seg i fred i månedsvis, helt unødvendig om pasienten hadde vært mer oppmerksom, forklarer hudlege Haug.

– Skal vi klare å snu denne uheldige utviklingen, må vi alle bli mer bevisste, undersøke, følge med og gi hverandre beskjed.

Dramatisk økning i hudkreft

De siste årene har personer med diagnostisert hudkreft steget dramatisk. Føflekkreft har økt med 25 posent de siste fem årene og plateepitelkreft har økt med omtrent 100% for både kvinner og menn siden tusenårsskiftet (Kreftregisteret). I tillegg får over 20 000 nye personer diagnosen basalcellekreft hvert år. Norge er på verdenstoppen med når det gjelder både forekomst og dødelighet av føflekkreft.

De vanligste typer av hudkreft oppstår i overhuden. De viktigste årsakene for alle typer hudkreft er eksponering for sol i kombinasjon med lys hud. 90 prosent av hudkrefttilfellene har sammenheng med UV-stråling. For kvinner øker forekomsten i aldersgruppene over 30 år, og for menn for aldersgruppene over 50 år. Sterkest vekst er det i den eldste aldersgruppen, 70 år og eldre, særlig for menn.

Hudlege Sidsel Haug, Volvat Medisinske Senter. Foto: Borud

– Det er den lyse nordiske huden som er spesielt utsatt, sier hudlegen.Vi mangler rett og slett nok beskyttelse i huden vår mot UV-stråler. Det er ikke nok melanin til å holde UV- strålene borte. Cellene i huden skades, og det kan utvikle seg til hudkreft etterhvert. Variasjoner i mengden melanin melanocyttene kan produsere gir forskjellig hudfarge hos mennesker. Melanocyttene i den nordiske lyse huden kan produsere relativt lite melanin. Det er årsaken til at vi er lysere i huden og lett blir solbrente og får varige solskader når vi oppholder oss i solen uten beskyttelse.

– De som derimot kan produsere mye melaninframelanocyttene, altså de med asiatisk hud eller mørk hudtype, blir nesten aldri solbrente, selv om de bruker lite eller ingen solkrem, forklarer Haug videre.

Anerkjenner og støtter Nasjonal UV- og hudkreftstrategi

– Vi har store forventninger og anerkjenner strategien Nasjonal UV- og hudkreftstrategi som Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet lanserte 4. mars, 2019. Volvat vil gjøre alt vi kan for å støtte opp under den slik at målsetningen om å redusere forekomsten av hudkreft med 25% innen 2040 oppnås.

– Vi ser jo helst et bedre resultat enn det også, understreker Haug. – Derfor har vi laget filmen «Hudsjekken» som ligger tilgjengelig for alle på Internett. I tillegg deltar hudlegene på Volvat med undersøkelser av føflekker i forbindelse med vårens Euromelanoma-aksjon 22. mai.

Faktaboks

Slik gjennomfører du hudsjekken:

Hele hudoverflaten skal undersøkes.

Finn en måte å synliggjøre huden på som passer den enkelte.

Se på hver enkelt føflekk/ hudflekk, flassende rød sår hud som ikke forsvinner over tid. Vær særlig oppmerksom på sår som ikke vil gro over en måned eller to! Basalcellekreft kjennetegnes blant annet som et sår som ikke gror. Sår som vokser langsomt, blør lett, klør eller stikker. Disse finner en oftest i soleksponerte områder som hodepartiet, skuldre, armer og oversiden av hendene. Det samme gjelder for kroniske solskader som solare keratoser, forstadier til plateepitelkreft. De er lokalisert i samme områder som basalcellekarsinomer, men er oftest rødere og skjellende og diffust utbredte i formen og kan nesten likne eksemflekker.

Når det gjelder føflekker, så skal du se etter om den har blitt mørkere, tofarget, har vokst og eller endret karakter.

Arbeidsmetode: Jobb deg systematisk fra venstre til høyre. Del gjerne kroppen inn i tre undersøkelsesområder.

1. Start med hodepartiet

Hodepartiet er et utsatt område. Det er der hudleger ser flest solskader.

Se over ansiktet, langs hårfestet, nakken og gjerne hodebunnen, spesielt hos de med lite hår eller de som er skallet. Hos voksne menn med hårtap ser en ofte solskader på issen.

2. Overkroppen

Spesielle faresoner er der solen får skint mest. Rygg, bryst og armer. Se på håndens overflate og sjekk neglene.

Begge kjønn er særlig utsatt for føflekkreft på overkroppen.

3. Underkroppen med føtter

Her må hofter, ben og føtter undersøkes. Husk også her å være oppmerksom på tånegler.Kvinner er mer utsatt for føflekkreft på bena enn menn.

Kilde: Volvat Medisinske Senter

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...