RØA: Oslopakke 3 er avhengig av kompromisser og bred enighet om veien videre mellom de borgelige og rødgrønne partiene i Oslo og Viken. Svikten i bompengeinntektene fører til at delegatene som forhandler må tenke nytt når det gjelder de store samferdselsprosjektene som Oslo står overfor. Er da planene for Røatunnel igjen i faresonen? Flere medier mener at Røatunnelen kan gå ut i de kommende forhandlingene.

Ferdig snakket

- Røatunnelen er vedtatt i bystyret både med hensyn til finansieringsmidler og tidfestet byggestart. Det er da også det eneste prosjektet som har fått finansiering og samtidig er tidfestet. Røatunnel er dermed ikke diskusjonstema i de nye forhandlingene, forsikrer Høyres gruppeleder i bystyret, Øystein Sundelin.

I juni 2019 vedtok bystyret følgende: Under avsetningene til Lokale vegtiltak og programområder Oslo skal det i handlingsprogramperioden disponeres 175 mill. kroner i planleggings- og investeringsmidler til Røatunnelen. Det planlegges for anleggsstart i 2022.

Dette kompromisset kom etter harde forhandlinger, hvor Oslopakke 3 kunne brutt sammen om byrådspartiene hadde stått fast på at Røatunnelen skulle ut av avtalen.

Les saken: 175 millioner kroner og anleggsstart i 2022

Ingen tilbakemeldinger

Nestleder i bystyrets Samferdsels- og miljøutvalg, Saida Begum (H), ble statssekretær i den nye regjeringen. Hun må foreløpig si farvel til bystyret, og det betyr at hun ikke lenger er Høyres forhandlingsleder i de nye forhandlingene om Oslopakke 3. Den rollen overtar nå Øystein Sundelin.

- For snart fire måneder siden stilte Høyre spørsmål til miljø- og samferdselsbyråd Lan Marie Berg (MDG) om fremdriften med hensyn til Røatunnel. (se spørsmålet nederst i saken – journ.anm.). Det har vi fremdeles ikke fått svar på. Det er krevende å forholde seg til et byråd som verken svarer eller som tilsynelatende ikke følger opp bystyrevedtak. Hva er da verdien av et tverrpolitisk vedtak som har kommet etter vanskelige forhandlinger, spør Sundelin, som også peker på at det også snart er ett og et halvt år siden byrådet fikk vedtatt at det skulle utredes to alternativer for Røatunnel, lang eller kort tunnel.

- Vi har ikke fått noen tilbakemeldinger om dette arbeidet, som strengt tatt er helt unødvendig. Lang tunnel er den som får minst konsekvenser for nærmiljøet, samtidig som det er svært liten forskjell i kostnader. Hva har Bymiljøetaten gjort så langt? Det vet vi rett og slett ikke. Er det noen som jobber med Røatunnel i det hele tatt? Det vet vi ikke og det er veldig provoserende. Vi må få svar på dette.

Les også: - Lang Røa-tunnel er eneste alternativ

Først og fremst miljøtunnel

Sundelin understreker at Røatunnelen først og fremst blir en miljøtunnel for et område med belastende trafikk, ikke minst med økende tungtransport og varetransport.

- Byrådspartiene hevder at en tunnel vil generere mer trafikk inn og ut av Oslo. Det er en gammeldags tankegang med hensyn til utvikling av byen. Det er ingenting som indikerer at det blir flere matpakkekjørere fra Bærum. Tunnelen skal komme for å bedre nærmiljøet og skape mer levelige forhold i Røa sentrum, som er under sterk utvikling.

Saken fortsetter under bildet

TUNGT: Forurensennde tungtrafikk og varebiler preger mye av trafikken i Røakrysset. Foto: Vidar Bakken

- Se hvilken betydning Lørentunnelen fikk for trafikksikkerhet og ikke minst hvilken betydning den fikk for redusering av miljøulempene med støy, støv og annen forurensing. Lørentunnelen ble ikke bygget for å øke trafikkapasiteten. Etter alle disse årene er vi forpliktet til å gi beboerne i og rundt Røa denne miljøtunnelen, som det også var enighet om i bystyret da fortettingsplanen for Røa ble vedtatt allerede i 2004. Som sagt, Røatunnel er ikke diskusjonstema i de kommende forhandlingene, avslutter Sundelin.

Følg Akersposten på Facebook

Spørsmål til byrådet

Skriftlig spørsmål fra Eirik Lae Solberg (H) til byråd for miljø og samferdsel
Spørsmålet er stilt via samferdsels- og miljøutvalget 08.10.2019:

I byrådets budsjett for 2019 ble det satt av 10 millioner kroner i årlig i oppstartsmidler for prosjektnummer 119012 Røatunnelen for økonomiplanperioden 2019-2022. Totalt 40 millioner.

Hvor store kostnader har påløpt, eller er planlagt brukt i oppstartsmidler for Røatunnelen i 2019? Jeg ber om en detaljert oversikt. I byrådets budsjettforslag for 2020 er det lagt inn en opptrapping i den kommende økonomiplanperioden til totalt 175 milloner kroner. 10 millioner kroner i henholdsvis 2020 og 2021. 20 millioner i 2022 og 135 millioner i 2023. Jeg ber om en oversikt over hvordan disse oppstartsmidlene er planlagt benyttet. I byrådssak 165/18 Konseptvalg for Røakrysset skriver byrådet: "Byrådet er også opptatt av at tunnelen ikke skal påføre lokalmiljøet for store belastninger gjennom at bolighus må rives." Den anslås samtidig at det vil være nødvendig å rive 10-12 boliger for å realisere konsept K3-1 (kort tunnel) og 3 boliger for konseptet K3-3 (lang tunnel).

Hvis byrådet er opptatt av at de ikke skal påføre lokalmiljøet store belastninger ved å rive bolighus, hvorfor ønsker byrådet å jobbe videre med K3-1 som forutsetter riving av nesten fire ganger så mange boliger som K3-3? Det fremkommer også i byrådssaken at byrådet vil gjøre et valg mellom de to tunnelkonseptene når "nærmere utredninger foreligger." Når regner byrådet med at disse utredningene foreligger? Det fremkommer også at BYM vil få i oppdrag å "starte arbeidet med forprosjekt og reguleringsplan for disse alternativene." Når startet BYM formelt arbeidet med forprorsjekt og reguleringsplan for både K3-1 og K3-3? Hva er status for dette arbeidet? Hvilken tidsplan forholder de seg til? Anslagsvis hvor fordyrende er det at BYM arbeider med forprosjekt og reguleringsplan for både K3-1 og K3-3, i stedet for å jobbe videre med kun ett alternativ (f.eks K3-3)? I byrådssaken står det at "byggeperioden sannsynligvis vil komme samtidig med bygging av Fornebubanen og kanskje også bygging av ny sentrumstunnel for T-banen."

De siste anslagene tyder på at Fornebubanen ikke kommer til å stå ferdig før i 2027. Forventet byggestart på T-banetunnelen er p.t. 2024, med ferdigstillelse i 2030. Foreløpig er det uklart hva som vil skje på Majorstuen stasjon. Når planlegger byrådet at bygging av Røatunnlen skal starte?