Akersposten Media

Akersposten

- Den døde av stress og for høy temperatur

GLEMMER DET ALDRI: Akersposten møtte legenden Erik Tandberg på Norsk romsenter - et uforglemmelig møte. Foto: Vidar Bakken

Det er mange som i dag vil minnes den rolige og kunnskapsrike mannen, som gjorde månelandingen til et eventyr for store og små. Historiene er mange og ikke minst var det synd på hunden Laika, som møtte sin skjebne i verdensrommet.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 04.05.2020 kl 21:02

SKØYEN: I 2007 møtte Akersposten Erik Tandberg to ganger. Han tok seg god tid tid til lokalavisen og satte også av en god ettermiddag til journalisten. Det var to flotte møter med legenden, som på direkten loste oss gjennom månelandingen i 1969.

Både før og siden var det bare å lytte til Norges fremste romfartsekspert i den hektiske utviklingen av romfartshistorien. Hans formidlingsevne var unik og gjorde verdensrommet til en spennende del av vår virkelighet.

Nå er han gått bort og alle medier har bare godt å si om denne mannen, som på det tidspunktet Akersposten gjorde intervjuene, hadde bodd 37 år på Montebello. Vi møtte han, naturlig nok, på Norsk romsenter på Skøyen. Da var han blitt 75 år og hadde også mottatt til sin store overraskelse, «Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden».

For Erik Tandberg var ikke noe spørsmål for lite eller for stort. Akersposten vil gjerne dele ett av intervjuene med leserne på nytt. Det er en samtale hvor Tandberg forteller om sine møter med heltene fra 1969, Neil Armstrong, Buzz Aldrin og Michael Collins. Han spår om den videre utviklingen av romfarten. Hans ønske om selv å få være med ut i verdensrommet. Vi får vite om hans syn på intelligent liv i verdensrommet, den triste skjebnen til romfartshunden Laika og mye mer. Mens andre kan fortelle hvor de var da Oddvar Brå brakk staven, visste Erik Tandberg nøyaktig hvor han var da det første romfartøyet bega seg ut i verdensrommet.

For et barn som opplevde en av TV-historiens første superkjendiser, som loset oss gjennom månelandingen i 1969, var det et høytidelig øyeblikk å få høre stemmen på nært hold. Selveste Erik Tandberg, som kunne svare på all verdens spørsmål hele natten, mens Neil Armstrong og Buzz Aldrin nærmet seg månen. Radarparet Erik Tandberg og Jan P. Jansen kunne det å formidle et sprakende romfartsshow gjennom en snøende svart-hvit-TV.

Her er intervjuet:

RIDDER AV UNIVERSET

Montebello er et godt sted på jorden, men det er Erik Tandbergs utrettelige innsats for det som skjer i helt andre sfærer som brakte han utmerkelsen "Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden".

Skøyen: Erik Tandberg har fornøyd bodd på Montebello de siste 37 årene og arbeidsplassen ligger også i bydelen. At vår fremste "romfartsekspert" holder til på Norsk Romsenter på Skøyen er vel ingen overraskelse. At den aktive 75-åringen blir slått til ridder for sin innsats overrasker først og fremst han selv.

- Jeg er glad, takknemlig og ydmyk. Jeg er også veldig stolt, sier Tandberg.

I begrunnelsen for utmerkelsen legger Slottet blant annet vekt på hans unike evne som formidler av den mest høyteknologiske virksomhet som finnes og at hans inspirasjon og entusiasme har bidratt til allmenn interesse for verdensrommet. Søndag var det en egen seremoni knyttet til arrangementet i Klingenberg kino, hvor 50 år med romfart ble behørig feiret. Erik Tandberg var en av foredragsholderne og fortalte om forløpet til oppskytingen av Sputnik 1 i 1957.

Saken fortsetter under bildet

RIDDEREN: Erik Tandberg har gledet generasjoner med romfartshistorie, så fikk han da også St. Olavs Orden av 1. klasse. Foto: Norsk Romsenter

Da vi gikk for å møte "ridderen" på Norsk Romsenter, fortalte en svevende satellitt i trappehuset at vi var på rett vei.

Kontroversiell løsning

Erik Tandberg og Jan P. Jansen loset oss gjennom natten i 1969 da Neil Armstrong tok det berømte, første skrittet på månen. Dette var en stor seier for amerikanerne, men romfarten startet 12 år tidligere. Mens andre husker hvor de var da Oddvar Brå brakk staven, husker Tandberg godt hvor han var da den store nyheten kom.

- Sputnik 1 ble skutt opp i verdensrommet den 4. oktober 1957. Jeg befant meg på tennisbanen på Stanford University, hvor jeg studerte, da jeg fikk nyheten. Det var en verdenssensasjon som overrasket oss alle. Ingen hadde trodd at Sovjet skulle slå USA i kappløpet med å få den første satellitten ut i verdensrommet. Jeg var genuint interessert i fly fra barndommen. Jeg tok teknisk utdannelse ved blant annet Stanford University i USA og var senere knyttet til luftforsvaret. Etter første kontakt med romfart var jeg solgt og det for resten av livet. Jeg forsto hvor viktig denne utviklingen var for vår felles fremtid, sier Tandberg.

Amerikanerne måtte hente hjelp utenfra for å få fart på sitt romprosjekt.

- Da Explorer1 ble skutt ut 1. februar 1958 hadde amerikanerne fått hjelp av en spesiell mann som de helst ville klart seg uten. Wernher von Braun hadde styrt rakettutviklingen i Nazi-Tyskland og det var kontroversielt å hente inn denne mannen. Det var en løsning amerikanerne måtte ty til etter at Vanguardprogrammet sviktet. Først da ble romprogrammet utviklet i riktig retning, sier Tandberg.

Men amerikanerne sto overfor flere utfordringer.

- Da Gagarin ble skutt ut i rommet i april 1961, sa Kennedy at nå var det omtrent nok. I tilleggg kom den mislykkete invasjonen i Grisebukta. Da var det nok. Hans tale i Kongressen i mai samme år ble starten på Apolloprogrammet, som førte til månelandingen.

Utrolig dyktig astronaut

Tre måneder etter landingen møtte Tandberg de legendariske romheltene.

- Det gjorde stort inntrykk. Neil Armstrong, Buzz Aldrin og Michael Collins med koner var invitert til slottet til lunsj. Kong Olav var i strålende humør og kronprinsparet var også til stede. Det ble snakket om meget om andre ting enn månelandingen. Jeg opplevde Armstrong i motsetning til Aldrin, som mer innadvendt og stillfaren, sier Tandberg.

Siden har Tandberg møtt Armstrong i flere sammenhenger.

- Han snakker ikke i store bokstaver, men det han sier er verdt å lytte til. Armstrong var en utrolig dyktig astronaut, med bakgrunn som prøveflyger. Han har vist hva han duger til under enormt press. Under treningen med Appollo 11 klarte han å skyte seg ut i brøkdelen av et sekund ved en alvorlig ulykke. Under månelandingen tok han over styringen med full manuell kontroll, fordi han ikke var fornøyd med stedet datamaskinene hadde plukket ut. Mens han lette etter et annet landingssted satt de i kontrollen på bakken og så at drivstoffet ble faretruende lavt. Han hadde vel igjen drivstoff for noe over 30 sekunder da han fant et landingssted han var fornøyd med. Det var imponerende.

Det har skjedd en rivende utvikling innenfor romfartsteknologien, hvor en satellittutskyting i dag knapt er verdt en notis i media.

- Jeg forsto tidlig hvor viktig denne utviklingen var for vår felles fremtid. Nå kan vi ikke tenke oss hverdagen uten for eksempel kommunikasjonssatellitter. I tillegg har satellitter en enorm betydning for navigasjon, jordobservasjon, militære formål og ulike typer forskning, ikke minst av universet. I tillegg har romteknologien brakt oss nær og til andre himmellegmer. Det er et enormt materiale å holde seg oppdatert på. Jeg har nok med å ha den store oversikten.

Laika var dødsdømt

- I den tidligste fasen av det bemannete romprogrammet ble det brukt dyr. Sovjet fikk den senere legendarisk hunden Laika opp i bane rundt jorden. Hvordan gikk det egentlig med Laika var det særlig mange barn som lurte på?

- Den var dessverre ikke beregnet til å komme ned. Den var dødsdømt da den ble med Sputnik 2. Jeg husker det var mange som bekymret seg for Laika og det var mye fokus på blandingshunden som skulle ut i verdensrommet. Den levde nok bare noen timer før den døde av stress og for høy temperatur. Sovjet satset på hunder, mens amerikanerne satset på sjimpanser og aper. Etter hvert kom noen av dem trygt tilbake, sier Tandberg.

- Etter at mennesker ble skutt opp i rommet har det vært to store og dramatiske ulykker med Challenger og Columbia. Er det fremdeles stor risiko knyttet til romfarten?

- Av 118 romfergeferder har det gått galt med to av dem. Da kan man regne ut prosenten. Risikoen var nok atskillig større da Gagarin var i rommet. De visste for eksempel lite om vektløshet og man tok større sjanser den gangen. Gagarin hadde en dramatisk episode da bremseseksjonen ikke skilte seg fra kulen han satt i under nedstigningen. Den skilte seg først da varmen fra friksjonen brant over en del ledninger. Når man hører på Gagarins kommunikasjon med bakken er det ingen panikk å spore. Det hele blir beskrevet i nøkterne ordelag.

Skulle gjerne vært med selv

Under arrangementet på Klingenberg ble blant annet fremtidens romturisme beskrevet.

- Det er mange som vil oppleve jorden sett fra verdensrommet. Det er flere romfarere som har fått sterke følelser når de har sett "The blue planet" fra verdensrommet, hvor unik den er og hvor viktig det er å ta vare på den. Bildene av jorden sett fra verdensrommet har også gjort inntrykk på mange andre. Jeg skulle gjerne selv hatt en måneferd eller romfergetur og opplevd dette og ikke minst følelsen av vektløshet, sier Tandberg.

Han tror at ny teknologi og nye type bæreraketter, samt amerikansk, russisk og europeisk satsing vil føre til kolonisering av månen.

- Det blir nok mye trafikk til månen og vi vil få se en permanent bemannet base på månen etter hvert.

Lande på asteroide

Tandberg forteller også at forskningen og planene om å lande på en asteroide langt fra er science fiction lenger.

- Det å sende mennesker til en asteroide har sammenheng med å finne ut hva den består av. Noe av grunnen er å finne ut hvordan en asteroide kan ødelegges, hvis den har kurs mot jorden. Gjennom historien har jorden blitt truffet av store asteroider. For 65 millioner år siden ble Yucatán-halvøya i Mexico truffet av en asteroide med en utstrekning på cirka 10 kilometer. Det var dramatisk og kanskje to-tredeler av artene på jorda ble utryddet den gangen. For 250 millioner år siden ble mer enn 90 prosent av jordens arter utryddet ved et asteroidetreff. Det er ikke mer enn 13 000 år siden at en asteroide eksploderte over Nord-Amerika og utryddet mammuten. Før eller senere vil vi bli truffet igjen. Nå har vi snart teknologi til å forhindre det, sier Tandberg.

Han tror at det vil lande mennesker på Mars rundt 2035. New Horizon vil komme frem til Pluto i 2015.

- Aldri er en satellitt skutt ut med større utgangshastighet enn denne, sier Tandberg, som viser til at fysiske lover setter sterke begrensninger for hva vi kan nå i verdensrommet.

- Vi vil få bemannete romfartøyer i fremtiden med helt andre fremdriftssystemer enn i dag. Uansett, fremdeles gjelder Einsteins teorier. Man kan ikke nå utover lyshastigheten. Når man så vet at universets utstrekning er på cirka 13,7 milliarder lysår, så kan man tenke seg selv hvilke begrensninger dette gir.

Intelligent liv i universet

- Tror Tandberg på UFOer, eller på intelligent liv et annet sted i universet?

- Jeg tro på UFOer i definisjonen av begrepet, uidentifiserte flygende objekter. Det er ting vi ser, som vi ikke hundre prosent vet hva er. Uansett tror jeg ikke på besøk av intelligent liv fra verdensrommet. På den annen side tror jeg at det finnes intelligent liv andre steder i universet. Med den uendelighet av stjerner må det finnes andre planeter som har korrekt avstand fra sol og atmosfæriske gasser som gjør det levelig. Man har forsøkt å beskrive antall stjerner med for eksempel å si at det er like mange stjerner som sandkorn i en ørken. Det er uansett et uhorvelig antall. Man regner med at det finnes rundt 125 milliarder galakser. Noen som vår Melkevei har mellom 200 og 400 milliarder stjerner. Andre kan ha billioner med stjerner. En god del av disse har solsystemer.

I neste uke kommer Erik Tandbergs nye bok, "Romalderen".

- Den gir en oppsummering av hvor langt vi er kommet på en rekke områder, med både tilbakeblikk og med blikk inn i fremtiden. Det har vært et langt og arbeidskrevende arbeid. Jeg gleder meg til utgivelsen. Jeg tror at publikums interesse for romfart vil øke igjen når vi nærmer oss nye ekspedisjoner til månen, sier den nyslåtte ridderen.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...