Akersposten Media

Akersposten

– Reaksjonene overfor ungdom må komme raskere

Geir Tveit, ledet inntil nylig gruppen i Oslo-politiet som jobber forebyggende ut mot ungdom i sentrumsregionene i Oslo. Her på tur i sentrum sammen med bystyre-politiker James Stove Lorentzen.

– Jeg har ofte følt meg maktesløs, sier tidligere politileder Geir Tveit, som spør om økningen i ungdomskriminalitet har en sammenheng med politireformen.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 04.12.2019 kl 16:58

OSLO: – Den skal ikke ha skylden for alt, men det er en sammenheng med at det er mindre politi ute, sier Tveit, som inntil nylig ledet gruppen i Oslo-politiet som jobber forebyggende ut mot ungdom i sentrumsregionene i Oslo. Han har lang erfaring med å forebygge kriminalitet i hovedstaden, og forteller om tiden da ungdommene holdt seg ett sted. Da var det lettere å ha oversikt. Nå er ungdommene over alt.

Regjeringen skryter av en storstilt satsning på politiet, mens Tveit mener politiet er underfinansiert og at virkeligheten ikke speiler festtalene om et historisk løft av norsk politi.

I 2011 ble Tveit kåret til årets mest forebyggende politimann, og med sine 30-års erfaring innen forebyggende arbeid, har han betydelig kompetanse knyttet til metoder som vil bidra til å hindre, eller begrense en uønsket utvikling. Tveit har nylig gått av, etter 40 år i politiet, og han er bekymret for den økende rusbruken og økende kriminaliteten blant unge.

Ikke nær nok

Han mener politiet har utviklet seg i feil retning, og legger til at de ikke lenger er nær nok. Det betyr at politiet ikke lenger har muligheter til å vite godt nok hvem de jobber med. Tveit er klar på verdien av nok politifolk, med lokalkunnskap, ute i miljøene. Krav fra norsk politi er 2 pr 1000 innbygger. I Oslo regnes alt med, blant annet lærere på Politihøyskolen.

– Mengde og type kriminalitet bør vektlegges mye mer enn nå. Viktigst er likevel at dedikerte erfarne politifolk blir benyttet i mye større grad inn mot forskjellige utfordringer som blant annet ungdomskriminalitet, innvandrerorganisasjoner, moskeer og skoler. Yngre kjører patrulje, eldre samhandler, har dialog og opplæring.

– Når vi kjenner ansiktene til hverandre, er det mye lettere å jobbe, fortsetter Tveit.

Målet med reformen var et synlig og tilgjengelig politi. Kritikerne hevder at resultatet så langt har vært sentralisering, ressursmangel og at politiet ikke er til stede der de bør. Politireformen er omstridt. Politireformen er kompleks, og berører mange forskjellige sider av politiets arbeid og forhold til publikum.

Rus er et samfunnsproblem, og debatten kan ikke isoleres til kun cannabis, eller at gjengkriminalitet forsvinner sammen med legaliseringen av den, mener Tveit. Politifolk som jobber i Oslos rusmiljøer ser rusens konsekvenser på nært hold, hver dag. Politiet skal håndheve loven, og de skal skape en trygg by for alle. Politiet skal forebygge at unge mennesker havner i rusmiljøene, og de skal hindre bakmenn å innføre stoff. Ungdom under 15 år er løpegutter, og de er villige til å ta risikoen fordi politiet ikke kan straffe dem.

– Det får ingen strafferettslig konsekvens. Det er godt kjent at de kriminelle gruppene som innfører, omsetter og distribuerer rusmidler, kjemper om territorier og at dette skaper interne stridigheter. Disse gruppene er kyniske og utnytter unge mennesker som de forleder inn i rus og kriminalitet. Det skapes avhengighet av både rus og pengene som følger med.

– En 15 år gammel gutt sto i 2018 bak 20 kroppskrenkelser, åtte ran, seks tilfeller av hensynsløs adferd, syv trusler. Dette er anmeldelser, sier han.

I denne historien følger mange episoder med forhold som ikke er anmeldt. Antall politioppdrag hvor gutten er implisert ligger på over hundre. Listen er ytterligere forlenget med grov vold og drapsforsøk.

Denne historien er heller ikke unik.

– De unge guttene skaper 50-60 ofre. Dette er mennesker som er truet på livet eller banket opp. Dette er ofre som skal leve videre med traume. De skal fortsette som før, samtidig som at deres gjerningsmann går fritt rundt. Ofrene er unge som skal gå på skole, klubben og få henge i miljøer for samhold med venner, men i stedet frykter de for livet sitt.

– Det er uholdbart at noen unge kan ha et utall grove kriminelle handlinger bak seg, og så få lov til å gå rundt, fortsetter Tveit før han legger til at ofrene får altfor liten oppmerksomhet i debatten om ungdomskriminalitet.

– Jeg har ofte følt meg maktesløs. Men du blir sugd inn i et system, som man blir en del av, meddeler Tveit.

– Har rammet Oslo

– Politireformen har rammet Oslo hardest, det er det ingen tvil om, sier byrådsleder Raymond Johansen (Ap).

Byrådslederen påpeker at Oslo som storby har særskilte utfordringer, og er avhengig av tilstedeværende politi som både handler raskt når noe skjer, men som også har ressurser nok til å drive forebygging.

– Mange Oslo-folk, bydeler og skoler opplever at politiet har blitt dårligere på begge deler etter politireformen. Det er ikke politifolkas feil, men manglende prioritering og dårlig gjennomføring fra regjeringens side, fortsetter han og legger til at politiet den siste tiden har satt inn en ekstra innsats i Oslo sør og øst, spesielt på forebygging. I den sammenheng har politiet satt i gang et opplegg der de møter ungdom på Deichman Holmlia hver mandag.

Følg Akersposten på Facebook

– Slike tiltak er jeg glad for. På den måten senker man terskelen for å snakke med politiet, sier Johansen.

Både på kort og lang sikt mener byrådslederen at det viktigste er å gi ungdommen noe å gjøre. Derfor har byrådet fått på plass fritidsaktiviteter i samtlige bydeler.

– Med åpningen av fritidsklubb i Vestre Aker, har alle bydeler i Oslo egen fritidsklubb. Vi har styrket bydelsøkonomien gjennom de siste fire årene, og vi har fått på plass en lang rekke nye idrettsanlegg. Et annet viktig tiltak har vært å tilby ungdom sommerjobb i regi av bydelen, i samarbeid med lokalt næringsliv. I fjor var 1200 ungdom i sommerjobb i regi av Oslo kommune, og i år var nesten 1700 ute i sommerjobb. Politiet sier at det har vært rolig gjennom sommeren. Derfor vil vi, i løpet av de neste fire årene, sørge for 4000 sommerjobber for unge.

– Ellers er jeg opptatt av å bygge et enda sterkere samarbeid med politiet ute i bydelene og på skolene, og bli bedre på informasjonsdeling og koordinering er selvsagt avgjørende, sier han.

Før sommeren la kommunen og politiet frem en felles handlingsplan med tiltak rettet mot unge som begår mye kriminalitet. Handlingsplanen legger opp til at politiet og kommunen skal dele kunnskap, statistikk og koordinere innsatsen enda bedre.

– Når en ungdom blir tatt av politiet må skolen, bydelen, barnevern og foreldre få beskjed, eller omvendt, og så må oppfølgingen av ungdommen være koordinert. Vi må sørge for at noen alltid holder i oppfølgingen, selv om ansvaret går fra en instans til en annen. Dette legger handlingsplanen opp til, og de konkrete tiltakene i planen er fulgt opp med 15 millioner kroner fra byrådet, sier byrådsleder Raymond Johansen.

Ønsker styrket økonomi til Natteravnene

Det er kuttet i bevillingene til Natteravnene. En oversikt over det kommunale tilskuddet til Natteravnene for de siste syv årene viser at Natteravnene i 2019 søkte om å få bevilget 750.000 kroner i støtte, men fikk tildelt 400.000.

– I 2019 mottok Natteravnene 620.000 kroner, dette er inklusive en tilleggsbevilgning på 200.000 kroner, tross for at det frivillige arbeidet har en dokumenterbar positiv effekt i bybilde, sier generalsekretær i Natteravnene, Lars Norbom.

Leder for Natteravnene, Lars Norbom.

Natteravnene bidrar med synlighet og tilgjengelighet, gjennom trygge voksne, som i seg selv virker dempende på rus, vold og skadeverksproblematikk. De bidrar til å skape en tryggere by.

– Det er foreslått at natteravnene skal få mer, men det avhenger av flertall i bystyret, sier Norbom.

Norbom inviterte alle partiene som er representert i bystyret til å gå natteravn siste lørdagen i november. James Stove-Lorentzen (H), fraksjonsleder i Helse- og sosialutvalget, er en av politikerne som skal være med. Han mener det er viktig å oppleve på kroppen det som skjer i sentrum. For å se, lære og erfare.

Norbom forteller videre at det de erfarer en større aggressivitet i ungdomsmiljøene i dag, enn tidligere. Han refererer også til at det generelt sett sees mer åpenlys narkotikabruk.

– Når man kommer inn i et destruktivt rusmiddelbruk er det vanskelig å komme ut, fortsetter generalsekretæren, som også har langt erfaring med miljøterapeutisk rusarbeid.

Han er bekymret for unges holdninger til rus, som peker i retning av å være mer liberal. Han mener at enkelte rusmidler avdramatiseres, som om det fremsnakkes. I tillegg finner han det foruroligende at flere av ungdomspartiene går inn for avkriminalisering.

– Dugnadsånden er på litt vikende front, mener han.

Det etterlyses en frivillig innsats hvor mennesker kommer sammen for å yte et bidrag i den gode saks tjeneste til det beste for det samfunn og det fellesskap de inngår i.

– Mer synlig politi er viktig, det har utvilsomt en dempende og forebyggende effekt, mener han, men understreker samtidig at han er opptatt av at hver enkelt av oss må se oss i speilet og spørre hva man selv kan gjøre for tryggheten. Politiet kan ikke rydde opp i alt.

– Det vi ser, er en skremmende utvikling. Det sees en økning av aggressiv fremferd og vold. Det er åpenlyst kjøp og salg av narkotika, og unge mennesker ser i dag ut til å tro at rusmidler ikke medfører lidelse og skade, sier Norbom.

– Natteravner har stor kredibilitet i kriminelle miljøer, fordi vi bare er til stede for å yte bistand, sier Norbom videre. – Vi jobber for å oppnå positiv kontakt med unge og voksne, og vi bistår de som av en eller annen grunn ikke er i stand til å ta vare på seg selv. Noen ganger ved å formidle kontakt til det offentlige hjelpeapparatet.

– Endringen i ungdoms tilnærming til narkotika har pågått de siste årene, det bekymringsfulle er at pilene peker oppover. Mange unge har et forhold til narkotika som noe såpass ufarlig at de har mindre sperrer på å prøve, sier han.

– Cannabis pleier å være første stopp for de fleste. Men mange stopper ikke der, og prøver flere andre stoffer etterpå.

Norbom har ingen betenkeligheter med at rusopplysning kommer inn tidligere i skolen. I tillegg er det viktig å ansvarlig gjøre foreldre.

– Foreldre har et ansvar både for regler, grenser og forebygging, og de trenger økt bevissthet rundt narkotikabruk, og dette er mer aktuelt nå enn tidligere. De må ikke være sløve på dette, tempoet i samfunnet har blitt så høyt, påpeker generalsekretæren og legger til at når foreldre ofte har krevende jobber, for å holde dagens levestandard, kan dette gå på akkord med det ungdom lefler på fritiden.

Leier inn vektere til ungdomsfester

– Barn til ressurssterke foreldre leier inn vektere til hjemme alene fester, sier Norbom.

At ungdom fester og har det gøy, er en naturlig del av det å bli voksen. Men sannheten er at flere og flere ungdom i Oslo vest ruser seg, og flere trenger hjelp til å håndtere sitt rusbruk. Festkulturen er også forbundet med mye fare og mye risiko, særlig voldsproblematikk og det at unge jenter blir seksuelt utnyttet.

Foreldre har et ansvar som ikke kan erstattes av vektertjenester. Det å være restriktiv, og følge med som forelder, bidrar til å dempe fyll og høykonsum blant ungdom. Men det må kombineres med omsorg.

– Grenser alene er aldri nok. Det er ganske viktig at foreldrene involverer seg og at de er ganske tydelige på hvor normene og grensene går i forhold til det å bruke alkohol, sier Natteravn-lederen.

Kunne være fleksible

– Det å gå natteravn er viktig, man treffer andre foreldre, og man blir kjent med andres holdninger til rus. Det er viktig å tilegne seg kunnskap om hvor ungdom vanker, hvilke steder som er ok, og ikke. Det handler om å følge med, sier Geir Tveit.

– Vi var fleksible nok til at vi kunne ta to timer på en lørdag formiddag for å følge opp personer som trengte det, fortsetter Tveit og legger til at politiet tidligere ikke var bundet opp av turnus på samme måte som i dag, og at den manglende fleksibiliteten i arbeidstiden hindrer polititjenestefolk å jobbe allsidig og tett på. Det medfører blant annet fører til at politibetjenter som er ute på oppdrag ikke alltid får fullført jobben de har startet, hvis det medfører overtid.

– Det er heller ikke anledning til å benytte egne biler i tjeneste, og resultatet blir at forebygging bare skjer i arbeidstiden. Det er kuttet kraftig i overtid, sier Tveit.

Den pensjonerte politimannen meddeler at det er en pris langt høyere enn det som blir betalt i kroner og ører, når politipatruljer må avbryte etterforskningsarbeid eller feltarbeid, for å overlate dette til neste patrulje, på neste vakt. Dette kan naturlig nok føre til forhastet eller mangelfullt papirarbeid.

– Det må skje der og da

– Reaksjonene overfor ungdom må komme raskere. For unge er tidsperspektivet noe helt annet. Får du en opplysning av en ungdom og det ikke skjer noe raskt, kan ungdommen oppfatte det slik at politiet ikke gjør noe for å bedre situasjonen.

– Da vi var tett på, og det skjedde noe i miljøet, enten det var et ran, trusler eller en voldshendelse, rullet ballen med én gang. Vi hadde et friere handlingsrom, og i løpet av et par timer hadde vi nøstet opp mye ved å ta noen telefoner, fordi vi kjente ungdommene og miljøet.

– Vi hadde et nettverk, og slike relasjoner er viktig for tilliten mellom folk og politi.

Tveit påpeker avslutningsvis at risikoen for å bli sett eller korrigert av politiet har sunket, siden politiet har gått fra en systematisk tilstedeværelse til en såkalt hendelsesstyrt tilnærming.

– Dette innebærer at politiet ikke kjenner miljøene, og personene i miljøene, like godt. De får heller ikke får innpass og innvirkning på samme måte som tidligere. Effekten av den samlede innsatsen blir derfor mindre.

Politiet må i større grad være tilstede i lokalsamfunn og fysisk møte sin befolkning. Dette krever økte ressurser til politiet, men også riktig ressursdisponering og god hverdagsberedskap. Det at politiet både prioriterer og evner å snakke med mennesker ansikt til ansikt ute i lokalsamfunn, er fortsatt noe av det viktigste politiet gjør for å løse sitt samfunnsoppdrag.

Følg Akersposten på Facebook

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...