Akersposten

Raymond Johansen vil ha flere vaksiner

Byrådsleder Raymond Johansen mener Oslo bør prioriteres høyere i fordeling av koronavaksine på grunn av høyt smittepress. Foto: Terje Pedersen / NTB

Koronavaksiner bør fordeles etter der smittetrykket er størst, mener Oslos byrådsleder Raymond Johansen. Han vil selv prioritere bydelene som er hardest rammet. Det omfatter ikke de vestlige bydeler.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

OSLO: I et intervju med VG retter Johansen kritikk mot strategien som er valgt, ved å fordele vaksiner til hele landet helt fra starten. I stedet tar han til orde for en mer målrettet fordeling.

– Vi ønsker å bruke denne logikken i Oslo, fordi det er svært mye høyere smittetrykk i Stovner og Søndre Nordstrand enn Holmenkollen. Jeg tror hele Oslo vil skrive under på at det viktig å beskytte innbyggerne der det er størst sannsynlighet for å bli smittet, sier han.

– Bør prioritere rødeste områder

Johansen viser til at Oslo har hvert tredje smittetilfelle, og derfor har hatt de strengeste og mest inngripende smitteverntiltakene.

– Men det er også mange mindre og mellomstore kommuner som har hatt mye smitte: Stjørdalen, Hamarøy, Hitra, Ibestad. Hvis du ser på hele pandemien, er det Oslo, Fredrikstad, Nord- og Sør-Fron som har vært rødest. Jeg tror de fleste mener det vil være mest effektivt å vaksinere her enn å vaksinere de som har minst smitte, sier han.

Norge mottar rundt 40.000 vaksinedoser i uken, og disse fordeles mellom alle landets kommuner i henhold til hvor stor andel eldre de har. Det fører også til at en del kommuner har mottatt svært små forsendelser, og derfor har vaksinert færre enn fem mennesker.

– Lite effektivt å følge etter smitten

Folkehelseinstituttet forklarer valget av strategi ved at man ikke vet om vaksinen kan bidra til å hindre smitte, men at den kan hindre sykdom. Prioriteringen må være å beskytte dem som er mest utsatt for å bli alvorlig syk eller dø. Man vet ikke hvor neste utbrudd kommer, sier smitteverndirektør Geir Bukholm i FHI til NTB.

– Vi ser hele tiden at smitteområdene flytter seg stadig vekk slik at områder som ikke har hatt smitte de siste to-tre ukene, plutselig bli nye episentre, sier han.

FHI-kollega Are Berg viser til at det tar fire uker før vaksinen har full effekt. Å drive såkalt reaktiv vaksinering, der man setter inn støtet der det oppstår størst smittepress, ville være mer effektivt om vaksinen virket raskere, for eksempel hvis den bare krevde én dose.

– Trøndelag er et eksempel på et område som var veldig rolig på planleggingstidspunktet, men hvor vi ser langt mer smitte nå. Vi risikerer å komme for sent til hvis vi skal flytte oss etter smitten, sier overlegen.

(©NTB)

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Akersposten bruker cookies (informasjonskapsler) til å personalisere annonser og forbedre nettstedet. Ved å benytte nettstedet aksepterer du at vi kan sette cookies i din nettleser.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...