Akersposten Media

Akersposten

Raser mot nedstenging av treningssentrene

Henrik Hunstad (t.v) driver kampsportsenteret Sangrok på Lilleaker. Shahid Rasool driver Fighters Gym på Mortensrud.

– Nedstengingen er ikke basert på kunnskap, sier Henrik S. Hunstad og Shahid Rasool. De ønsker tydeligere informasjon om hvordan myndighetene tenker, og hvilke fakta de baserer sine avgjørelser på.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

LILLEAKER: – Det får vi ikke nå, fremholder de.

Henrik S. Hunstad er innehaver av Sangrok på Lilleaker, og Rashool er innehaver av Fighters Gym på Mortensrud. De tordner mot norske myndigheter og mener at de folkevalgte ikke evner å vise åpenhet knyttet til å veie fordeler mot ulemper. Videre påpeker de at kritikken ikke har noe med konspirasjonsteorier å gjøre.

– Det handler om debatt og åpenhet knyttet til tall og fakta.

– Bedre psykisk velvære

Den 6. november kom beskjeden: Nye og kraftige coronatiltak tvinger treningssentre til å stenge i Norges to største byer. I bransjen er det til dels sterke reaksjoner på beslutningen. Selv har de hele tiden ment at treningssentrene bør holdes åpne fordi de overholder smittevernkrav.

– Det er merkelig at aktører som oss, med dokumentert lave smittetall, blir pålagt å stenge ned virksomheten, sier Rasool.

– Det er mindre smitte på treningssentre enn ellers i samfunnet, og vi kjenner ikke til dokumentasjon på at medlemmer er blitt smittet på treningssenter, supplerer Hunstad.

Hunstad trekker frem at vi i disse tider er nødt til å veie ting opp mot hverandre. Trening styrker immunforsvar, og dopamin, som utskilles ved trening, er kroppens naturlige lykkepille, som igjen kan føre til bedre psykisk velvære.

– Ved isolasjon klarer vi kanskje å holde smitten noe mer nede, men vi må se på de lidelsene som isolasjon og mangel på fysisk trening fører til. Vi ser allerede en økning i depresjoner, og konsekvenser av dette kan i verste fall gå så langt som selvmord. Når vi underviser i våre aktiviteter, har vi fokus på mestring, som igjen gir et bedre selvbilde og selvtillit.

Hunstad mener dette er viktige faktorer for å bekjempe depresjoner og andre psykiske lidelser. Han er usikker på om myndighetene har vektlagt den psykiske belastningen dette gir, og ber helsemyndighetene svare for seg.

Svaret var nei, det er ikke farlig.

De stiller spørsmålstegn ved hvorfor det er satt i gang studier knyttet til smitte på treningssentrene, hvis de ikke lytter til funnene.

I mai og juni i år ble Train-studien gjennomført. Det var en randomisert studie der medlemmer av fem treningssentre i Oslo ble trukket til å få tilgang til sine da stengte treningssentre i tre uker. Av de 4000 som var med i studien, ble bare én person testet positivt for korona, og denne personen ble ikke smittet på trening.

– Det er et godt prinsipp at man vi veier fordeler og ulemper av ulike tiltak, med det synes jeg myndighetene ignorerer, sier Rasool.

Han retter spørsmålet til Helsedirektoratet som fagmyndighet og lurer på hvilke faglige begrunnelser de kan fremlegge når de anbefaler å stenge treningssentrene?

Ifølge arbeidsgiverorganisasjonen Virke er det to smittetilfeller som kan spores tilbake til treningssentre. Rasool mener det ikke er proporsjonalt når treningssentre er såpass viktig for menneskers helse og trivsel. Man stenger ned treningssentre som har åpenbare folkehelse gevinster.

– Vi vet at trening er viktig i folkehelseperspektiv. Jeg synes derfor vi bør få kjennskap til vurderingene for nedstenging sammenliknet med andre tiltak. Når det er sagt har jeg har full forståelse for at alle må bidra til å holde smitten nede, men myndighetene må forholde seg til tall og faktiske realiteter, fortsetter Rasool.

Han roper varsko om hva nedstengningen gjør med folks fysiske og psykiske helse. Både unge og eldre. Det arbeidet og den påvirkningen de utøver gjennom trening gjør noe med hodene til folk.

– Ikke bare bygger vi opp mestringsfølelse, man blir tryggere i egen kropp, sier Rasool.

Økonomisk aspekt

Hunstad påpeker at en lockdown fører til økonomisk ruin for svært mange, og at denne kritikken også har et viktig økonomisk aspekt.

– Nedstengingen presser driften. Vi driver i tillegg til ordinær trening og gruppetimer, pensumbasert trening. Det er ikke bare et tap av medlemmer, det er tap av samlinger, gjestetreninger, sommerleir og påmeldinger til fremtidige events. Alt stopper opp, sier Hunstad.

– Selv om vi har lojale medlemmer, sliter runde to på alle. Nå mister vi medlemmer, og det tilkommer ikke nye, sier han og legger til at flere han kjenner våkner opp til et tosifret antall oppsigelser flere ganger i uken. Det tåler man ikke når man ikke har en sterk administrasjon i ryggen, fortsetter han.

– Gavepakken som skulle gi støtte, er mer komplisert en folk tror. Det blir i alle fall ikke pengestøtte i praksis.

– Det monner ikke slik at vi overlever, sier de samstemt.

Avslutningsvis påpeker de at når myndighetene mener noe annet enn det fagpersoner anbefaler, burde de kommunisert langt tydeligere hva som er fordelene og ulempene.

De etterlyser en tydeligere kommunikasjon og at de evner å lytte. Han mener at myndighetene gjør som de vil uten å lytte.

– Tiden vi er inne i rammer folk på ulike måter, og da må vi ha debatter, mener de.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...