OSLO VEST/BÆRUM: – Jeg har vært privilegert som har kommet inn i en ledergruppe i enhet vest med erfarne ledere, og som får være med å påvirke fremtidens politi, sier politiinspektør Stein Olav Bredli.

Dekker 360.000 innbyggere

Nå er det snart to år siden antall politidistrikter i Norge gikk fra 27 til 12, og dermed forente Asker og Bærum som en del av Oslo politidistrikt. Med 12 politidistrikter skal det bli enklere for politidirektøren og landets politimestre å drive en mer effektiv strategisk ledelse av norsk politi.

Enhet vest har virket etter den nye organiseringen, fra 1. mai 2017, under ledelse av politiinspektør og enhetsleder Stein Olav Bredli (49), og består av fem seksjoner og to staber. Totalt er det cirka 375 ansatte, fordelt på politistasjonene i Asker, Bærum og Majorstuen. Det bor rundt 360.000 innbyggere innenfor enhet vests ansvarsområde, hvor det totalt etterforskes cirka 17.000 straffesaker i året.

Enhet vest (ENV) i Oslo politidistrikt omfatter i dag kommunene Asker, Bærum og bydelene Ullern, Vestre Aker, Nordre Aker, halve Frogner og Marienlyst på St. Hanshaugen. En enhet bestående av alt fra travle hovedstadsgater til utmark, skog og kystlinje.

Den erfarne politimannen er tydelig når han erkjenner at det har vært en del utfordringer og frustrasjon etter sammenslåingen, men sier at dette må sees i sammenheng med innkjøringsproblemer, et stort aktivitetsnivå i reformarbeidet og en krevende bemanningssituasjon. Nå har imidlertid det største omstillingssjokket gitt seg, og fokuset er rettet mot resultatoppnåelse og gode tjenester til befolkningen.

– Det leveres utrolig mye god polititjeneste til befolkningen hver eneste dag. Vi er kanskje ikke gode nok til å synliggjøre dette utad, men måten mannskapene håndterte ungdomsranene på før jul, er et eksempel på godt politiarbeid med stor preventiv effekt, sier Bredli og viser til 17 ranene som ble utført i Oslo vest i løpet av høsten, med etterfølgende oppklaring.

49-åringen bor på Linderud, men dialekten avslører oppvekst i et av de store dalførene på Østlandet, Gausdal i Gudbrandsdalen. Bredli har jobbet i politiet siden han gikk ut av Politihøgskolen i 1997. Etter noen år ved Røyken lensmannskontor har han jobbet på ulike seksjoner i Oslo, politidirektoratet og Søndre Buskerud. Han har vært leder av etterforskningsseksjonen, og senere vært ordenssjef i Drammen. I 2015 overtok Bredli lederrollen av Voldsavsnittet i Oslo.

Ønsket reform

– Politiet var overmodent for endring. Kanskje ble starten for brå og prosjektene for mange i startfasen av reformen. Vi er nå godt i gang med å finjustere organisasjonen, og jeg er overbevist om at politireformen med noen justeringer er positiv for befolkningen i Oslo-området, sier Bredli.

– Nærpolitireformen handler imidlertid ikke bare om organisering. Det handler vel så mye om kvalitet. Nye og mer effektive arbeidsmetoder tilpasset dagens og morgendagens kriminalitetsutfordringer krever ny og økt kompetanse. Etterforskningsløftet og etterretningskapasiteten er langt på veg en suksess, det digitale løftet for patruljemannskapene likeså. Beredskapsevnen har neppe vært bedre, og Oslo med sin kapasitet til å håndtere større hendelser er best i landet, forsetter han.

– Vi jobber hardt for å imøtekomme befolkningens forventninger til nærpolitiet. Tilgjengelighet, tilstedeværelse, forebygging, hurtig og effektiv etterforskning og iretteføring av lovbrudd, er viktige faktorer for å lykkes med dette, og satsingen på kriminalitetsforebygging, gode og kompetente etterforskningsmiljø og en tilstrekkelig patruljetjeneste er derfor viktig for oss, understreker han.

– 2018 var vårt første fulle år i ny organisasjon. Det er fortsatt områder vi ønsker å bli bedre på, og med motivasjonen, driven og kompetansen til de ansatte har vi det beste utgangspunktet for at 2019 blir et godt år for videreutvikling av politiet i enhet vest, sier han.

Ungdomskriminalitet og rus

Ungdomskriminalitet og rus opptar deler av befolkningen i vest. Ung i Oslo-rapporten 2018 har tegnet et bilde av at unge i vest omgir seg med rus i en form som kan indikere at de ikke forstår konsekvensene av rusbruk.

– Dette er en utfordring som også politiet tar på alvor, og som vi ikke klarer å løse alene. Den viktigste rusforebygger er nok foreldre og de foresatte. Det er krevende når mindreårige begår alvorlig kriminalitet, og samtidig spiller bevisst på sin alder. Det er viktig at unge, som står bak flere alvorlige lovbrudd, blir møtt med hurtige og effektive tiltak og reaksjoner, sier lederen.

– Når vi ser et mønster, eksempelvis på ran, slik som i høst, er målet å få stoppet ranene som fort som mulig. Tidlig inngripen, oppklaring og iretteføring av slike saker har en sterkt preventiv effekt, og vil alltid være en høyt prioritert oppgave for politiet å ta tak i. En styrke ved reformen er kraftsamlingen vi kan spille på ved eksempelvis slike hendelser, fortsetter Bredli.

Rapporten forteller at selv om bruk av rusmidler blant ungdom i Oslo vest er bekymringsfullt høy, er hovedbildet at dagens ungdom har det bra og lever svært aktive liv. Det store flertallet har gode venner å være sammen med, engasjerte foreldre og en skole, og et lokalmiljø, som de både trives og føler seg trygge i. Dette er viktige betingelser for livskvalitet, god helse og veien til et godt liv.

Noen tester grenser mer enn andre

– Mitt inntrykk er at de fleste ungdommer viser sunne og tydelige holdninger knyttet til kriminalitet og rus. At noen tester grenser mer enn andre er ikke noe nytt, men generelt mener jeg at de fleste ungdommer oppfører seg bra og er opptatt av egen utvikling og helse. Ungdom som sliter tilbys stadig bedre oppfølging av kommune og øvrig hjelpeapparat, og samhandlingsmodellen SaLTo er et godt eksempel på samhandling mellom kommune/bydel og politi for å forebygge kriminalitet og rusmisbruk blant barn og unge. Slike tiltak i tett samhandling med foreldre/foresatte og den unge selv, vil gi positive resultater, sier Bredli.

– Det er viktig for politiet at vi kommuniserer godt med ungdommen. Vi er avhengig av en god dialog og at ungdommen ønsker å prate med oss. Dersom ungdommen ser på politiet som en trussel, eller kun en kontrollinstans, skaper det mer avstand enn tillit. Vi er opptatt av gode og trygge oppvekstmiljø, akkurat som ungdommen. Grove lovbrudd som eksempelvis voldtekt, ran, og vold må politiet og samfunnet reagere mot. Det forventer også ungdommen, men jeg synes det er viktige innspill å få, når «proffer» i Forandringsfabrikken ber oss vurdere språket og måten vi omtaler unge lovbrytere på. Kanskje har politi, domstol og media noe å hente på hvordan vi omtaler ungdom som utfører grov kriminalitet, sier han.

– Det er fort gjort å glemme at det er enkeltpersoner i sin mest krevende alder vi prater om når unge lovbrytere har begått gjentagende grov kriminalitet. Gjensidig respekt bygger tillit, noe som er viktig for at politiet sammen med ungdommen skal lykkes i det kriminalitetsforebyggende arbeidet, avslutter Bredli.

PS! Akersposten arrangerer åpent folkemøte om ungdom, foreldrerolle, rus, grensesetting, kriminalitet og mye mer torsdag 28. februar kl. 18. Møtet er i kantinen på Persbråten skole. Se mer her.