ANNONSE
Annonse
Akersposten

«Pass på trærne i sommer»

2012: Det var en periode hvor det virkelig tok av mht snauhogst. Foto: privat

Eplehageutbyggere fornekter seg ikke. Trær er den største hindringen for utviklingen av småhustomter.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 16.07.2020 kl 10:24

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse

Vi skal ikke henge ut alle eplehageutbyggere, men det er enkelte notoriske utbyggere som gjør alt for å kunne utvikle tomten mest mulig. Disse er gjengangere. Trærne er en torn i øyet, og hundre år gamle trær er bare en hindring for å kunne tjene mest mulig penger. Akersposten opplever igjen at enkelte utbyggere tøyer regelverket til det ytterste og vil komme med flere saker etter sommeren.

Akersposten har gjennom mange år pekt på hvordan utbyggere utnytter tomtene. Som en av disse utbyggerne uttrykte overfor Akersposten etter flatehogst på en tomt: – Det var snakk om stygge, gamle grantrær, som tok masse lys. Hva slags verneverdi har det?

I en annen sak med samme mann involvert, hvor en flott tomt ble ribbet for vegetasjon: – Så lenge trærne ikke er fredet eller registrert på annen måte, har ikke trærne noe vern, verken før man innsender søknad om nybygging eller etter at byggingen er ferdigstilt.

Begge saker i likhet med flere andre ble for øvrig anmeldt, uten at det fikk konsekvenser. Sakene ble henlagt.

Konsekvensene for eplehagene bar preg av holdningen til utbyggerne, og Akersposten hadde en rekke saker om dette temaet over flere år. Tidligere var trikset å fjerne alle trær før søknad om rammetillatelse ble sendt inn. Dermed slapp man å drive det møysommelige arbeidet med å merke av hvor trærne står på søknaden, som i utgangspunktet bare sto i veien og som Plan- og bygningsetaten sannsynligvis ville ha bevart.

Disse utbyggeres virksomhet ble så omfattende at Oslo kommune vedtok en vernebestemmelse i småhusplanen, som er reguleringsplanen for definerte småhusområder. Trær med en omkrets på 90 centimeter eller mer – målt en meter over bakken – må det søkes spesielt om å få felle gjennom søknad til Plan- og bygningsetaten. Men dette uthules på en rekke måter. Flatehogst er det få som tør å begi seg ut på. Forskjellen er at midlene for å felle trær er mye mer sofistikerte. Her er eksempler Akersposten kjenner til.

Les også: Utbygger driver snauhogst i villaområder

1. Utbygger lager avtale med selger om at selger fjerner trær som står i veien. Prisen på tomten blir høyere mens selger tar risikoen.

2. Utbygger fjerner trær uten grunn. Det skjer fremdeles i flere tilfelle. Fjerning av trær bli gjort for at nye boliger skal bli mer attraktive for kjøpere med hensyn til lys og utsikt og/eller for å få større utnyttelse av tomten.

3. Et annet triks som går igjen, er at byggegropene blir større enn skissert, slik at røtter til trær på egen tomt, men gjerne også på naboens tomt blir ødelagt. Etter en stund kommer en arborist på besøk og fastslår at trærne dessverre må tas av sikkerhetsmessige grunner.

4. I noen tilfeller blir tilsynelatende friske trær veldig syke og tas ned av sikkerhetsmessige grunner. En fast arborist bekrefter sykdomsforløpet, selv om stubben viser noe annet.

5. På noen trær vokser det plutselig spiker eller nagler, eller barken blir fjernet. Det har gjerne med å gjøre at andre enn utbyggere ønsker luft og utsyn, i og med at det tar litt tid før treet dør.

6. Det oppstår gjerne uhell og skader på trær i en byggeprosess med alt det tunge maskinelle utstyret på en byggeplass. Da må treet fjernes på grunn av sikkerheten.

7. Det er også tilfeller hvor utbygger får tillatelse til å fjerne større trær for å få utviklet tomten. Da går gjerne et par ekstra med på kjøpet.

8. Forutsetningen for å få tillatelse til å fjerne ett eller flere hundre år gamle trær i forbindelse med utbygging av tomten, er gjerne at det skal foretas gjenplanting av samme type tre et annet sted på tomten. Når nybygg står ferdig, er det en liten kvist som blir plantet foran for eksempel terrassen. Hva? Dette vil jo om noen år blir en diger furu. Den må vi fjerne, vil flere tenke. Det er ikke slik at Plan- og bygningsetaten holder vakt over gjenplantingen.

Bare en brøkdel av ulovlig felte trær blir oppdaget og da gjerne av naboer som er oppmerksomme. En brøkdel av disse igjen tør å anmelde forholdet til Plan- og bygningsetaten. Noen av de mest notoriske utbyggerne kan dessuten være veldig ubehagelige å møte.

Hvis etaten oppretter en mulig ulovlighetssak, så koples gjerne utbyggers advokatkontor på, som betviler at det er foregått noe ulovlig i det hele tatt, med ulike begrunnelser. Så kommer det eventuelt en søknad om dispensasjon for felling av treet. Dette er naturligvis ikke noe etaten bruker store ressurser på, så ting tar tid. Er begrunnelsen god nok, så kan det gis dispensasjon for felling av allerede felt tre. Hvis utbygger ikke blir gitt rett av PBE, kan advokatene prøve saken for byrådet og til slutt Fylkesmannen.

Det er sjelden en byggeprosess blir stoppet på grunn av en tresak. I mellomtiden står et hus der til mange millioner kroner, og riset bak speilet gjør ikke spesielt vondt. Og hva er straffen? Trusler om noen tusenlapper skremmer ingen, når du kan få på plass for eksempel en bolig til 10 millioner kroner. Synes du i tillegg at huset er for stort og for høyt i forhold til vedtatt rammetillatelse? Bare glem det. PBE forholder seg til at ansvarlig søker har gjort alt riktig. Selv om du har rett er det ingen som bryr seg. Da skal du i tilfelle være standhaftig og ha god tid. De mest kyniske utbyggerne ler hele veien til banken, med en resultatmargin som ingen andre kan matche.

Så er det de som står i veien for disse utbyggerne og som tør å stå opp. Blir det en mediesak av det, så heter det gjerne at det er disse ressurssterke menneskene i Oslo vest som sørger for at byggesaker stopper opp og hindrer at det blir bygget nok boliger. Dette er ett av de få tilfellene hvor det å være ressurssterk er negativt ladet. I mange saker står det engstelige mennesker bak gardinene og lurer på hva i all verden som skjer på nabotomten. Ikke vær en av dem. Det er ingen skam å være ressurssterk, men det koster.

Vidar Bakken
Redaksjonssjef

Les også:

Gladnyhet til alle eplehageutbyggere: «Snauhogst får få eller ingen konsekvenser»

Ulovlig felt for andre gang

Ulovlig felling av tre - kan bli kostbart

Følg Akersposten på Facebook