Akersposten Media

Akersposten

På nye eventyr med Akersposten:

Tur i Wyller – med kuer i halfpipen

Du skal ha gått en tur før du bestemmer deg for å gå Wyllerløypa opp. Plusser du på med Tryvann, så står anbefalingen enda sterkere.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 20.08.2020 kl 10:30

WYLLERLØYPA: Igjen er Akersposten på tur. Journalistens beste halvdel anbefalte turen opp Wyllerløypa, som hun selv hadde tatt noen ganger. Den er mye lettere enn det man skulle tro, var anbefalingen. Løgnhals!

Helveteskneika

Jeg googlet meg litt omkring og fant mye på «Oslos bratteste – utfordringen alle kan klare», som går fra bunnen av Wyllerløpa og til heishuset ved Tryvannstårnet. 2,7 kilometer og 407 meter stigning og med en løyperekord på under 15 minutter. Høres greit ut med tanke på at jeg bare skulle gå til toppen av Wyllerløypa med "bare" 1,4 kilometer. Gjennomsnittlig stigning 22 prosent. I "reklamen" for Oslos bratteste går denne delen under navnet "Helveteskneika". Uff da.

Så feil kan man ta

Som sagt så gjort. Tidlig kveld var vi på plass og fant stien i den første stigningen. Det er ikke få ganger jeg har tatt turen fra toppen og ned, men på slalåmski. Jeg kan huske at det nederste henget er lengst og brattest. Bare jeg kommer forbi det henget er mye gjort før de tre neste hengene, tenkte jeg. Og grunnlaget? Som alminnelig turinteressert kunne jeg skryte på meg Trolltunga tidligere i sommer.

Så feil kan man ta. 95 kilo skulle oppover disse bakkene med grus/steinbelagt sti. Det var tyngre enn jeg trodde, og for å gjøre en relativt lang historie kort, så var det mye pust og pes før jeg nådde toppen. Ikke egnet for småprating. Litt demotiverende var det at min kvinnelige turkamerat fant det for godt å jogge litt opp og ned i stigningene av ren rastløshet. Jeg gikk.

LITT DEMOTIVERENDE: Målet i sikte mens fruen på død og liv skal jogge også den siste biten.

Tryvann neste

Etter en liten rast på benken med flott utsikt, litt vann og vridd opp overdel – hvorfor ikke videre opp til Tryvann? Dermed bar det videre mot Hyttliheisen. Der møtte vi valgets kval før neste stigning. Området oppover var avstengt med strømgjerde, og større dyr sto oppe i lia. Vi kunne ikke ut fra der vi sto bedømme om dette var kuer eller okser, eller om det i det hele tatt var lov å bruke dette som turområde. Vi tok skyndsomt fatt på veien/lysløypa som passerte og regnet med at den førte opp til Tryvann. Det var feil.

Det ble litt trasking oppover veien uten mål og mening, mens toppen av Tryvannstårnet forsvant i feil retning. Riktignok fant vi et flott utsiktspunkt med fantastisk utsikt over Sørkedalen og åsene bak. Samtidig begynte myggen å vise stor interesse for den deltakeren som svettet, så her nyttet det ikke å stå stille. Google Maps ble redningen. Den viste en sti som ville føre oss tilbake og inn i bakken nedenfor heishuset. Den var ikke skiltet, men stien som var stokklagt i starten, var lett å finne.

FLOTT UTSIKT: På veien både fra og til Tryvann fant vi denne utsikten som var verdt turen alene.

Kuruker er viktige

Da vi kom inn i bakken, hørte vi barn som hoiet og lo i bakgrunnen. Det kom fra «Høyt og lavt klatrepark», hvor vi så at zipline var populært. En idé til foreldre med litt større barn. Hvis du klarer å gå opp til Tryvann, så skal du få ta så mye zipline du bare vil.

Vi hadde skrevet over strømgjerdet og tok siste biten opp til heishuset. Det var mye kuruker i området. Visste du at kuruker er viktig for insektlivet og det biologiske mangfoldet? Her herjer blant annet ulike møkkbiller som er rødlistet. Tordivelen er blant disse. Vi lot kurukene være i fred. Hvis det er okser i området, heter det fremdeles kuruke? Spørsmålet ble ignorert.

Les også: På ville veier – ikke for den late

Okser?

På strømgjerdet ved heishuset sto forklaringen. Oslo kommune har storfe til beiting i området. Det var tillatt å bruke området som turområde, men ta hensyn til dyrene. Det var greit. Da kunne vi korte ned turen med å gå ned gjennom skiparken. Vi måtte gå rundt det som var omtalt som storfe, og et øyeblikk ønsket jeg at informasjonen kunne være litt mer spesifikk.

Var det kuer eller okser? De var uten horn, men manglet synlige jur. De var for store til å være kalver. Ett av dyrene som beitet i halfpipen, fnyste tungt gjennom nesen. Ikke bra. Men ingen fare, det måtte være kviger, ungdyr som ikke har kalvet ennå (google). Kvigene viste null interesse for de passerende turgåerne.

MØTTE STORFE PÅ VEI NED: I og rundt halfpipen gresset disse ute å bry seg om oss. På dette tidspunktet hadde vi fastslått at det ikke var snakk om okser.

Tar på lårene

Naturlig nok er det mye nedoverbakke på vei tilbake. Det tar på lårene i de bratteste partiene, og da er bra å ha godt feste. Her nytter det ikke med glatte joggesko uten mønster. Vi fant veien på nedsiden av heishuset i Wyllerløypa og fulgte denne et stykke nedover før vi tok rake veien ned gjennom løypenettet, parallelt med selve Wyllerløypa. Her er det bratte partier som gjør at du nesten er nødt til å småjogge for å holde balansen i noen av partiene.

Ned på parkeringsplassen til fryd og gammen. Vær oppmerksom på skiltet at bommen til parkeringsplassen senkes uten varsel. Holdt på å overse dette. Må parkere langs veien. Bommen var nede da vi kom tilbake.

Oppsummert en flott, men litt slitsom tur, i fin natur og nærkontakt med kviger som opprettholder kulturlandskapet. Mygg er også en viktig del av det biologiske mangfoldet. Om jeg stiller i veteranklassen i «Oslos bratteste» neste år? Helt sikkert ikke, men neste uke er det på'n igjen. Anbefales - vel, på det varmeste.

Følg Akersposten på Facebook

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...