BOGSTAD: Viggo Widerøe ble født i 1904 og vokste opp på Vinderen. Han fattet raskt interesse for flyvning og luftfart. Sammen med fire andre, blant andre sin bror Aril, startet han opp sitt eget selskap og fikk hentet fly fra USA. Flyparken i 1935 besto av to Waco Cabin og tre Standard Moth – begge dobbeltdekkere som var vanlig på den tiden.

Flyene hadde plass til 4-5 personer, og Viggo Widerøe så raskt at det var mulig å tjene gode penger på sivil luftfart.

Bogstad vinterstid

Han etablerte en vinterbase helt nord på Bogstadvannet hvor han også lot oppføre en hangar på 12x14 meter. Her var også mekanisk verksted. På sommeren hadde han base ved Ingierstrand i Bunnefjorden. Han jobbet hardt for å få etablert faste ruter for postflyging langs kysten – men endte opp med å tape konsesjonsrunden til DNL (Det norske luftfartsselskap).

Han startet en egen avdeling for fotografering fra luften, og ble den første som fotograferte hele Norge fra luften – ikke minst viktig for kartleggingsformål.

Folk sto i kø

Fra Bogstadvannet var det mye aktivitet vinterstid. Blant annet tilbød man flyturer til skoleungdom, og etablerte et samarbeid med Aftenposten hvor folk kunne melde seg på. De yngste barna betalte tre kroner for en tur, mens gymnasiastene måtte ut med 5 kroner. Tilbudet var svært populært, og folk flokket til Bogstadvannet. Over 100 sto i kø for å få seg en luftetur, kunne Aftenposten melde fra en vintersøndag i 1935 – for de fleste for aller første gang.

(Saken fortsetter under bildet.)

Mange møtte også opp for å se hvordan opplæringen av fremtidige flygere foregikk. Det var nemlig også flyskole på Bogstadvannet.

For de som hadde råd til den slags var det altså mulig å ta seg til påskefjellet direkte fra Bogstadvannet.

Viggo Widerøe forteller i et intervju følgende:

– I tiden før påske kommer vi til å foreta regelmessige flyvninger til fjells for påskereisende. Og i selve påsken kommer vi til å ha stasjonert våre fire fly ved de største høyfjellshoteller. På Ustaoset og Fefor stasjonerer vi et ambulansefly på hvert sted, og ved siden av de kommer vi til å henlegge vår flyskole til disse to steder, kunne han fortelle og uttrykker samtidig at «det er påtakelig hvordan interessen for fjellflyvning øker. Men så sparer man også optil et par døgn hvis man skal langt tilfjells (!).

Dødsulykke

Widerøes virksomhet ble rammet av en stygg ulykke i 1936, da fire personer, blant andre hans egen bror, omkom under en flystyrt ved Bunnefjorden. Men det stoppet ikke Viggo Widerøe fra å arbeide ufortrødent videre med sin virksomhet, inntil krigen satte en bråstopp for det hele. Viggo Widerøe gikk raskt inn i motstandskampen, ble arrestert og satt i fangeleir i Tyskland til krigens slutt.

Under krigen var verkstedet ved Bogstadvannet intakt, og her ble det – uten at sjefen Viggo kunne gjøre noe med det, bygd motorsleder for de tyske okkupantene. Motorsledene ble bygget av sveisede stålrør og trukket med duk. Motorene var tyske Ford V-8 som utviklet 90 hestekrefter. Det fortelles at sledene ikke sjelden kollapset når de ble kjørt hardt.

Etter krigen vokste Widerøe igjen og har siden vært en fast og stor aktør i norsk luftfart.

Men historien startet altså – av alle steder, på isen på Bogstadvannet.

Følg Akersposten på Facebook