Akersposten

På denne dagen skulle man jobbe minst mulig

14. april, den første sommerdagen (foto: Sara Johannessen Meek / NTB). Innfelt: Geir Thomas Risåsen, konservator ved Norsk Folkemuseum (Foto: Stian Nybru, Norsk Folkemuseum).

14. april: Denne dagen var så viktig at den ble regnet som halv helligdag, og man skulle arbeide minst mulig

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

OSLO: – 14. april var for generasjoner en av nordmenns viktigste merkedager. Det har den vært helt siden senmiddelalderen. Det var dagen en kunne skifte arbeidsgiver. Det var dagen hvor en snudde primstaven og da var selvsagt hvordan været var den dagen, av stor betydning, sier Geir Thomas Risåsen, konservator ved Norsk Folkemuseum.

– Primstaven var en nordisk evighetskalender som har vært i bruk siden senmiddelalderen og til langt ut på 1800-tallet. Her var hverdager og høytidsdager avmerket med ulike tegn. Året er avmerket med en sommerside og en vinterside.

Den 14. april er avmerket med et tre eller en gren med løv fordi den regnes som første sommerdag.

– Dagen var så viktig at den ble regnet som halv helligdag, og man skulle arbeide minst mulig, sier Risåsen og legger til at på denne høytidsdagen spiste en sommergrøt – det vil som regel si rømmegrøt.

Den offisielle flyttedagen

– I gamle dager kunne en skifte jobb eller flytte to ganger i året – 14. april og 14. oktober, som er første vinterdag.

– Hvorfor bare de to dagene?

– Dette var lovbestemt gjennom kong Christian Vs norske lov av 1687. Det var kun de to dagene en kunne endre et arbeidsforhold. Som oftest flyttet en i den forbindelse. Dette var en måte å regulere samfunnet på.

Ønsket en å flytte, for eksempel fordi en ikke trivdes, måtte en vente til neste mulighet – et halvt år senere.

– Men en kunne heller ikke miste jobben. Den var garantert for et halvt år av gangen.

– Hvor lenge varte dette?

– Flyttedagen ble praktisert fram til 1900-tallet. Dette var med på å styre folks liv – først og fremst på bygdene.

Kong Christian Vs norske lov ble vedtatt 15. april i 1687 og trådte i kraft på Mikkelsdag 29. september i 1688. Loven inneholdt en rekke særbestemmelser og innrømmelser overfor norske økonomiske interesser og er forskjellig fra den danske loven.

Se på været

– En så viktig dag får selvsagt også betydning for det lange værvarselet.

– På hvilken måte?

– Da ble sommerens vær varslet.

Var det sol og stille, ble det en fin sommer. Var det regn og vind – ja, så gikk en en traurig sommer i møte.

– Snødde det denne dagen, kom det til å snø ni ganger til i løpet av våren.

Det finnes mange lokale værvarsler denne dagen. I Kvikne i Nord-Østerdalen sa en at hvis det var frost sommernatten, ble det nærmest uår, sier Geir Thomas Risåsen. Det er særlig det at 14. april var en halv helligdag, at det var den store flyttedagen og at det en måtte merke seg været denne dagen, som er det viktigste.

Landet rundt

Rundt om i landet har en ulike ting knyttet opp mot at sommerhalvåret nå begynner. Flere steder står ku og sau sentralt. For eksempel skulle en ikke spise kjøtt den dagen – heller ikke gjeterguttene. Gjorde de det, ville bjørn og ulv få makt over dyrene den sommeren.

Enkelte steder kunne en ikke arbeide med noe som gikk rundt. Skjedde det, ville ku og sau svirre rundt uten å kunne beite. En måtte heller ikke sy, fordi da gikk det mark i osten, og en måtte heller ikke koke søtost og ikke vaske.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Akersposten bruker cookies (informasjonskapsler) til å personalisere annonser og forbedre nettstedet. Ved å benytte nettstedet aksepterer du at vi kan sette cookies i din nettleser.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...