Akersposten

Oslo-folk meldte fra om 370 millioner i skjulte verdier

Divisjonsdirektør Marta Johanne Gjengedal.

I 2020 tok totalt 212 personer kontakt med Skatteetaten for å rapportere inn uoppførte inntekter og formuer gjennom ordningen frivillig retting.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

OSLO: Gjennom ordningen med frivillig retting kan du i ettertid melde fra om formue og inntekt som du ikke har oppgitt til Skatteetaten. De som får godkjent frivillig retting må betale skatten de skylder pluss renter, men slipper straff i form av tilleggsskatt og mulig politianmeldelse.

Det skriver Skatteetaten i en pressemelding.

I løpet av 2020 ble det ferdigbehandlet 304 saker som resulterte i en økning av skattbare inntekter på 164 millioner kroner og formuer på 4,1 milliarder kroner. I 2020 kom det inn 212 nye saker. I Oslo resulterte 84 ferdigbehandlede saker i en økning i skattbare inntekter på 24 millioner kroner og formuer på 346 millioner kroner.

– Størstedelen av sakene handler om økonomiske forhold i utlandet. At vi får mer informasjon fra andre land gjør det vanskeligere å skjule verdier i utlandet, sier divisjonsdirektør i Skatteetaten, Marta Johanne Gjengedal.

For å få godkjent frivillig retting må du gi opplysninger til Skatteetaten på eget initiativ med en fullstendig oversikt over alle verdier du eier. Du kankke melde fra etter at kontrolltiltak er iverksatt eller varslet om.

Skal føres i skattemeldingen

Over tid har det vært en endring i hvem som ber om frivillig retting. Tidligere har mange gjort det på grunn av risikoen for å bli oppdaget, at man har et ønske om å ta verdiene tilbake til Norge, eller fordi man ønsker å gjøre opp for seg slik at arvingene skal slippe å ta seg av problemet.

– Nå ser vi at det varierer mer hvem som ber om frivillig retting. Det kan være hvem som helst, men vi ser at det i større grad handler om at mange ikke kjenner til regelverket og melder fra når de oppdager at verdiene ikke bare er skattepliktige i det landet man har eiendom eller konto, sier Gjengedal.

Alle inntekter og formuer, som for eksempel bankinnskudd, eiendom og aksjeutbytte i andre land, skal opplyses om i skattemeldingen hvert år. Det betyr ikke at du risikerer å bli skattlagt dobbelt opp.

– Du har plikt til å opplyse om alle inntekter og formuer du har i alle land. Har du blitt skattlagt i utlandet, vil norsk skattelov og skatteavtaler med andre land sørge for at du ikke betaler skatten dobbelt opp, sier Gjengedal.

Større sjanse for at inntekter og formuer blir oppdaget

Siden 2007 har nesten 4000 personer kontaktet Skatteetaten for å ordne opp i skjulte økonomiske forhold. Totalsummen på innmeldte summer i forbindelse med frivillig retting er nå på over 80 milliarder kroner i formue og cirka tre milliarder i inntekt.

– At vi i 2017 innførte automatisk utveksling av opplysninger mellom skattemyndigheter i flere ulike land, og stor medieoppmerksomhet rundt lekkasjer som Panama Papers, førte nok til at ekstra mange rapporterte inn saker i 2017 og 2018, sier Gjengedal.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Akersposten bruker cookies (informasjonskapsler) til å personalisere annonser og forbedre nettstedet. Ved å benytte nettstedet aksepterer du at vi kan sette cookies i din nettleser.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...